Økte medikamentutgifter tynger sykehusbudsjettene

Medieoppslag fra Sørlandet sykehus og Diakonhjemmet sykehus tyder på at medikamentutgiftene ved norske sykehus eksploderer, og at mye av økningen ikke er kompensert, slik at den tvinger frem reduksjon på andre poster på budsjettet. Sørlandet sykehus anga i Fædrelandsvennen at dette utgjorde 125 mill kr i året, mens direktøren ved Diakon­hjemmet varslet i Dagens Medisin 11. januar i år at finansieringsmodellen for spesielt H reseptordningen fører til tap på 20 mill. kr noe som vil måtte føre til ­reduksjon i antall ansatte. Medikamentutgifter er bare en av mange utgiftsposter som belaster sykehus­budsjettene, andre er effektiviseringsreformen, fritt sykehusvalg og større trekk enn faktisk for at sykehusene har fått en momsreform. Alle disse faktorene er med på å forklare hvorfor det er så stram økonomi helt ned på sengepostnivå.

Fra Sykehuset Innlandet:

Vi har sett på økningen i medikamentkostnader fra 2016-2017. Vi har ikke tatt hensyn til evt ISF-inntekter og evt. basis trukket som følge av dette. Vi klarer ikke å hente ut korrekte data på dette. Problemet er i hovedsak knyttet til medikamenter gitt i sykehus. Det er noe usikkerhet rundt økningen som ikke er finansiert på 13,6 mill kr, herunder økning i aktivitetsvekstmidler som kan kompensere noe av økningen av medikamenter.

Vi får følgende økning fra 2016-2017: Det vil ikke være noe reduksjon i antall ansatte i foretaket innværende år.

Det er ingen reduksjon i antall senger i år.

Foretaket har en økning i kostnader knyttet til behandlingshjelpemidler hittil i år (pr juli) på ca 9 mill kr, dette til tross for at budsjettet ble økt fra 2017 til 2018. Økningen skyldes i hovedsak kostnader til insulin-pumper og kontinuerlige blodsukkermålere (glukosemålere) for diabetespasienter (CGM).

Fra Akershus universitetssykehus:

Fra 2016 til 2017 (faktiske kostnader for hele året) økte medikamentkostnad­- ene tilknyttet inneliggende pasienter + poliklinikk med 25-30 millioner kr mer enn befolkningsveksten og aktivitetsveksten i perioden skulle tilsi. Dette er en kostnadsøkning som ikke kompenseres med økte inntekter fra HSØ som baserer sine inntektsberegninger på befolkningsvekst/aktivitetsvekst. Per juni 2018 har økning utover befolkningsvekst/aktivitetsvekst vært betydelig mindre når det kommer til legemiddelkostnader. På inneliggende pasienter og poliklinikk ligger kostnadene ca. 3 mill. kr høyere enn det befolkningsveksten skulle tilsi så langt i 2018, og dette er også betydelig lavere enn det budsjetterte nivået som tok høyde for en kraftigere vekst i disse kostnadene.

Ingen ansatte på Ahus sies opp som følge av økte legemiddelkostnader.

Ingen senger reduseres som følge av økte legemiddelkostnader.

Antall senger innenfor psykisk helsevern reduseres med til sammen 8 senger i løpet av 2018. men det henger sammen med reduksjon i opptaksområde (Vestby) og restrukturering av tilbud på Nedre Romerike.

Siste spørsmål er vanskelig å besvare da det er en rekke kostnader som øker uten at det kompenseres i form av økte inntekter, men så er det jo også kostnader som reduseres slik at det bildet er ganske komplekst. Vi har derfor ikke svart på det konkrete spørsmålet.

Fra Finnmarkssykehuset:

I 2017 hadde Finnmarkssykehuset en kostnad på 19,2 MNOK mer enn det som foretaket hadde fått kompensert av midler. For 2018 ser det ut til at avviket øker til 21 MNOK.

Foretaket har ingen planer om å kutte stillinger grunnet økte kostnader på medikamenter i inneværende år. Hvis utviklingen i forhold til økte medisinkostnader fortsetter så er det mulig vi på vurdere dette på sikt.

