Stresshåndtering,
en lederoppgave

Stress er mer enn et moteord. I sykehus har mange ansatte stress-­relaterte plager fordi de opplever en ubalanse mellom krav og ressurser. Dette gjelder både ansatte og ledere. Men det er en lederoppgave å ta tak i problemet. Derfor ville Overlegeforeningen tilby legeledere et påfyll på temaet og inviterte til «miniseminar» i mai med den danske professoren Bobby Zachariae fra Aarhus. Her er noen inntrykk. Stress er en subjektiv opplevelse og vi er forskjellige; Det noen trives godt med, kan andre bli «utbrent» av. Men vi kjenner uansett hvordan passe mengder fysisk og psykisk stress kan bidra til bedre prestasjon, mens for mye reduserer yteevnen og blir helseskadelig. Det er god dokumentasjon for at stress over tid bl.a. kan gi psykisk utbrenthet («belastningsdepresjon»), hjerte-karsykdommer og infeksjonssykdommer. Og jo mer stresset man er, desto mindre er effekten av influensavaksine. Zachariae snakket mye om belastningsdepresjonen («burnout»). Risikofaktorene for denne finner vi i rikelig monn i sykehusene. For vi jobber med mennesker og har en hjelperolle. Vi møter krav om empati og omsorg. Det kan være vanskelig å forutsi resultatene av våre tiltak og handlinger, og vi løper alltid en risiko for «fiasko» med tiltakene våre. Vi opplever kanskje uklare forventninger, rolleusikkerhet og uklare grenser for ansvar. Og ­mange av oss er ganske så pliktoppfyllende. Utbrenthet har sammenheng med arbeidspress og opplevd kontroll, innflytelse og autonomi og rettferdighet. I disse konflikttider er det også interessant å vite at individualisering er mer stressfremkallende enn fellesskapsløsninger. Faktorer som beskytter mot stress er fellesskap og samarbeid, gjensidig respekt og tillit, og opplevd innflytelse og kontroll. Dette skorter det nok på en del steder. Derimot er vi heldige ved at opplevd meningsfullhet er beskyttende. Evne til å sette ord på følelser og uttrykke dem, samt ha en livsstil preget av god balanse mellom aktivering og avspenning virker positivt. Zachariae mente at lederoppgaven ikke handler om å fjerne stress, men å hjelpe medarbeiderne til å håndtere det. Ledelsens atferd er en sentral faktor. Det handler om å ta vare på hverandre. Man må ikke være falsk eller reklameaktig. «Stress-samtalen» er en viktig verktøy for lederen: Den skal avdekke problemer, utforske stress-symptomer og hva som er forsøkt, hva som har forhindret endring, finne uutnyttede ressurser, kartlegge motivasjon for endring, avdekke nye handlingsmuligheter. Han mente man skal søke å skape positiv endring, selv om man ikke kan løse problemet. Samtalen skal være prosessorientert, ikke resultatorientert. Man må akseptere begrensing­- ene og fokusere på mulighetene. Fokus på «skyld» er ikke produktivt, men heller fokusere på «medansvar» som er fremoverrettet. Zachariae delte ut et ni-siders skriv, «Redskaber til Stress-samtalen», som er konkrete råd til bruk i samtale med en som er rammet av stress, bl.a. spørsmål som bør stilles. Han delte også ut Maslach Burnout Inventory (MBI) som han karakteriserte som «klassikeren» blant instrumenter.