Jeg hadde på Vårkurset gleden av å snakke om Pasientsikkerhetskultur/ arbeidsmiljø – to sider av samme sak. God ledelse og involvering gjør en forskjell – alltid til det bedre, er min erfaring. Ikke minst gjelder det i pasientsikkerhetsarbeidet. Ledelse danner rammen for hvordan vi samhandler og får til resultater. Involverende ledelse gir tillit og trygghet på arbeidsplassen – også fordi ledelsen blir bedre kjent med den enkelte medarbeider og egen virksomhet. Tilstedeværelse og evne til innlevelse er viktig i ethvert lederskap. I de år jeg har vært generalsekretær i Legeforeningen har jeg ofte møtt team av stolte kolleger som engasjert for­teller om arbeidet sitt. Tilhørighet og eierskap til jobben trer tydelig fram. Det er like hyggelig og lærerikt hver gang. Jeg har mange ganger reflektert rundt den energien og kraften som ligger i et team som kjenner det slik. Tenk hva det kunne ha utløst hvis det var gjennomgående i hele organisasjonen.

Begge foto: Jon Helle

Når jobben oppleves slik går det igjen at ledelsen viser respekt og tillit, verdsetter og anerkjenner den jobben som gjøres. Samtidig er ledelsen seg bevisst betydningen av god tilrette­legging, og ikke bare styring. Det ­bygger en selvstendighet til å gjøre en bra jobb og en evne til å prestere mer. Å føle seg verdsatt og anerkjent er viktig. Men det er ikke alltid slik, dessverre. Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen, som ble gjennomført i 2014 i norske helseforetak og sykehus, viser at det er stort rom for forbedring av pasientsikkerhetskulturen. Minst 44 prosent av behandlingsenhetene rapporterte om et klima som kan medføre økt risiko for pasientskader. Mange medarbeidere i helsetjenesten opplever at det er vanskelig å snakke åpent om feil og uheldige hendelser. For mange opplever at ingenting blir gjort når man sier fra om sin bekymring. Variasjonene i pasientsikkerhetskulturen er store innenfor samme helseforetak og mellom helseforetak. Statsråd Bent Høie har da også i oppdragsdokumentet til helseregionene tydeliggjort at Helse, miljø og sikkerhet er en integrert del av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. Vi greier ikke å bygge pasientens helsetjeneste hvis ingen tør ta opp forhold som går ut over pasienten, sa Bent Høie i et intervju 31. mars. Denne uttalelsen kom etter en serie oppslag i media vinteren 2016 om fryktkultur og manglende åpenhet i mange sykehus. Det å gjøre feil og så lære av feilen, er viktig for å unngå at samme feil skjer på nytt. Det krever et arbeidsmiljø hvor det er lett å snakke åpent om feil og uheldige hendelser, uten at det jaktes på syndebukker. Samtidig med at det gis støtte fra eget team til å prioritere trygg pasientbehandling. Ledelsen må sørge for at ansattes ytringer blir tatt på alvor. Arbeidsmiljøspørsmål må være høyt oppe på ledelsens agenda. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen (I Trygge Hender 24-7) understreker også betydningen av god ledelse og godt arbeidsmiljø. Det er faktisk en sammenheng mellom entusiasme og engasjement i jobben og god pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingen.

Sammenhengen mellom arbeids­miljø, HMS og pasientsikkerhetskultur skal nå kartlegges i en ny samordnet nasjonal undersøkelse i 2017. Det er bra. Men det aller viktigste nå er at arbeidsmiljø blir sett på som en avgjør­ende suksessfaktor for god sykehusdrift. Det er viktig å forstå at det er en sammenhengen mellom arbeidsglede og motivasjon. Alle ledernivåer i helsetjenesten bør etterspørre ledelsens engasjement for arbeidsmiljøet gjennom hele virksomheten, også fra styrene. Toppledelsen har ansvaret for å få disse hjulene i gang. De gode svarene får man ved at tillitsvalgte også involveres og blir tatt med på råd og prioriteringer. Ledelse dreier seg om å gjøre hverandre gode. Det får vi til hvis det er gjensidig respekt og tillit. Slik bygges pasientens helsetjeneste. •