Foretaket har ikke planer om å redusere senger på grunn av økte kostnader på medikamenter.

Trukket 14 MNOK mer i moms kompensasjon enn hva foretaket faktisk får i mva-kompensasjon.

Fra Sykehuset Telemark:

Det er vanskelig å beregne nøyaktig, men årlig estimat på økte legemiddelkostnader er i størrelsen 5-15 MNOK Det er budsjettert med en bemanningsreduksjon på 52 årsverk i 2018

Vi har ingen konkrete planer om å endre sengekapasiteten i 2018

Økte utgifter til fritt behandlingsvalg i størrelsesorden 25-30 MNOK i 2018 sammenlignet med 2016 (før innføring).

Fra Universitetssykehuset Nord-Norge:

I utgangspunktet dekkes alt fra staten gjennom enten en rammeoverføring eller gjennom aktivitetsbasert finansiering. ABE – reformen som «legges» på når slike overføringer fra HELFO til HF gjøres vil imidlertid være en underfinansiering gitt at HF-ène ikke klarer å effektivisere. Summen som UNN har blitt trukket på disse inntektene spesielt – men da knyttet opp mot ABE – reformen har vi dessverre ikke lett tilgjengelig, heller ikke målbare data på hvorvidt vi har klart å effektivisere (motposten mot trekket). Dette siste vil være en vanskelig øvelse.

I utgangspunktet er det ingen overordnet plan for reduksjon av antall ansatte ved UNN. Klinikker som har utford­ringer med å holde budsjett, står selv fritt til å holde stillinger vakante (når noen slutter og/eller går av med pensjon), men det er pr juni ikke noen samlet plan for reduksjon av ansatte.

Det er ikke planlagt reduksjon i antall senger ved UNN.

Dette spørsmålet må vi få komme tilbake til etter sommerferien.

Fra Helgelandssykehuset:

Spørsmålet om medikamenter er ­sammensatt. Vi har ordinære medisinkostnader i sykehus og så har vi kostbare legemidler (legemidler med ­særkoder og inkludert H-resepter.

For å ta dette med kostbare lege­midler først:
Det er gjort endringer både innenfor finansiering og finansieringsansvar for kostbare legemidler. For flere av disse legemidlene får man rammefinansiering første året (fordelt på bakgrunn av en inntektsmodell), og deretter 50 % ISF-finansiert år 2. Det kommer nye slike legemidler til over flere år, slik at det å sammenligne kostander mellom år og om man har fått «korrekt» finansiering er krevende. I tillegg ble helseforetakene innlemmet i momskompensasjonsordningen fra og med 2017 og har fått korrigert sine rammetildelinger (trekk) knyttet til kostbare legemidler også for dette.

Våre ordinære medisinkostnader har økt med 2,4 mill. kr. sammenlignet med 2017. Kostbare legemidler har økt med 5,0 mill. kr hittil i år mot hittil i fjor, men søkningen i kompensasjon til kostbare legemidler netto pr. mai er på ca. 2,0 mill. kr. Det er likevel usikkerhet knyttet til disse tallene. Noe legemidler har vi fått helårskompenasjon for og noen legemidler blir innført fra gitte datoer.

Hvis man over år overtar finansieringsansvaret for flere kostbare legemidler uten at man får tilsvarende økt rammefinansiering – så vil selvsagt foretaket være nødt til å redusere på andre kostnader. Det vil da være naturlig å se på den største kostnadsdriveren som da er lønn.

Foretaket har større kostnadsøkninger innenfor innleie/rekruttering, ikt og varekostnader. Noe av dette har da naturlige sammenhenger med økt aktivitet.

Det finnes ingen konkrete planer på å redusere det totale antall ansatte på nåværende tidspunkt og heller ikke en reduksjon i senger. Pr. mai har foretaket et godt økonomisk resultat og har en prognose på det samme årsresultat som resultatkravet fra eier.

Dersom denne utviklingen ikke fortsetter og man står i fare for å ikke levere på resultatkrav, så vil man se på flere ­kostnadsreduserende tiltak.»

