Norge trenger de ideelle sykehusene

Norge har en lang tradisjon med privat ideell deltakelse i helse og omsorgstjenenesten. Diakonissehusets sykehus ble etablert i 1868. Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Blå Kors etablerte seg rundt 1900, og det har siden vært en utvikling med sterk deltakelse fra ideell sektor i helse- og omsorgssektoren. Deltakelsen fra ideell sektor omfattet etter hvert også ideelle stiftelser, interesseorganisasjoner og medlemsorganisasjoner som Landsforeningen for hjerte – lungesyke.

Av Frode Jahren, Generalsekretær Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)

Felles for disse virksomheters deltak­else er at de i all hovedsak er offentlig finansiert og inngår som en del av det offentlige tilbud til befolkningen.

Innenfor spesialisthelsetjenesten har 12 ideelle virksomheter, blant ­annet Lovisenberg, Betanien, Martina Hansens Hospital og Jæren DPS driftsavtaler på linje med de offentlige sykehusene.

Ideelle og kommersielle sykehus står for om lag 10% av det samlede helse­tjenestetilbudet. Når det gjelder de private kjøpsavtalene er det store ­volumet innenfor fagområdene ­rehabilitering, rusbehandling og ­psykisk helse. Andelen innen kirurgi, laboratoriefag og radiologi er betydelig mindre.

Kommersielle aktører har de siste år vist stadig større interesse for deltakelse i helsetjenesten. Dette gjelder både deltakelse i offentlige anbudskonkurranser, avtaler med forsikringsselskaper og egenbetalende pasienter. Årsakene til veksten i forsikringsordninger og egenbetalende pasienter kan være mange. Veksten i norsk økonomi har gjort betalingsevnen og betalings­­- viljen hos både arbeidsgivere og ­privatpersoner større.

Norske offentlige sykehus er faglig meget gode, og vi ser nesten aldri oppslag om at den rikeste eliten reiser til andre land for sykehusbehandling. Likevel, flaskehalser og lange vente­lister på enkelte områder har ikke vært til å unngå. Befolkningen blir eldre, sykdomsbildet endrer seg, nye behandlingsmetoder utvikles og det er stor oppmerksomhet rundt spesialisthelsetjenesten. Den enkelte pasient er blitt mer bevisst på sine rettigheter.

Dette er blant de faktorer som har bidratt til at det blir plass for private helsetjenester ved siden av de offentlige. Den vesentligste faktor for pasientene er som oftest ventetid. De private ­kommersielle tilbudene finner vi da i hovedsak innen fagområder der det er lang ventetid ved de offentlige ­sykehusene, som kirurgi, radiologi og enkelte indremedisinske områder. De private, kommersielle sykehusene har også konsentrert seg om tilstander med stort volum og relativt enkle ­prosedyrer.

Når man snakker om et todelt helsevesen er det viktig å skille mellom ideelle og kommersielle aktører og de som er offentlig finansiert og de som privat finansiert. De nye anskaffelsesreglene som følger av EU direktivene har tatt bort den tidligere muligheten til å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner. Det er imidlertid tatt inn et eget kapittel om helsetjenester hvor det er gitt adgang til å vektlegge egenskaper de ideelle er gode på når det gjelder tjenesteytingen. Det er også egne regler for avtaleforhold som gjaldt før nytt regelverk kom.

De ideelle virksomheter arbeider i den offentlige interesse og finansieres i all hovedsak gjennom avtaler med det offentlige. Eventuelt overskudd vil bli benyttet til virksomhetens formål og det kan ikke tas ut utbytte. Det kommersielle markedet preges i dag i hovedsak av internasjonale penge­fond som naturlig nok søker avkastning på investert kapital, og oftest selger videre til et annet fond etter noen år.

Hvilken utvikling vil vi ha i Norge?

Det er i Norge ganske bred enighet om at vi skal ha et offentlig styrt og offentlig finansiert helsevesen. Alle skal ha krav på den samme behandling uavhengig av privat økonomi. Det er videre tverrpolitisk enighet om at vi skal ha en ideell sektor som bidrar til å realisere samfunnspolitiske mål, også innen helsesektoren. Både tidligere og nå­værende regjering har inngått samarbeidsavtale med frivillig og ideell ­s­ektor om dette. Når det gjelder de kommersielles sykehusenes rolle er det større politisk uenighet som vi nettopp har sett i valgkampen.

