VARSKO

Varsling førte til personalsak

Forsvarlig drift, hva er det?

Dette spørsmålet har vi stilt oss i flere år på medisinsk avdeling på Gjøvik i for­bindelse med gjentatte økonomiske innstramninger de siste 7-8 årene. Vi har blitt pålagt stadig flere kutt i antall senger og pleiere, samtidig som aktiviteten øker med flere innleggelser, mer kompliserte pasienter, mer poliklinikk og flere myndighetskrav.

Innlegg av Even Reinertsen, seksjonsoverlege, medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet divisjon Gjøvik

To avdelingssjefer før meg har sagt fra om at pålagte kutt ikke er for­enelig med en drift de kan ta ansvar for, de har ikke blitt hørt og har valgt å si opp. Det har ikke gjort direktørene urolige.

Jeg ble beordret til å være avdelingsoverlege etter begge oppsigelsene, sist i mai 2013. Avdelingen fikk i gang arbeid med systematisk kvalitesforbedring og internkontroll og det skapte engasjement i avdelingen. Det var ingen kvalifiserte søkere til avdelingsoverlege jobben. Med klar støtte fra legegruppa og etter forsikring fra daværende direktør om at avdelingen skulle få litt ressurser til kvalitetsarbeid og noen prosent stilling til assisterende avd­elingsoverlege, valgte jeg etter seks måneder å søke avdelingssjef / avd­elingsoverlege stillingen.

2014 startet bra. Vi fikk gjennomført flere forbedringer: Oversikt over og mer ambisiøs håndtering av uønskete hendelser og pasientklager, legegruppa jobbet vedvarende med melde- og åpenhetskultur og vi videreutviklet kvalitetsprosjekt med overlege til stede i akuttmottaket. Vi fikk bedre møtestruktur, oversiktlig månedsrapport og tydeligere seksjonsoverlegeansvar. Vi rekrutterte flere unge overleger og doblet overlegebemanning i helger (nesten uten økte kostnader). Det var 5-10% økning i poliklinikkaktivitet, strålebehandling av prostatakreft startet opp til tross for at avdelingen har for få leger i hematologi og onkologi.

Budsjettarbeidet for 2015 og den økonomiske langtidsplanen 2015-18 for Sykehuset Innlandet og for divisjon Gjøvik innebærer store og økende inn­- stramninger. Med avdelingens historie og utvikling som innebærer økende antall innleggelser og oppgaver, var det vanskelig å se hvordan disse store økonomiske kutt kunne gjennomføres forsvarlig.

Dette var bakteppet ved skifte av divisjonsdirektør i januar 2015. Det meste har siden dreid seg om ned­skjæringer og budsjettkontroll i ­møtene med ledelsen. Medisinsk avdeling har i 2015 bidratt med over 7 millioner kroner ii budsjettiltak, mye i form av økt aktivitet. Samtidig har vi standhaftig og tydelig argumenter mot ytterligere kutt i personell og senger. Da divisjonsdirektøren i mai påla oss kutt av personell og senger, så jeg meg tvunget til følgende interne varsling etter Helsepersonelloven §§ 16 og 17:

Etter dette har følgende skjedd:

  • Sykehuset Innlandet avviste saken som en varsling. Administrerende direktør og styret sendte den tilbake til divisjonsdirektøren som ga avd­elingen beskjed om å gjennomføre nedskjæringene. Jeg motsatte meg det, og sendte varslingen til Fylkesmannen.
  • 2 dager senere ble jeg innkalt til ­direktøren, et møte der jeg kunne ta med en tillitsperson. Det viste seg å være en personalsak med muntlig advarsel til meg med målsetning om at jeg måtte «endre lederadferd», formulert i et dokument på 5 sider, oppsummert i 5 punkter. Alle punkt­ene og klagene på min lederadferd er knyttet til møter og mail og min måte å argumentere på for at kutt i stillinger på avdelingen vil føre til uakseptabel fare for uforsvarlig drift. Som avdel­ingsoverlege kunne jeg ikke kan ta ansvar for det. En aksept av disse kravene til lederadferd ville føre til knebling av meg som fagperson og til absolutt budsjettdisiplin. Det var uaktuelt.
  • Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke endret lederadferd, ville det få konsek­venser for mitt arbeidsforhold, og jeg ville ikke få tilbud om å fortsette i min tidligere jobb som overlege på avdelingen. Etter en dags betenkningstid ga direktøren meg tilbud om å gå tilbake til jobben som infeksjonsmedisiner, hvis jeg sa opp stillingen som avdelingssjef / avdel­ingsoverlege. Det viste seg at jeg kunne gå på dagen, og jeg sa opp fra 1. juli.
  • Divisjonsdirektør gikk ut i avisen og hevdet at jeg sa opp frivillig uten noen form for press. Administrerende­ ­direktør støtter dette i avisen, og hevder at det ikke er kobling mellom varslingen og personalsaken. Han sier han har vært løpende orientert om saken.
  • Jeg jobber nå som kliniker, er seksjonsoverlege på medisinsk avdeling med ansvar for intensiv. Jeg aksept­erte aldri premissene for personal­saken, og har ikke behov for at den er taushetsbelagt. Administrerende direktør er etter mye mediaoppmerksomhet presset til å ta opp varslingen «.. og omstendighetene rundt denne, herunder hvordan saken følges opp» på nytt i styremøte 3. september. Dersom styret ber om detaljene i personalsaken, vil styreleder lukke møtet. Dette til tross for at jeg har bedt om at styremøte er åpent under dette punktet og samtykker til at offentligheten skal få innsyn i denne personal­- saken. Jeg oppfatter styreleders bruk av taushetsplikten i personalsaken som maktmiddel for å mistenkeliggjøre meg og svekke min troverdighet i denne saken.
  • Sykehuset går i økonomisk underskudd hittil i år, og det ser ut til at presset på avdelingen for å kutte kostnader øker. Til nå er det ingen tegn på at de involverte direktører er bekymret for pasientene. Og de viser ingen evne eller vilje til selvkritikk.

