Influensavaksinering – legene må gå foran

Historisk sett har oppslutningen om vaksinasjon mot sesonginfluensa vært lav i Norge, men de senere årene har det vært en viss økning. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at totalforbruket av vaksine økte fra knapt 436.000 doser i 2014/15 til drøyt 637.000 i 2017/18. I sesongen 2016/17 ble 28 % av personer i risikogruppene vaksinert.

Leger må være aktive med oppfordring til vaksinering av pasienter

I en spørreundersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå etter influensasesongen 2015/16 svarte bare 28 % av dem som var i risikogrupper for alvorlig influensa at fastlegen eller annet helsepersonell hadde anbefalt dem å ta influensavaksine. Flertallet (65 %) av dem som hadde fått anbefaling tok ­vaksinen, mot bare 6 % i den gruppen som ikke ble anbefalt å vaksinere seg. Det viser hvor viktig det er at leger er aktive med hensyn til å anbefale vaksine og legge forholdene til rette for vaksinasjon. Dette vil primært være fastlegenes ­oppgave, men her er det trolig noe å hente ved sykehusenes også, både for polikliniske og innlagte pasienter. Sykehus­pasientene vil jo i stor grad tilhøre risikogruppene, og det burde være relativt enkelt å organisere vaksinering når ­pasientene har kontakt med sykehuset. Enkel tilgang til vaksine er avgjørende for oppslutningen.

Vaksinasjon av helsepersonell

Folkehelseinstituttet (FHI) har i mange år anbefalt at helsepersonell blir vaksinert mot sesonginfluensa. Bakgrunnen for det er at helsepersonell gjennom sitt arbeid er utsatt for et større smittepress enn befolkningen for øvrig. Dessuten vil helsepersonell ofte smitte pasienter og egne pårørende. Det har likevel vært relativt liten oppslutning om vaksinasjon blant helsearbeidere – dog har det vært en viss bedring de siste 2-3 årene. FHIs tall viser at andelen vaksinerte ­helsearbeidere økte fra 9 % i 2014/15 til 17 % i 2016/17 (tall fra 2017/18 foreligger ennå ikke). For helsepersonell som tilhører risikogruppene var dekningen 30 % i 2016/17, altså i praksis den samme som for befolkningen for øvrig. Det betyr at helsepersonell ikke har tatt konsekvensen av at de har økt risiko for å smittes med influensa. Trolig er det også mange som ikke er klar over den økte risikoen.

De siste årene har det i Norge blitt økende oppmerksomhet omkring dette. Det skyldes trolig at blant annet FHI har intensivert sitt informasjonsarbeid. I sykehus har også ­mange smittevernenheter aktivt jobbet med dette. I oppdragsdokumentet fra Helsedepartementet til de regionale helseforetakene for 2018 spesifiseres det for første gang et mål for influensavaksinasjon av ansatte. Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene legge til rette for at alt personell hvert år for tilbud om sesonginfluensavaksine slik at WHO og EU sin målsetting om 75 % vaksinasjonsdekning for helsepersonell kan nås.

Selv om det har vært økende oppslutning de siste årene, er det langt frem til 75 %, og dette målet nås ikke av seg selv. Det kreves planmessig og systematisk arbeid med informasjon, holdningsendringer og tilgjengelighet. Her kan legene spille en viktig rolle som pådrivere og rollemodeller.

Våren 2018 ble det gjort en spørreundersøkelse om kunnskaper om og holdninger til influensavaksinasjon blant alle ansatte i Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF. Det ble blant annet spurt om respondentene hadde planer om å vaksinere seg sesongen 2018/19 eller ikke, og hva som lå til grunn dette. Personell som hadde planer om å vaksinere seg høsten 2018 la sterkest vekt på at de ville beskytte pasientene og familie og venner, og at de ville unngå å bli syke selv, mens de som ikke planla å vaksinere seg begrunnet dette med at de er friske og tåler å få influensa.

Mer enn 1400 leger svarte på undersøkelsen. Legene skilte seg ut ved at andelen respondenter som ikke planla å vaksinere seg (12 %) var signifikant lavere enn i de øvrige yrkesgruppene. Selv om det må tas forbehold om utvalget, ser det altså ut til å være en gjennomgående svært positiv holdning til å vaksinere seg mot influensa blant norske sykehusleger. Da er det viktig at leger på alle nivå bidrar til å formidle betydningen av dette ikke bare for den enkelte, men for pasientene.

I henhold til teorien om planlagt atferd, er det særlig 3 for­hold som påvirker intensjonen om å endre adferd, i dette tilfellet å la seg vaksinere: Holdninger, subjektive normer og opplevd egenkontroll. Gjennom sine positive holdninger til influensavaksinasjon kan leger som rollemodeller påvirke både holdninger og subjektive normer hos sine medarbeidere. Det gjelder å formidle at dette er en vinn-vinn situasjon, der man oppnår å beskytte både seg selv, pasientene og sine nærmeste. Det siste elementet – opplevd egenkontroll – har vi gode muligheter til å legge til rette for i helsevesenet ved å vaksinere hverandre. Man må bare sørge for at vaksineringen blir registrert slik den skal i FHIs registreringssystem for vaksinasjon – SYSVAK. Folkehelseinstituttets nettsider kan for øvrig anbefales for dem som ønsker mer bakgrunnsinformasjon om influensavaksinasjon.