Legers arbeidstid og tidsbruk
Hvor mye leger jobber og hva legene bruker arbeidstiden til, får stadig oppmerksomhet i media,{1 2} fagforening {3 4} og forskning.{5-7}
Av Judith Rosta er seniorforsker ved LEFO-Legeforskningsinstituttet og Olaf G. Aasland er seniorforsker ved LEFO-Legeforskningsinstituttet og professor emeritus ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.
Legeforskningsinstituttet har unike data om legenes arbeid og helse. I Legepanelet har vi annethvert år siden 1994 fulgt et tilnærmet representativt utvalg på ca. 1 600 leger med (postale) spørreskjemaer. Dette gir oss mulighet til å se på utvikling og endringer over tid. Panelet er blitt supplert med yngre leger i 2000, 2008 og 2012 etter hvert som andre ble pensjonert.8
Nokså identiske spørsmål om tidsbruk er benyttet på alle spørretidspunkter, sist gang i 2014 hvor vi spurte slik: «I en gjennomsnittlig arbeidsuke, inkludert vakter og eventuelt bistilling(er), omtrent hvor mange timer bruker du på: (a) Pasientarbeid (all direkte kontakt med enkeltpasienter eller deres pårørende, inkludert telefoner etc.), (b) Møtevirksomhet (tverrfaglige teammøter, journalmøter, veiledningsmøter etc.), (c) Papirarbeid, telefoner, e-post, dataregistrering (journaler, attester, epikriser, annet dokumentasjonsarbeid), (d) Faglig oppdatering, (e) Annet og (f) Til sammen.»
Ukearbeidstid
En studie om norske sykehuslegers arbeidstid i perioden 1994-2012 viser at den gjennomsnittlige ukearbeidstiden holdt seg stabil for overleger (mellom 46-47 timer) og for leger i spesialisering (mellom 45-46 timer) – forskjellen er ikke statistisk signifikant. Mannlige leger (mellom 47-48 timer) anga signifikant høyere timeantall enn deres kvinnelige kolleger (mellom 43-45 timer) gjennom hele perioden, med unntak av i 2004. I 2012 var ukearbeidstiden noenlunde lik for ulike stillingskategorier: overleger, LIS- leger, fastleger, privatpraktiserende spesialister, leger i administrativ stilling og for fulltidsforskere.6
Direkte pasientkontakt
I en studie med data fra 2000 til 2008 så vi på hvor stor andel av fastlegenes arbeidstid som går med til direkte pasientkontakt. Vi fant at tidsbruk på direkte pasientarbeid var uendret gjennom perioden, og utgjorde ca. 70 % av den totale ukearbeidstiden.5
I motsetning til tallene for fastlegene viser de foreløpige analysene av direkte pasientarbeidstid for sykehuslegene en nedgang, fra 59 % i 1994 til 47 % i 2010.4 For ulike stillingstyper ved sykehusene har andelen direkte pasient- tid gått ned i perioden 2000-2010, for legeledere fra 46 % til 35 %, for overleger fra 54 % til 46 % og for LIS-leger fra 57 % til 47 %.9
Disse resultatene må tolkes med forsiktighet. Det dreier seg om gjennomsnittstall for store grupper, som ikke fanger opp lokale variasjoner mellom jobbtyper eller helseforetak. Vi arbeider nå med å inkludere data fra 2014, og vil sannsynligvis publisere en artikkel som beskriver endringene i pasientarbeidstid mellom 1994 og 2014 i løpet av året. •
Litteratur:
- Amundsen I, Helgesen K. Leger på papiret. VG, 12. August 2013.
- Hafstad A, Stenseng S, Moe I. Bare halve tiden til pasientene. Aftenposten, 8. Februar 2008.
- DNLF. Statusrapport: Rom for faglighet – til pasientens beste! Oslo: Den norske legeforening, 2005.
- DNLF. Statusrapport: Med kvalitet som ledestjerne – Balanserte mål gir god kurs. Oslo: Den norske legeforening, 2011.
- Aasland OG, Rosta J. Fastlegenes arbeidstid 2000-08. Tidsskrift for den norske legeforening 2011;131(11):1076-80.
- Rosta J, Aasland OG. Weekly working hours for Norwegian hospital doctors since 1994 with special attention to postgraduate training, work–home balance and the European Working Time Directive: a panel study. BMJ Open 2014;4(10).
- Rosta J, Aasland OG. Work hours and self rated health of hospital doctors in Norway and Germany. A comparative study on national samples. BMC Health Services Research 2011;11:40.
- LEFO-Legeforskningsinstituttet. www.legeforsk.org.
- Aasland OG, Rosta J. Hvordan har overlegene det? Overlegen 2011;1:47-55.