Hva gjør du? Pasientsikkerhet er å identifisere og redusere risiko for uønskede hendelser gjennom dialog og tiltak. Det er avhengig av et verdiforankret systematisk samarbeid mellom ledere og ansatte. Samarbeidet gjenspeiles i rutiner, møteagendaer, holdninger, kompetanse, prioriteringer og handlingsmønstre. Hvordan en leder reagerer på en uønsket hendelse reflekterer stedets kultur for pasient­sikkerhet. Medarbeidernes opplevelser av om de får støtte for å prioritere trygg pasientbehandling og om det er lett å snakke om risiko for uønskede hendelser gjenspeiler i hvilken grad kulturen er god eller dårlig. Medar­beidernes opplevelse kan måles med validerte spørreskjema som kartlegger sikkerhetsklima og teamarbeidsklima[1]. Resultatene måles per organisatoriske enhet (sengepost, poliklinikk, osv.) og er assosiert med risiko for uønskede hendelser [2-5]. Større risiko antas å foreligge i enheter der færre enn 60 % av medarbeiderne rapporterer godt sikkerhetsklima eller teamarbeids­klima[6]. Resultatene kan brukes som utgangspunkt for lokal diskusjon om sikkerhetskulturen, og gi overordnet ledelse et pekepinn på hvor i organisasjonen det er behov for tiltak for å styrke sikkerhetskulturen. Ber du pasientens lege om å snakke med pårørende? Mange ledere har mer positive opplevelser om sikkerhetsklima enn deres underordnede [7-9]. Det er grunn til å anta at ledere med signifikant mer positive oppfatninger lettere bidrar til at informasjon om risiko i pasientbehandlingen filtreres ved ­rapportering til overordnet ledelse. Det er derfor et poeng at ledere på alle nivå skaffer seg førstehåndskunnskap om risiko i pasientbehandlingen blant annet gjennom dialog med helsepersonell og pasienter. Direkte dialog om risiko i pasientbehandlingen mellom toppledere og helsepersonell fungerer som en sikkerhetsventil som kan ut­ligne forskjell i oppfatninger og perspektiv mellom ledere og ansatte, og forbedre sikkerhetskulturen. Et tiltak som legger til rette for direkte dialog er pasientsikkerhetsvisitter[10]. Ved en pasientsikkerhetsvisitt besøker administrerende direktør en sengepost, poliklinikk eller akuttmottak, og ber de som jobber der fortelle om risiko de opplever i pasientbehandlingen. Eksempler på spørsmål som anbefales stilt er; Hva var siste uønskede hendelse i denne enheten? Hva tror du neste uønskede hendelse vil være? Hva er din største bekymring for sikkerhet i pasientbehandlingen? Hvordan kan jeg bidra til å redusere risiko? Eller ber du avdelingssykepleier invitere til et møte på ditt kontor med pårørende, og hvis mulig pasienten selv, og pasientens lege? En troverdig beklagelse kan bidra til at de skadelidte lettere bearbeider og forsoner seg med hendelsen. Dialog med pasienter og pårørende gir ledelsen mulighet til å beklage hendelsen og omstendighetene som bidro til at den skjedde[11]. Omsorg og støtte fra ledelsen må også rette seg mot involvert helsepersonell. Hvordan lar du involvert helse­personell gi innspill til forbedret sikkerhet? I tillegg til medfølelse, er det viktig at involvert helsepersonell gis mulighet til full deltakelse i undersøkelser av hendelsen og mulighet til å foreslå tiltak for å forebygge framtidige liknende hendelser. Administrerende direktør bør være direkte involvert i analyseprosessen for å kunne gi støtte, og bidra til en tilstrekkelig grundig og balansert årsaks analyse. Metoden «fem hvorfor» (hvor spørsmålet «hvorfor» stilles minst fem ganger) kan bidra til at grunnleggende årsaker til hendelsen blir belyst. Overordnede prioriteringer og hvordan de har på­virket omstendighetene for hendelsen er viktig å få med. Ved at leder viser sårbarhet og er åpen om egne feil kan det være lettere for ansatte å være åpne om forhold som bidro til hendelsen. Målet er å skape konsensus om hvilke endrings tiltak som bør prioriteres for å hindre at hendelsen skjer igjen.