«Men faget kan de ikke ta fra oss» – et trøstende omkvede blant frustrerte klinikere når man beklager seg over prosesser, omorganisering, NPM og dokumentasjonspress. Så fikk vi invitasjon til «Minimetodevurdering» innen vår spesialitet, hvilket innebar fremmøte og presentasjon av en spesifikk prosedyre – for administrasjon og ledelse slik vi oppfattet det. Dermed var ikke lenger faget vårt alene -lenger, vi måtte få våre faglige vurderinger approbert av systemet – eller vi så ihvertfall konturene av en slik utvikling.
Denne framstillingen er satt en smule på spissen, men det vekket interessen for et nytt fenomen – et NPM i faget?
Kjell Magne Tveit, Professor og fagdirektør ved OUS er invitert til å redegjøre for fenomenet og vi mener det er interessant for våre lesere. Det vil vel først og fremst være begrunnet ved særlige ressurskrevende nye metoder og rasjonalet for dette er ikke vanskelig å følge. Men ned på hvilket detaljnivå i vår daglige virksomhet? Fagutviklingen er en evolusjonær prosess som avhengig av svært mange forhold gradvis medfører metodeendringer over tid. Skal vi nå også godkjenne dette i en særskilt instans i diskurs med bl a økonomer?
Som sagt er det ikke vanskelig å følge intensjon og begrunnelse – vi har nok ikke ressurser til alle gode tiltak og dårlig funderte metoder bør ikke ha noen plass i armamentariet. Likevel, er ikke dette en slags byråkratisering av fagutviklingen – alle gode intensjoner til tross? Vil det drosle mer enn det gavner fagutvikling og pasientsikkerhet? Spørsmålet reises – men bli kjent med både metodevurderinger på nasjonalt og lokalt nivå.
Arild Egge, red
Metodevurderinger i sykehus
Nye metoder innen svært ulike fagområder er vurdert: bronkial termoplastikk ved astma, peroperativ vurdering av reseksjonsrender ved brystbevarende kirurgi, elektrokjemoterapi ved svulster i hud, bruk av vektdyner og ECMO ved hjertestans.
Av Kjell Magne Tveit, Fagdirektør, professor Medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus
Nye metoder innføres i helsetjenesten basert på ny kunnskap og erfaringer. For å sikre en ryddig prosess både faglig og ressursmessig må vi vurdere om det før innføring av en ny metode skal gjøres en formell metodevurdering. Det vil også være et spørsmål om prosedyrer og behandling som i dag tilbys i våre sykehus bør fases ut pga. manglende nytte eller fordi en ny behandling eller prosedyre er kommet til.
Metodevurderinger fokuserer på nytteverdi av en metode vurdert ut fra påvist effekt og sikkerhet dokumentert i viten- skapelige studier. Litteraturgrunnlaget for vurderingene settes opp og vurderes. I tillegg gjøres vurdering av kostnader knyttet til metoden og av kost-nytteforholdet.
Metodevurderinger er omtalt på Helsedirektoratets nettsider (Nyemetoder.no). Det er etablert et Nasjonalt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Mest kjent er de Nasjonale metodevurderinger, som enten gjøres som fullstendige eller hurtige metodevurderinger, der Legemiddelverket eller Kunnskapssenteret er sentrale i vurderingen. Beslutninger tas av Beslutningsforum, som består av direktørene ved de regionale helseforetak. Alle vurderinger av medikamenter skal gjøres nasjonalt. Det samme gjelder vurdering av metoder for nasjonal bruk med store ressursmessige konsekvenser.
Imidlertid gjøres også Mini-metodevurderinger lokalt, ved de enkelte helseforetak. Mini-metodevurderinger er en forenklet prosess for kunnskapsbaserte beslutninger om utstyr og prosedyrerelatert diagnostikk og behandling. Det gjøres vurdering av effekt, sikkerhet, kostnader, etikk og organisatoriske aspekter. Metodevurderingene kan også representere en vurdering av etablert praksis. Vurderingene bidrar til fagutvikling, pasientsikkerhet og innovasjon i sykehuset.
Ved Oslo universitetssykehus (OUS) har vi de siste to år etablert et system for metodevurderinger. OUS har også fått tildelt en regional kompetansetjeneste for metodevurdering i Helse Sør-Øst. Sykehuset har etablert et sekretariat som koordinerer saksbehandling knyttet til «Råd for metodevurdering». Dette rådet er sammensatt av forskningskompetente klinikere oppnevnt av de respektive klinikkledere samt bibliotekarer, økonomer, relevante stabsenheter og enhet for medisinsk teknologi. Rådet behandler innmeldte saker, følger opp saker under vurdering og behandler ferdige mini-metodevurderinger fra eget og andre HF. Litteratursøket gjennomføres av Medisinsk bibliotek, de faglige vurderinger og vurderinger av vitenskapelig dokumentasjon gjøres av sykehusets fagpersoner og de økonomiske vurderinger gjøres av sykehusets økonomer. Det innhentes også en fagfellevurdering fra annet HF før beslutning tas. Råd for metodevurdering har ikke besluttende myndighet, og anbefalingene fra rådet går derfor til beslutning på relevant linjeledernivå i sykehuset.
Så langt er 16 metodevurderinger gjennomført ved Oslo universitetssykehus og mange er i prosess. Nye metoder innen svært ulike fagområder er vurdert. Noen eksempler på vurderinger som viser bredden i arbeidet: bronkial termo- plastikk ved astma, peroperativ vurdering av reseksjonsrender ved brystbevarende kirurgi, elektrokjemoterapi ved svulster i hud, bruk av vektdyner og ECMO ved hjertestans. Alle minimetodevurderinger publiseres på Kunnskapssenterets nettside.
Vårt inntrykk er at systemet for minimetodevurderinger i økende grad blir kjent og benyttet i sykehuset. Målet er at nye metoder ikke tas i bruk før de har gjennomgått nasjonale eller lokale metodevurderinger. •
