Kjære kolleger

Denne utgaven som ellers handler om erfaringene med endelt ledelse, måtte også bli preget av streiken. Man kan alltid spørre om streik er et akseptabelt virkemiddel slik det rammer tredje part – særlig i sykehusene. Det sitter alltid langt inne å la det komme så langt og det går da også tiår mellom hver gang vi kommer i denne situa­sjonen. Begrunnelsen for å bryte forhandlinger, stå på sitt i megling og velge arbeidsnedleggelse, krever en særdeles god begrunnelse for å ­motivere medlemmene og legitimere aksjonen i opinionen.

Årets forhandlinger handler ikke om penger – selv om Spekter beregnende nok framstiller det slik. Å få rettet oppmerksomheten mot det prinsipielle har vært Legeforen­ingens strategi. ­Raseringen av et avtalev­erk alle i norsk arbeidsliv tar for gitt – etter 100 år – det er det dette handler om. Bort fra kollektive avtaler – kom heller til HR og få deg «en plan for livet», eller i hvert fall for det neste året, med 3 revisjonstidspunkter i ­perioden. Da kan vi sammen finne ut en måte du kan jobbe inn alt framtidig fravær på. Den enkelte ansatte i en lett asymmetrisk situasjon med HR på den andre siden av bordet. Det kan vel ikke være så vanskelig å planlegge ferien, bestemme kurs og permisjon for et år framover. Og, dersom du er usikker på om avdel­ingens planer omfatter deg også i fremtiden, er jo den beste måten å sikre det på – å yte litt ved kontraktsinngåelsen?

Arbeidsgiver ønsker å disponere (over)tiden din – forståelig nok – vi kan også ta på de brillene. Det er billig­ere å dekke vaktarbeidet og også framstå som moderne med «utvidet åpningstid», disponering av ressurser (et annet ord for lege) i harmoni med svingninger i driften– uten at det koster noe på den måten. Det er imidlertid mange andre kostnader ved dette enn de rent økonomiske som de senere årenes erfaringer med moderne sykehusledelse gjør at vi vet ikke blir ­forstått. Hvorfor kan vi ikke bare ­organisere oss som alle andre turnusarbeidere, rapportere til hverandre og gi slipp på ideen om ha kolleger tilgjengelige på dagtid?

Hva skal HR legge til grunn for sin planlegging – som ikke har den fjerneste anelse om hva de enkelte avdelinger driver med – annet enn at de kan sørge for å smøre oss tynt utover og se til at vaktene er dekket på billigste måte? De har ikke det minste grunnlag for å bedømme om nødvendig kompetanse er på plass for driften.

Streiken er ikke over når «Overlegen» går i trykken, men kan være det når dere leser dette. Den har minnet oss på hvor høyt vi skal verdsette den tilliten som tradisjonelt eksisterer mellom partene i arbeidslivet – den norske modellen. Den kan ikke tas for gitt og Spekter har lært oss det ved å nytolke avtaleverket. Slikt kan bare møtes med forente krefter – Akademikerne har stått sammen fordi det er opplagt aktuelt for mange andre enn legene i tiden som kommer. Hele arbeidslivet er i endring med press på lønninger og arbeidsbetingelser – sammen kan man kanskje bremse dette, alene ikke. •