Med den tittelen fikk vi altså bekreftet at selv om journalistene regnes som større, befinner i alle fall vi, som medisinere, oss nærmere jorden, og det er jo noe. Og at vi til tider blir sett på som små grønne vesener, ingen forstår seg på, er det jo heller ingen tvil om. I sin åpningstale, plasserte helseminister Bent Høie politikerne på Pluto, og med tanke på at det er en dvergplanet utenfor solsystemet, trengs det vel ingen nærmere forklaring på forholdene der. Men man skal ha i mente, at en gang var de en del av oss, og man skal ikke se bort i fra at de kan bli det igjen. Høie rettet en liten pekefinger til journalistene som han mener har en dekning av blant annet rusavhengige i Norge som er for smal. Han sa at det ofte blir pekt på tungt rusmisbruk som heroin, mens den store gruppen av alkoholmisbrukere, ikke like ofte får spalteplass. Høie poengterte også at åpenhet i sykehusene og rom for varsling er et lederansvar å sørge for, og noe han systematisk tar opp med de som leder helsetjenesten. Dessverre ser jo vi, ut fra enkelte av våre medlemmer, at dette allikevel ikke når frem. Han ba alle huske at legenes lojalitet må ligge hos pasienten, ikke hos ­administrerende – eller økonomi­direktører. Helseministeren savnet også dedikerte helsejournalister som det var flere av før. Det ville være en fordel om mediehusene prioriterte dette. Utfra pauseprat, var nok også dette noe journalistene ville foretrukket, men mediehusene er rammet av det samme som andre deler av det norske samfunn, effektivisering og nedbe­manning, hvor tidligere flere fulle etasjer med medarbeidere er blitt til en brøkdel av en.

Vår egen redaktør, Arild Egge, ­deltok i debatten om negativ omtale av leger i pressen, klagesaker og hvordan dette påvirker enkeltpersonene bak navnene og hendelsene. I løpet av ­debatten sa Egge noe til ettertanke, nemlig at tillitsforholdet mellom befolkningen og helsetjenesten de er avhengig av, kan bli ødelagt av omtrentlig realitet. Det var godt sagt. Er sosiale medier egnet for debatt? Wasim Zahid, ofte omtalt som «Twitter- legen» gjorde greie for hvordan han bruker sosiale medier i sitt virke som lege, forsker og skribent. Han sier klart, at hvem du er, har en god del å si for å kunne innlede til debatt i media. Selvsagt har også innholdet betydning. Panelet var enige om at Facebook var en bedre plass å debattere enn Twitter. Twitter har begrenset antall tegn som fører til at man må spisse formulering­ene. Det kan være bra, med det kan også føre til misforståelser som må oppklares i ettertid. Pressens faglige utvalg (PFU) behandlet 406 klagesaker i fjor og avga uttalelser i 142 av disse. Har PFU for mye makt? Klarer de å være objektive i sin vurdering av saker skrevet av «sine egne»? Flere saker blir stanset/forenklet før de kommer inn for behandling i PFU som består av 7 medlemmer. For å minimere antall klagesaker mente journalistene at redaktørene bør kreve at legene blir fritatt taushetsplikten før en pasients sak blir trykket. Dette for at legen skal få mulighet til å forklare og/eller forsvare seg. Og hvis man som lege tar kontakt med journalisten, og journalisten ikke vil prate med deg, kan redaktøren kontaktes. Rettelser og beklagelser skal kreves om feilinformasjon er trykket. Lege Margit Steinholt problematiserte at fremdeles så ser man at medier dømt i norsk rett samt henlagte saker i Helsetilsynet, henviser til at de ble frifunnet i PFU. Så kanskje de har uhensikts­messig mye makt likevel?

Kvakksalveri og konservativ skolemedisin:

Dommerud – Journalister kan ikke skrive på samme måten nå som for 30 år siden, umulig å skrive om f.eks. askeavkok nå uten kritiske spørsmål.

Oslo legeforening inviterte til «Åpent debatt-møte – Helsedebatten – ser vi hele bildet?» Litteraturhuset var tettpakket med interesserte og engasjerte samfunnsborgere. Her ­diskuterte man makt i helsetjenesten. Er det pasientorganisasjonene, journalistene, legene, politik­erne eller direktoratene som dikterer i hvilken retning helsetjenesten skal gå? Hvorfor ble ikke de fire RHF- direktør­ene som forvalter helsekronene, nevnt med et eneste ord i denne sammenheng? Jørgen Skavland og Bernt Rognlien var enige om at de i de fleste spørsmål var uenige. Aftenspostens Tine Dommerud på sin side mente at det ikke var journalistene som skapte denne debatten mellom skolemedisin og alternative behandlingsmetoder, men at de ulike meningene allerede ligger der. Skavlan var særlig klar på, at hva de voksne gjør er en ting, men at de må la være å sykeliggjøre sine barn.

Etikk under lupen

Forsamlingen var klar på at de ikke ville publisert bilder i alle type saker.

Kjersti Toppe (Sp) og journalist Ina Gundersen har personlig opplevd at noen av deres kontakter mer eller mindre frivillig har sluttet i helseforetakene. Sykehusdirektør Bjørn Erikstein i OUS var klar på at slike situa- sjoner ikke bør oppstå, og at det bør være rom for å melde fra om kritikkverdige forhold i sykehusene uten at det skal få slike følger. Advokat Nyrud i Norsk journalistlag mener at Legeforeningen også har et samfunns­opp-drag og burde ta flere saker inn for retten. Her skal vi huske hva Høie sa: «Lojaliteten må ligge hos pasient­ene.» (Se lenkehenvisning – svar fra Dnlf.) Under diskusjonene om legeetikk, fikk vi presentert ulike senarioer. Det ble stemt for eller mot og det var ikke overraskende til dels delte meninger mellom leger og ­pressen om hvor vidt saken var egnet på trykk. Det skal sies at det i noen saker også var delt journalistene seg imellom. Kommunikasjonsavdelingene er ofte døren inn i sykehusene for pressen. Dette ser journalistene på som til tider litt problematisk, da tilgangen til kilder minimeres betraktelig. Under «På til­liten løs» ble det sagt at, kommunikasjonsavdelingen i de forskjellige helseforetak bør sees på som helsepersonell som skal fremme helse, ikke fremme omdømme av virksomheten. Lojali­teten må ligge hos pasientene. Sven Egil Omdal avsluttet på godt vis konferansen med noen tanker om leger, journalister og eventuelle ulik­heter. Vi kommer altså fra helt ulike planeter i solsystemet, og vi snakker ikke samme språk. Så til tross for enkelte likhetstrekk, er det allikevel noe usikkert om vi er i slekt. En slik konferanse er uansett et skritt i riktig retning. Og kanskje før solen brenner ut er vi alle samlet på Saturn. •