TURID J. THUNE
Som avtroppende Of-styremedlem vil vi jo ha et tilbakeblikk. Styret har arbeidd med mange viktige saker og har teke initiativ til viktige utgreiingar, m.a. om helseføretaksmodellen og alternative modellar for organisering av spesialisthelsetenesta. Førebuingane til tariffforhandlingane og den langvarige streika i 2016 er kanskje det som står att som det viktigaste i styreperioden.
Eg hadde lita tid til å førebu meg på styrevervet, så eg hadde ingen spesielle ambisjonar før eg vart vald inn i styret. Eg har prøvd å setje meg grundig inn i alle sakene styret har hatt til handsaming og har komme med innspel der det har vore aktuelt. Som tidlegare leiar for ein fagmedisinsk foreining har eg hatt spesielt fokus på spesialist- og etterutdanning, og eg sette stor pris på å vere styret sin representant i gruppa som utarbeidde forslag til innhald i den vedtekne obligatoriske etterutdanninga for spesialistar.
Eg trur det kan bli tøffe tak i tarifforhandlingane framover. Kampen om arbeidstid og kollektiv forhandlingsrett er nok ikkje over.
Etter 1. september går eg også av som avdelingstillitsvald, men eg blir ikkje heilt borte frå foreningen. Eg er vald inn i Of sin valkomité og blir nok å sjå både på tariffkurs og årsmøte i åra som kjem. I tillegg har eg takka ja til representerer hudfaget i UEMS. •
ALBERT BOLSTAD
Sykehuslegenes arbeidstidsbestemmelser og kollektive vern har vært under press i denne perioden. Overlegeforeningen, Yngre legers forening og Legeforeningen som helhet kjempet hard, blant annet gjennom en viktig streik høsten 2016, for å unngå en dramatisk forverret arbeidssituasjon. Denne kampen vil fortsatt være viktig.
Jeg har vært opptatt av faglighet og kvalitet i pasientbehandlingen og er godt fornøyd med at Overlegeforeningen så tydelig har prioritert dette også i sitt politiske arbeid. Tilfredsstillende arbeidsmiljø er en forutsetting for god pasientbehandling og legenes trivsel er avhengig av å kunne tilby pasientene førsteklasses helsetjenester.
Helsevesenet står overfor betydelige endringer også teknologisk. Overlegeforeningen har medlemmer som jobber i offentlig sektor, ved privat- ideelle sykehus, og i den kommersielle delen av helsevesenet. Overlegeforeningen her derfor et godt utgangspunkt for å bidra konstruktiv med løsninger slik at Norge får et helsevesen ligger tett opp til det aller beste rent faglig, men som også ivaretar de aller svakeste pasientgruppene. Helsetilbudet til de aller fleste av oss er godt i Norge, og vi har omfattende lovbestemte rettigheter. Samtidig har de mest ressurssvake pasientene, lett for å falle utenfor. Overlegeforeningen bør etter min mening jobbe for en bedre balanse mellom private og offentlige løsninger i helsevesenet.
Min periode som tillitsvalgt i Overlegeforeningens, er over for denne gang. Det har vært noe av det mest interessante og lærerike jeg har vært med på, og jeg er ikke fremmed for å komme tilbake for fornyet innsats om noen år. Den profesjonalitet, kollegialitet og høye etiske standard blant legeforeningens tillitsvalgte og medarbeidere, skaper inspirasjon til fortsatt frivillighetsarbeid. I tillegg min kliniske stilling som overlege ved Alderspsykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus, vil jeg de nærmeste årene engasjere meg både partipolitisk og tverrpolitisk. Det er ingen hemmelighet at jeg er høyremann med sterkt engasjement for forsvarssaken. Verdensituasjonen blir stadig vanskeligere å forutsi. Slik jeg ser det, er et styrket forsvar viktig for å sikre fred og frihet for landet vårt. Helsevesenet har en viktig rolle i totalforsvaret. •