Fra Helse Bergen:

Helse Bergen har i mange år hatt stor vekst i kostnader til både sykehusadministrerte og pasientadministrerte legemidler. Medikamentkostnadene i foretaket viser også en større prosentvis vekst enn andre kostnadsområder. Fra juli 2017 til juli 2018 har medikamentkostnadene totalt sett økt med rundt 11 % utover prisvekst, inkludert nye medikament belastet helseforetakene.

Dere etterspør ekstrakostnad som ikke er kompensert i basisbevilgningen i 2018. Det er ikke mulig å gi et konkret svar på dette fordi

• det fremgår ikke spesifikt i bevilg­ningen hva som er til legemiddelområdet eller til de enkelte legemidler.
• refusjon («inntekt») for h-resept legemidler etter koding har vi ikke oversikt over før neste år.

Sykehuset er i kontinuerlig endring, men det er ikke færre årsverk totalt i sykehuset i 2018 enn tidligere år. Det er heller ikke planer om reduksjon i årsverk.

Det er ikke planlagt ytterligere reduksjon i senger totalt for foretaket. Det er likevel viktig at sykehuset følger den medisinske utvikling med blant annet økt poliklinikk/ dagbehandling og redusert døgnbehandling, og da til­passer/reallokerer senger mellom fagområder ihht. faktisk behov. Vi har utdypet medikamentområdet nærmere:

Pasientadministrerte legemidler / H-reseptlegemidler
Deler av kostnadsveksten for medikamenter skyldes overføring av finansieringsansvar fra folketrygden til helseforetakene for flere legemiddelgrupper, såkalte h-reseptlegemidler/ pasientadministrerte legemidler. Flere medikamenter som tidligere var på blå resept er overført til denne ordningen fra 2018.

H-reseptordningen, slik den fungerer i dag, er ikke optimalt tilrettelagt for god økonomisk oppfølging og kontroll/styring.

Ved overføring av nye legemiddelgrupper vil helseforetakene få økt rammetildeling/ basisbevilgning til­svarende forventede kostnader i år 1. Legemidlene blir inkludert i ISF-­ordningen fra år 2, og både inntekt- og kostnadssiden må derfor analyseres for å få et korrekt bilde av en eventuell underfinansiering.

Ved overføring av nye legemiddelgrupper får de regionale helseforetakene en samlet tildeling for et betydelig antall legemidler, en tildeling som igjen blir fordelt mellom aktuelle ­helseforetak intern i regionen. For­delingen tar utgangspunkt i vedtatte inntektsfordelingsmodeller og er ikke splittet pr bruksområde eller legemiddel. For helseforetakene er det ikke mulig å «spore» tildelingene pr legemiddel/legemiddelgruppe, noe som gjør det vanskelig å følge opp hvert enkelt bruksområde, bl.a. med tanke på evt. underfinansiering.

Hvert enkelt foretak er avhengig av at alle helseforetakene koder h-resept­ene korrekt for å få ISFinntekt som samsvarer med påløpte kostnader. De økonomiske konsekvensene av mangl­ende koding kan være store for helseforetakene. Eksempelvis vil manglende koding for pasientadministrert legemiddelbehandling med blodkoagulasjonsfaktorer medføre tapt inntekt pr pasient på i overkant av kr. 400.000 for inneværende år.

Helseforetakene får ikke en fullstendig oversikt over ISF-inntekt for H-resepter rekvirert ved foretak utenfor eget ­opptaksområde før mottak av endelig ISF-avregning (påfølgende år). Helseforetakene vil eksempelvis ikke ha fullstendig oversikt over det reelle inntektsbildet for H-resept ordningen for 2017 før i slutten av 2018.

Sykehusadministrerte legemidler
Helse Bergen har også betydelig vekst i sykehusadministrerte legemidler.

Helseforetakene får ingen ekstra tildeling for legemidler som er metode­vurdert og godkjent av Beslutningsforum. Avgjørelser i Beslutningsforum får hvert år store økonomiske konsekvenser for helseforetakene.

