Helseturister tar med seg hjem bakterier som ikke er velkomne på norske sykehus

Ved alle former for turisme får man med seg litt av landets bakterieflora tilbake. Ved helseturisme oppholder man seg på sykehus og ofte også intensiv­avdelinger og man får med seg bakterier som er spesialtilpasset til slike miljøer. Disse er ikke velkomne på norske sykehus.

Bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika er et alvorlig problem i helsetjenesten og får stadig økende oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Likevel er det ingen tegn til at trenden snur og i siste NORM rapport var hele 6% av E. coli funn fra blodkultur i Norge resistente mot cefalosporiner (ESBL). Det er pasienter innlagt på sykehus med alvorlig sykdom som blir hardest rammet av resistente sykehusbakterier. Vi kan si at sykehus er stedet der de svak­este pasienten møter de tøffeste bakteriene.

Sykehusbakterier som koloniserer innlagte pasienter har vist evne til å overleve i sykehusmiljøet og til å ­kolonisere pasienter. Uansett om disse er spesielt resistente eller virulente så har de egenskaper som gjør dem uønsket i norske sykehus.

Ved helseturisme reiser pasienter ut for å behandles på sykehus i utlandet og blir eksponert for bakteriefloraen på fremmede sykehus. Selv om det er store variasjoner fra land til land vil dette oftest innebære bakterier med et mer omfattende resistensmønster enn i Norge. Sykehusbakteriene kan både gi infeksjoner og kolonisere helse­turisten. Forholdene på sykehus fremmer spredning av bakterier som kan tilpasse seg sykehusmiljøet som for eksempel motstandsdyktighet mot desinfeksjonsmidler (Gustaf Prag, 2014). Disse egenskapene gjør slike bakterier vanskelig eller umulig å bli kvitt om de først etablerer seg i et ­sykehus. Det er slike bakterier, gjerne med antibiotikaresistens, som helse­turisme bidrar til å spre mellom sykehus.

Sykehusbakterier som ­koloniserer innlagte pasienter har vist evne til å overleve i sykehus­miljøet og til å kolonisere pasienter. Uansett om disse er spesielt resistente eller virulente så har de egenskaper som gjør dem uønsket i norske sykehus. Arne Søraas

Vi forsøker å redusere spredning av resistente bakterier ved screening­programmer, men slike programmer vil ikke beskytte oss mot kolonisatorer vi ikke screener for, som ikke er spesielt resistente eller som «bare» har virulensegenskaper som vi ikke ønsker. I en studie fra Tanja Kaspar i Sveits publisert i 2015 ble 235 pasienter som hadde vært innlagt eller blitt behandlet poliklinisk på et sykehus i utlandet de siste seks månedene screenet for MRSA og ESBL. Kun en pasient var MRSA kolonisert og 42 var ESBL-­kolonisert. Resultatet ville vært omtrent det samme for alminnelige turist­er fra de samme områdene. Det studien ikke kunne si noe om var resistente hvite stafylokokker og bakterier med spesielle egenskaper som gjorde at de tilpasset seg sykehusmiljø. Heldigvis vil bærerskap av de fleste bakterier reduseres med tiden og vi kan håpe at etter noen måneder i sitt hjemmemiljø vil helseturister innebære en liten fare for norske sykehus. Pasienter som overføres direkte fra sykehus i utlandet må vi derimot alltid regne med at bærer på uønskede bakterier selv om screening for de vanligste resistente bakteriene er negativ. Heldigvis har vi de basale smitteverntiltakene som skal beskytte oss mot disse. •