De regionale helseforetakene i Norge (RHF) har ansvaret for at befolkningen får de spesialisthelsetjenester de har behov for. Dette «sørge-for» ansvar skal RHF ivareta gjennom bruk av egne, offentlige sykehus, bruk av private leverandører og bruk av avtalespesialister. Etter oppdrag fra Helse – og omsorgsdepartementet har RHFene laget egne strategier for hvordan dette skal ivaretas gjennom et samarbeid mellom offentlige og private ytere av helsetjenester. Utgangspunktet er ­sykeligheten og hvilke behov befolkningen har for hvilke helsetjenester. Deretter en helhetlig vurdering av hvordan dette behov skal dekkes ­gjennom en best mulig sammensetning og bruk av de samlede ressurser, bestående av offentlige sykehus, private leverandører og avtalespesialister.

Vi i LHL mener Norge får den beste helsetjenesten ved å utvikle alle tre komponenter i spesialisthelsetjenesten: offentlige sykehus, ideelle sykehus og kommersielle sykehus. Alle har hver sine roller og hver sine fortrinn. LHL mener en sterk offentlig og skatte­finansiert helsetjeneste skal være grunnfjellet i en slik modell. Men både ideelle og kommersielle bidrar med selvstendige kvaliteter. De tre sektorene vil stimulere hverandre til beste for pasientene.

Ingen kan sikkert forutsi hvordan medisinen og sykehusverdenen ser ut om 5, 10 og 20 år. Men alle som studerer fremskrittene i medisinen, de nye ­mulighetene, de store kostnader, de demografiske endringene og en svakere skattevilje kommer til at dagens løsning kan ikke fremskrives. Det offentlige helsevesen slik vi kjenner det i dag vil ikke klare oppdraget innenfor de rammer som politikerne vil tilby. ­Ansvarlige politikere adresserer ikke problemstillingen og har heller ikke svar. Arbeiderpartiets hovedsvar er mer penger til offentlige sykehus. Men det vil ikke være nok penger. Høyres hovedsvar er fritt behandlingsvalg (penger følger pasienten) og privatisering. Men det blir ikke mer helsepersonell av det. Når politikerne ikke kommer med svar på en utfordring som alle ser, så finner folk selv sine svar. Og enkeltpersoner og bedrifter velger helseforsikring. Ikke fordi de er misfornøyd med kvaliteten i det offentlige, men fordi de må vente for lenge og må vente på hvert trinn i utredning og behandling. Både offentlige virksomheter og private virksomheter velger helseforsikring. Vi er sikre på at fagforeninger, også LO-forbund, snart vil velge helseforsikringer. Vi LHL mener en forsikringsordning er bedre enn at hver og en står alene og må ta de store kostnadene alene om sykdom inntreffer.

En ideell aktør som LHL har selv ansvar for å følge med i tiden og ta grep som sikrer våre tilbud til pasient­ene inn i fremtiden. Vi mener det er bra for Norge å ha sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner som er eiet og drevet av pasientene med et ideelt formål. Hver eneste krone hos LHL brukes til hjerte og lungesaken. Det tas ikke ut utbytte, det er simpelthen umulig. For å møte fremtiden gjør vi tre hovedgrep: vi flytter Feiringklinikken og Glittreklinikken til et nytt sykehus på knappe 30.000 kvadratmeter på Gardermoen, vi etablerer klinikker i de store byene og vi har kjøpt Vertikal Helseforsikring. Det nye sykehuset åpner over nyttår og vil med plassering nær flyplassen være hele landets sykehus. Vi har etablert byklinikk i Bergen, vi etablerer oss i Oslo med kjøp av NIMI og KAL-klinikken og vi har ­planer i andre byer. Vi tror nesten alle kommer til å ha en helseforsikring ved siden av tilbudet fra de offentlige ­sykehusene, og at dette blir en ­voksende sektor enten politikerne vil eller ikke. •