Det skjer raske endringer i lege­middelbruk og kostnader, noe som kan være utfordrende med tanke på kostnadsberegninger og -vektene for både pasientadministrerte og sykehusadministrerte legemidler.

Generelle kommentarer
Et større ansvar knyttet til legemidler for helseforetakene innebærer økt administrasjon. Oppfølging og styring av dette området er tidkrevende, og helseforetakene er ikke styrket for å kunne gjennomføre arbeidet.

Det er viktig at felles prinsipper for prioritering blir brukt av alle som ­foreskriver kostbare legemidler.

Det er svært tidkrevende og i noen tilfeller ikke mulig å beregne avvik mellom finansiering og kostnad for legemidler.

Store avvik mellom legemiddelfinansiering og – kostnad vil imidlertid få konsekvenser for det totale tjeneste­tilbudet i spesialisthelsetjenesten.

Et viktig moment mht. utvikling og styring av medikamentkostnader er å være lojal mot inngåtte innkjøpsavtaler og hente ut effekt av de ulike innkjøps­avtalene som er inngått. Optimal ut­nytting av LIS-anbefalinger, rutiner for implementering og oppfølging ved overgang til faglig likeverdige ­legemiddel og retningslinjer for ­behandlingspraksis, vil kunne bidra til regulere kostnadsveksten.

Fra St. Olavs Hospital:

For svar på spørsmål 1 under, viser jeg til vår styresak 56/18, pkt. 2.1.2:

«Beslutningsforum for nye metoder vedtar å ta i bruk nye medikamenter, som det ikke er gitt kompensasjon for i våre budsjetter. Vi finner det naturlig her å rapportere på nye legemidler godkjent inneværende og foregående år. Enkelte legemidler godkjennes til forskjellig type behandling på forskjellige tidspunkter. Det er ikke mulig å rapportere på hvilken bruk som er knyttet til godkjenning på det og det tidspunktet, hvis de ulike behandlingsformene benyttes på samme klinikk. Keytruda er et slikt legemiddel som brukes på Klinikk for Lunge- og ­Arbeidsmedisin. Høsten 2016 ble medika- mentet Keytruda godkjent til andrelinje­- behandling mot lungekreft. 22. mai 2017 godkjente Beslutningsforum ­Keytruda også til førstelinjebehandling mot lungekreft. I 2018 pr. mai har St. Olavs hospital bokført 4,2 mill kr i kostnad for bruk av Keytruda mot lungekreft.

Opdivo ble i februar 2017 godkjent til behandling av nyrekreft, og pr. mai er det bokført en kostnad på 3,5 mill til dette.

15. august 2017 godkjente Beslutningsforum Kadcyla til brystkreft­behandling. Pr. mai er 0,7 mill kr ­benyttet.

23. oktober ble Darzalex godkjent til behandling av benmargskreft. Vi har pr. mai bokført 6,1 mill kr i kostnad til bruk av Darzalex.

12. februar 2018 godkjente Beslutningsforum Spinraza til pasienter ­under 18 år for behandling av den alvorlige muskelsykdommen spinal muskelatrofi. Pr. mai er det ikke bokført kostnader til dette legemiddelet, men vi estimerer at det påløper en kostnad på 6-7 mill kr. til hver pasient det første behandlingsåret. Anslagsvis finnes det tre barn bosatt i vårt opptaksområde (tidl. Sør-Trøndelag) som denne type behandling er aktuell for. Samlede bokførte merkostnader til nye medikamenter, nevnt over, utgjør 15 mill kr pr. mai.»

Ingen planer om nedbemanning i 2018, totalt sett.

Ingen planer om reduksjon av antall senger i 2018, totalt sett.

Ingen spesielle kommentarer.

Fra Diakonhjemmet:

Vi har i vår besvarelse sammenlignet forventede kostnader i 2018 med ­faktiske kostnader i 2017.

