Betraktninger rundt årets lønnsoppgjør

Årets lønnsoppgjør i mai-juni var et historisk hovedoppgjør fordi det var lokale, felles forhandlinger av tariffavtale og lønn for både Ylf og Of. Hvor fornøyde har vi grunn til å være?

Lønnsoppgjørene for sykehusleger er annet hvert år hovedoppgjør der både lønn og tariffavtale (sentral og lokal) forhandles. I det andre avtaleåret forhandles kun lønn. Årets forhandlinger var et hovedoppgjør.

Det norske systemet for lønns­dannelse bygger på frontfagsmodellen, som vil si at konkurranseutsatt industri forhandler først. Denne prosentsatsen er førende for alle etterfølgende oppgjør og har gitt en opplevelse av i liten grad å kunne påvirke prosent­tallet. I år var dette tallet 2.8 prosent.

Ylf-oppgjørene har tidligere år vært gjennomført sentralt mellom Legeforeningen (sentral delegasjon med Of og Ylf) og Spekter med konkrete avtalte kronetillegg for leger i spesialisering, turnusleger og medisinstudenter. Of har deretter forhandlet lokalt på hvert foretak, både lønn og lokal tekst. Tekstlige endringer både for Ylf-ere og Of-ere i lokale avtaler har dermed i hovedsak blitt belastet Ofs pott lokalt.

Etter at Ylf vedtok at de i år ønsket å forhandle lokalt, forsøkte vi denne gang en ny modell der både Ylf og Of forhandlet lokalt, med felles delegasjon. Det var felles forberedende kurs i forkant.

I forhandlingene prioriterte arbeidsgiverne i de fleste sykehus overleger i sine innretninger av tilbudene. Dette var for så vidt i tråd med signaler mange arbeidsgivere har gitt over tid, og er nok dels preget av en markedstenkning om at det er vanskeligere å få tak i, eller beholde, ferdige spesialister. I noen helseforetak er det opplagt også slik at overlegelønninger ikke har hatt ønsket utvikling. Dette blant annet fordi det tidligere ikke har vært så mye rom eller vilje hos arbeidsgiver til å prioritere overleger når potten til Ylf-medlemmene har vært gitt sentralt.

Ganske mange i de felles dele­gasjon­ene våre opplevde nok pri­oriteringen av overleger som et forsøk fra arbeidsgiver på å splitte våre, enten det var meningen eller ikke. Men forhandlingsutvalgene sto samlet. I noen ­sykehus ble differansen mellom overleger og leger i spesialisering ­redusert ved at Of og Ylf gikk sammen til arbeidsgiver med krav om mindre skjevfordeling mellom gruppene. De fleste sluttet avtaler med lokal ­enighet. Noen få uenigheter (lokale brudd) ble sendt sentralt og avgjort i sentral, avsluttende sløyfe mellom Akademikerne og Spekter.

Tilbakemeldinger tyder på et stort sett veldig godt samarbeid mellom Ofs og Ylfs representanter i forhandlingsutvalgene lokalt på de enkelte foretak. Dette er gledelig og viser at vi står felles om utfordringene i sykehusene.

I sentral, avsluttende sløyfe skjedde det også en viss utjevning. Men erfar­ingene der var nå, som tidligere, at det ikke er så mye å hente av penger i sentral sløyfe. Sentral sløyfe skal konkludere enten med enighet eller brudd, med påfølgende mekling og eventuelt streik.

Samlet sett fikk Legeforeningens medlemmer 2.86 % i lønnsvekst, med 2.95 % til overleger og 2.68 % til leger i spesialisering. Kostnader til en del tekstlige endringer ligger inne i dette.

I Of har det over år vært delte men­inger om nytten av lokale forhandlinger og om innsatsen har stått i forhold til utbyttet. Ofs landsråd skal evaluere årets oppgjør i november. En sentral diskusjon da blir om vårens erfaringer tilsier at vi i fortsettelsen vil gå for sentrale eller lokale oppgjør. Vi har gjennomført en questback-undersøk­else med både Ylfs og Ofs medlemmer av de lokale forhandlingsutvalgene om prosessene før og under forhandlingene Disse svarene vil presenteres for landsrådet og legges til grunn når landsrådet i Of behandler saken i november.

En stor takk til alle våre forhandlere lokalt og sentralt for flott innsats!