Weekend-effekten

I Storbritannia har det vært stor oppmerksomhet rundt aktiviteten i sykehusene på helg versus hverdager. Studier har vist at det muligens går dårligere med pasienter som innlegges i helgene. Det har blitt hevdet at 11 000 dør årlig i Storbritannia på grunn av dårlig bemanning i helgene.

Dette har utløst heftige diskusjoner om det som omtales som weekend- effekten – er den reell eller bare uttrykk for ulik pasientkarakteristika. NHS har blant annet ønsket å endre tjenesteplan­ene til yngre leger som resulterte i streik blant den aktuelle legegruppen.

De fleste av oss som har hatt vakter på norske sykehus i helgene, har nok opplevd en del utfordringer som har vært enklere å håndtere på hverdag med full bemanning og alle støttetjenester tilgjengelige. Slik er det ikke urimelig at det oppstår diskusjoner og vitenskapelige studier rundt hvordan vi organiserer tjenestene våre på helg og offentlige fridager.

Vi har også god tilgang på data i Norge og de regionale helseforetakene har konsesjon til å analysere data for å sikre en kvalitetsmessig god og likeverdig helsetjeneste. Utviklingen av helseatlas som viser for eksempel stor variasjon i bruk av enkelte kirurgiske prosedyrer, er et godt eksempel på hvordan data bidrar til gode disku­sjoner og endret praksis. Vi har også muligheten til å følge 30-dagers ­dødelighet hos de som innlegges i sykehusene våre.

Analyseenheten i Helse Midt- Norge har sett på 30-dagers dødelighet for øyeblikkelig hjelp-innleggelser i somatiske senger i 2015-16 (nasjonalt datasett). I denne sammenhengen for å se om vi kan dokumentere en weekend-effekt ved sykehusene i Norge. De som er med i analysene var levende ved inn­- komst og enkelte DRG rundt fødsler er utelatt. Totalt ga dette i underkant av en million observasjoner.

Pasienter som ble innlagt som øyeblikkelig hjelp mandag-onsdag hadde en 30-dagers dødelighet på 3,2, torsdag 3,3 og fredag 3,5 prosent, mens de som ble innlagt lørdag og søndag hadde en tilsvarende dødelighet på henholdsvis 3,8 og 3,7 prosent. Dette er selvfølgelig ikke nødvendigvis sammenliknbare størrelser. De som innlegges i helgene kan i utgangspunktet være en sykere gruppe pasienter. Det er ikke vanskelig å tenke seg at innleggende lege utsetter hvis mulig innleggelsen eller at pasienter venter med å kontakte lege til hverdagen kommer. Det er også flest innleggelser på mandager.

Vi valgte likevel å se nærmere på fridager versus hverdager. Fridager ble definert som lørdag, søndag, røde dager og romjul. Vi så også på når på døgnet innleggelse skjedde; klokken 07-16, 16-22 og 22-07. Dataene viser at flest øyeblikkelig hjelp-innleggelser skjer mellom kl 12-16 og færrest mellom kl 02-08. Det ble gjort logistisk regresjonsanalyser og i tillegg til fridag var alder og kjønn med i alle modellene. Kvinner har lavere 30-dager dødelighet enn menn, 3,2 versus 3,5 prosent. Når det gjelder alder dør fire ganger så mange med alder over 80 år i forhold til de mellom 50-66 år.

Hvis vi ser på odds ratio for død (30-dagers dødelighet) ved innleggelse på en fridag versus en hverdag så er den 1,19 for alle øyeblikkelig hjelp-innlegg­elsene – det vil si 19 prosent høyere dødelighet. Forskjellen kan som tidligere nevnt skyldes andre forhold hos pasientene. Vi så deretter på ulike undergrupper av pasienter blant annet en gruppe med akutt hjerteinfarkt/akutt hjerneslag-diagnoser og med minst 100 i hver DRG-gruppe. Her var det fortsatt økt dødelighet med 12 prosent ved innleggelse på fridag, men fortsatt færre som var innlagt lørdag og søndag. Disse dataene ana­lyserte vi også på innleggelsestidspunkt og type sykehus. Det var 18 prosent bedre overlevelse ved innleggelse ­klokken 08-16 enn klokken 22-08 og 9 prosent bedre enn klokken 16-22. Det var ingen signifikant forskjell på universitets­sykehus og lokalsykehus for øvrig.

En interessant undergruppe var de diagnosene som ikke viste tegn til variasjon mellom ukedagene og med minst 500 i hver DRG-gruppe. Her var det ingen signifikant forskjell i 30- dagers dødelighet. Dette var diagnoser relatert til traumer med behov for blant annet store ortopediske inngrep, hodeskader, intoksikasjoner, forgiftninger og sepsis. Dette viser at vi ­håndterer slike tilstander i spesialisthelsetjen­esten uavhengig av om det er hverdag eller helg. Det skyldes nok blant annet gode traumeplaner og rutiner for denne type akutte inn­leggelser. Ved disse diagnosene er det heller ikke noe som tyder på utsettelse av innleggelse fra helsetjenesten eller pasientene.

Derfor er det ingen enkle svar på om vi har en weekend-effekt og hvis en slik effekt eksisterer om det skyldes mindre bemanning og kompetanse i helgene. Kanskje har vi i Norge gode bakvaktsordninger og god nok be­manning til å håndtere utfordringene med fridager. Vi må likevel gå dypere inn i dataene for å kunne trekke sikre konklusjoner. Dere som leser Over­legen har stor betydning for hvordan vi klarer å lage gode rutiner og systemer som gjør at pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp-innleggelser får den samme gode behandling ­uavhengig av ukedag, klokkeslett eller type sykehus. Vi bør også se på hvordan vi kan sikre at pasientene kontakter helsetjenesten og blir innlagt når det er behov for å komme til sykehus. Det er bekymringsfullt hvis det er færre innleggelser med akutt ­hjerte­infarkt og akutt hjerneslag på ­fri­dager. •