Kjære kolleger

Mange av de forhold vi fokuserer på i Overlegen handler egentlig – eller også om at vi som kolleger ute i foretakene ser at det faglige ikke er styrende i mye av det som skjer av endring. Dette over-rasker og frustrerer, fordi vårt ståsted er at faget er det eneste som konsentrerer seg om sykdom, pasient og behandling og derfor er det som best ivaretar pasi-enten oppi endringen! Endringer burde dessuten først og fremst springe ut av forandringer begrunnet i faglige fram-skritt – man skulle tro det var det beste og kloke utgangspunkt for å forandre praksis og organisering.

Slik er det ikke. Det er heller ikke helt sikkert at det skal være slik – vi kan som cyclopen være enøyd og mangle både dybde- og vidsyn, såpass må vi innrømme. Gode eksempler på faglig drevne endringer er kirurgiske teknikker som endrer lange sykehusopphold til dagkirurgi og medisinsk behandling som overtar for kirurgiske teknikker ved magesårsbehandling. Medisinske framskritt har gjort diagnostikk og behandling lysår mer effektive og har vært en forutsetning for stadig kortere liggetider. Medisinske- og teknologiske framskritt ellers endrer forholdet mellom pasient og helse-vesen allerede, og vil gjøre det utenfor vår fantasi annerledes i framtiden; telemedisin allerede, behandlings-modaliteter basert på nanoteknologi og individuelle sensorer for overvåkning av behandlingseffekter i tiden som kommer. Poliklinisk kontroll – vil det overhodet være aktuelt? Selvsagt – vi vil alltid ha behov for å undersøke og personlig se de vi behandler – men i hvilken utstrekning er spørsmålet, både fordi det er mulig å utveksle informasjon på helt andre måter og fordi pasientene utvikler helt andre «bruker-forhold» til oss.

Eksempler på nye behandlings-muligheter er trombolyse(ectomi) ved hjerneslag – som allerede er på plass og bare vil følge samme sporet som PTC ved hjerteinfarkt. Slike medisinske framskritt lar seg ikke bremse (om noen nå skulle ønske det) og er en «Game-changer» både innen fagfelt og for hele måten man håndterer «slagpasienten» på. Skal alle innbyggere få det samme behandlingstilbudet, må mye forandres på overordnet plan.

Jeg tenker at bare disse og alt man ikke forutser av endringsbehov pga selve fagets utvikling og omveltninger av teknologisk art alene skulle skape nok kaos og utfordringer – for faget – i umiddelbar framtid om ikke også rene organisasjonsutspill som er økonomisk og politisk begrunnet skal komplisere bildet. Naturligvis lever vi i en virkelighet der annet enn fag er premissleverandører for endring, og politiske beslutninger er jo i utgangs-punktet ikke «tankeløse utspill», men nettopp også forsøk på å møte fram-tiden, vi er ikke alene om å tenke.

Men, vi er ikke der. Det er ingen overdrivelse å si at utgangspunktet for svært mye av det som skjer er økonomisk begrunnet (innstramninger) og «stor-politikk» (fusjoner). Fagligheten har helt åpenbart lidd i mange omorgani-seringer som er begrunnet i økt effektivitet og forsøk på å skape robuste organisasjoner. Faget, ved oss og andre profesjoner er selvsagt med, men uten avgjørende gjennomslag i det som skjer i svært mange foretak. Advarsler om konsekvenser og dårligere kvalitet møtes med at det selvsagt ikke skal skje og at tiltakene vil bli evaluert. Selv om man allerede HAR gjort dyrekjøpte erfaringer med fusjoner i våre nabo-land og fusjonslitteraturen ikke kan bekrefte fordelene ved store enheter, slår vi selvsagt sammen allerede store enheter… På foretaksnivå omorganise-res enheter som fungerer til noe som i beste fall om ganske lang tid vil finne tilbake til det samme funksjonsnivå.

Fagligheten angripes også ved tiltak som stjeler av den tiden vi har til pasi-entene. Legetid misbrukes ved et økende dokumentasjonskrav – og enda mer overtakelse av stadig flere merkantile funksjoner og rapporteringskrav. En test på dette er at i private helsetilbud tenker man at dyrekjøpt legetid selv-sagt ikke skal brukes på annet enn pasienter.

https://overlegen.digital/wp-admin/post.php?post=9890&action=edit#Kolleger opplever at fagligheten i økende grad er en nisse på lasset administrasjon og ledelse tar for gitt og ikke vil forholde seg til som en grunnlegg-ende premissleverandør. Faglighet burde jo når man tenker seg om være noe man var redd for å ødelegge? •