Haukugla:

Man kan si mye om drømmer

De er ofte fort glemt, de er kanskje ikke mulige å huske i det hele tatt.

Ofte er de utopiske, mer et uttrykk for hvordan man skulle ønske ting var.

Dessverre er de av og til mareritt.

Vår helseminister har en drøm om Pasientens helsetjeneste. Ære være han for det.

Nylig skrev fastlegen Lisbeth Homlong i Dagens Medisin om sine drømmer.

Hun skulle ikke være sekretær for sykehuslegene.

Hun skulle ikke viderehenvise pasientene til andre spesialister, det kunne sykehuslegen gjøre selv, dersom det var relevant. Hun skulle ikke ta kontrollblodprøver eller gjennomføre den utredningen som pasienten var henvist til sykehuset for å få utført.

Hun skulle ikke sykemelde for den behandlingen som var gjennomført på sykehuset, og heller ikke forlenge denne sykemeldingen dersom sykehuslegen visste at sykemeldingen ville måtte forlenges.

Hun ville ha kontaktmuligheter til legene på sykehuset, og slippe å stå i kø på sentralbordet i 15 eller 30 minutter.

Min drøm er at vi får til dette.

Men før IKT systemene er bedre, helsesekretær­- ene flere så vil denne drømmen føre til redusert kapasitet på sykehusene, og dermed lengere køer. Der brast en av drømmene til helseministeren. Men det vil åpenbart gi bedre kvalitet og bedre arbeidsforhold for både sykehusleger og fastleger. Så vi må kanskje være så tøffe.

Så får fastlegene begynne å se til sine egne øyeblikkelig hjelp pasienter, da alt for mange legges inn via legevakt av leger som ikke kjenner dem.

På denne måten kan vi ha en felles drøm.