Diakonhjemmet Sykehus har i 2018 budsjettert med en økning i kostnader til dyre medisiner på 28 MNOK sammenlignet med 2017. Underdekningen er budsjettert til 22 MNOK. Regnskapet så langt i år viser at underdekningen kan bli noe mindre, og anslag pr juni er 18 MNOK. I tillegg blir sykehuset i 2018 fakturert for kostnader knyttet til legemiddelet Spinraza. Pr idag har vi kjennskap til en merkostnad på 4,5 MNOK i 2018 knyttet til dette lege­middelet.

Det er i revidert nasjonalbudsjett for 2019 foreslått at finansieringsansvaret for sjeldne sykdommer skal overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene i 2019. I tillegg ble det i ekstraordinært møte i Beslutnings­forum 25.06.18 vedtatt at helseforetak skal tilby behandling for lungekreft. Kostnadene knyttet til disse nye legemidlene samt eksakt tidspunkt for over­- føring av finansieringsansvar er ikke kjent. Hvis overføring skjer midt i et år vil helseforetakene ikke få tilført midler til den økte kostnaden det gjeldende året. Dette er eksempler på beslutninger som vi stadig opplever og som får konsekvenser for sykehusets drift.

Økningen i legemiddelkostnader på Diakonhjemmet Sykehus tilsvarer i overkant av 30 årsverk, og sykehuset anslår en reduksjon på 25 årsverk i 2018. Sykehuset vil redusere med 5 senger i somatikk, men ingen reduksjon i psykisk helse.

Når det gjelder andre ikke kompenserte kostnader, så har sykehuset kostnader knyttet til Fritt behandlingsvalg. Dette er kostnader som er sterkt økende, og vi anslår at det de kommende år vil bli vesentlig høyere kostnader enn det som i sin tid ble gitt som kompensasjon i basis.

Fra Helse Stavanger:

Helse Stavanger (HST) hadde et under­- s­kudd for H- resepter på ca 15,2 mil i 2017.

Når det gjelder de resterende legemiddelutgifter, da først og fremst H-preparater dvs legemidler overført fra HELFO (blåresept ordningen) til helseforetakene, var økningen 13% fra 2016 til 2017. Dette skyldes nye, dyre legemidler godkjent av Beslutnings­forum hvor helseforetaket har overtatt finansieringsansvaret.

Vi har ingen planer om å redusere antall ansatte i inneværende år. Vi jobber dog med en omstilling i forhold til en rehabiliteringssengepost drevet i Egersund fra 2019.

HST har det laveste normerte sengetallet i Norge. Samtidig er vi Norges tredje største akuttsykehus. Dette kombinert med stadig flere eldre, ­multi-morbide pasienter og manglende evne i kommunehelsetjenesten til å ta imot utskrivningsklare pasienter gjør kapasitet-situasjonen veldig vanskelig i vår region. Økte medikamentutgiftene bidrar i stor grad til en stadig mer anstrengt sykehusøkonomi. Vi har likevel ingen konkrete planer om å legge ned senger på bakgrunn av økte medikamentutgifter. Foretaket jobber hele tiden med omstilling og endring av drift for å sikre best mulig helsetilbud innenfor de gitte økonomiske rammer. Et slikt tiltak er omlegging fra døgn- behandling med innleggelse til dag-­behandling uten innleggelse der det er mulig. HST startet denne viktige omlegging som første sykehus i Norge, utfra kapasitetsproblemer. Dette på tross av at sykehuset tapte inntekter på omleggingen. Vi håper derfor sterkt på en betydelig endring i DRG-takstene for dag-behandling.

I likhet med andre helseforetak rammes vi av den såkalte ABE-reformen (av­byråkratisering og effektivisering) samtidig som vi er pålagt å sette av stadig større deler av driftsbudsjettet som egenfinansiering til nytt sykehus planlagt ferdigstilt i 2023.

Bare ABE reformen betyr en årlig reduksjon i budsjett rammen for vårt HF på rundt 168 MNOK. I tillegg ­kommer økte krav til egenfinansiering av nytt sykehusbygg, en generelle ­økning i driftskostnader og en stadig økende andel dyre medikamenter som helseforetaket må dekkes over eget driftsbudsjettet.