Konklusjon:

Dette er et eksempel på hvordan ­økonomisk kontroll og budsjettdisiplin overkjører faglige argumenter i Sykehuset Innlandet. Når det ropes faglig varsko blir det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til helselovgivingen, det virker nesten som om den er ukjent. Helseforetaket har ikke klare prosedyrer for hvordan de behandler en varsling på faglig grunnlag. Lederkulturen i helseforetaket fremelsker og vektlegger lojalitet i linja i en grad som kan være farlig for pasientene. Da jeg som faglig ansvarlig sa tydelig fra på vegne av et samlet fagmiljø, fikk jeg represalier. Foretaket har ­statuert et eksempel som kan bidra til å kneble fagpersoner. Det gjør det vanskelig å være legeleder og det blir farligere å være pasient. Dette kan vi ikke tolerere. •

VARSLING

Pålagte kutt i sykepleierstillinger og senger på medisinsk avdeling i 2015 vil føre til uakseptabel fare for pasientsikkerhet og uforsvarlig drift.

Gjøvik, 20. mai 2015

Til divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet (SI) – divisjon Gjøvik

Ledermøtet i SI divisjon Gjøvik besluttet 6.5.15 endelig budsjett for 2015. Det innebar budsjettiltak for 17,5 millioner kroner. Ved å jobbe med om­stillinger og systematiske kvalitetsforbedringer har medisinsk avdeling bidratt i budsjettarbeidet med å legge inn økt aktivitet på poliklinikkene, vi planlegger å øke antall innleggelser i 2015 (Vedlegg 1) og vi er presset til å redusere legetimer. Til sammen er Medisinsk avdeling pålagt å bidra med tiltak for mellom 6 og 7 millioner kroner i budsjettet for i år. Det medfører økt risiko og kan gå ut over sikkerheten og kvaliteten på pasient­behandlingen og økt belastning på personalet.

I endelig budsjett for divisjonen ble vi i tillegg pålagt av divisjonsdirektør å kutte 4 pleiestillinger som tilsvarer 4 senger. Divisjonsdirektøren ­begrunner dette med at kommunene i større grad må ta sitt ansvar for utskrivningsklare pasienter og bruk av kommunale akutte døgnplasser (KAD). I tillegg mener hun beleggsprosenten på avdelingen kan økes. Kutt av 4 stillinger er beregnet til å gi en innsparing på 1,6 millioner ­kroner i 2015 og 3,2 millioner kroner i 2016.

Dette kan avdelingen i den nåværende situasjon ikke akseptere. Det skjer mot avdelingssjef / avdelingsoverleges vedvarende og klare faglige råd fordi det vil kunne føre til uakseptabel fare for pasientene og uforsvarlig drift i utsatte perioder. Først når de planlagte tiltak i kommunene viser at de virker og vår beleggsprosent over tid går ned, kan vi vurdere nedtak av senger og pleiere. Beleggsprosenten på avdelingen har vært økende og var 97 % i snitt de tre første månedene i 2015. Jeg er svært bekymret for hva som skjer hvis tiltaket gjennomføres, og kan ikke se hvordan jeg – eller noen annen, kan ta faglig ansvar for driften. Hvem kan da ha det faglige ansvaret? I dagens situasjon vil et slikt tiltak etter min vurdering stride mot Helsepersonellovens § 16. Og med bakgrunn i § 17 i samme lov ser jeg det som min plikt å varsle om dette forholdet fordi det kan medføre fare for pasienter. Det overlates til ledelsen og styret i SI å sende dette videre til Helsetilsynet hvis tiltaket gjennomføres.

Hele varslingen med begrunnelser er på i alt 5 sider og med 4 vedlegg og er nå offentlig (ref). Den ble sendt til divisjonsdirektør med klar intensjon om at administrerende direktør og styret skulle få den i tide til Styremøte i Sykehuset Innlandet 28.5.15 der budsjettet på Gjøvik skulle behandles spesielt.

Utdrag fra Helsepersonelloven:

§ 16. Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester

Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. I kommentarene til loven pkt. 3.1 står: «Bestemmelsen sier at virksomheten må innrettes slik at helsepersonell kan opptre forsvarlig og i samsvar med andre lovpålagte krav. Helsepersonell skal heller ikke være forpliktet til å rette seg etter uforsvarlige instrukser fra arbeidsgiver eller andre som er begrunnet i økonomiske og ikke-faglig hensyn.»

§ 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter

Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Ref.

Om Gjøvik medisinsk avdeling 2015:

  • 82 senger og intensiv med 0-8 pasienter.
  • Over 50 leger.
  • Over 150 sykepleiere, mange med spesialkompetanse.
  • Budsjett på drøyt 235 millioner kroner.
  • Betjener en befolkning på over 100 000. Har alle 8 subspesialiteter og grenutdanning i 7 av dem.
  • Godkjent gruppe I utdanning i generell indremedisin, mange publikasjoner utgår fra forskere knyttet til avdelingen.
  • Ansvar for stor onkologisk virksomhet og godkjent 2,5 år utdanning i onkologi.
  • Områdefunksjon i hematologi og strålebehandling.