Redaktørens spalte:
Kjære kolleger
Arild Egge, red
Fordi vi til forrige nummer gjennomførte en liten sondering av hva som fantes av seniorpolitikk rundt i de mange foretak, ville vi gjøre dette til tema denne gangen. Etter økning av grunnlønnen ønsker nemlig Ofs medlemmer at det skal jobbes frem en bedre seniorpolitikk ved lønnsforhandlinger! Undersøkelsen viste at det var stor variasjon i hva som fantes av etablerte ordninger, fra nærmest ingenting til ganske gode tiltak som inviterer erfarne kolleger til å stå lenge i yrket. Et annet funn var tendensen til at etablerte ordninger var i ferd med å bli avviklet!
Seniorpolitikk er særlig viktig nå – i en tid da store endringer preger hverdagen i foretakene. Det er ikke uvanlig å høre at kolleger overraskende tidlig vurderer å gå av – fordi de føler at premissene er såpass forandret at de ikke lenger «kjenner seg igjen». Byråkratiet stjeler mer og mer av tiden og tvinger fram fokus på økonomi og aktivitetsmåling mer enn at det etterspørres hvordan vi faktisk lykkes med pasientbehandlingen – som man trodde var det viktige. Bare les Kjell Erik Strømskags «Should I stay or should I go?»
Den skrantende sykehusøkonomien er selvsagt et klart hinder for å utvikle en god seniorpolitikk. Mange kunne nok tenke seg etter 35 år med vaktbelastning i vårt yrke der natten kan kreve like mye som dagen, å tre ut av dette slik man har rett til ved 62 år, kanskje tidligere til og med. Yngre kolleger som er kompetente og «trår vannet» i lavere vaktsjikt, kunne da få anledning til å rykke opp tidligere. Fordi så stor andel av vår lønn er avhengig av vaktkompensasjonen, er det derfor selvsagt likevel utelukket for de fleste å gå ut av vakt pga sine helt vanlige økonomiske forpliktelser. Et tillegg som erstatter vakttillegget, men dekker opp for f eks nye veiledningsoppgaver i en seniorrolle ville løst dette, men synes å være utopi.
Det var overraskende vanskelig å finne noen som kunne skrive om dette – og det understreker kanskje at seniorpolitikken ikke står høyt på agendaen rundt i foretakene utover det som er knyttet til avtaleverk og stort sett går på når man kan gå ut av vakt, har rett til ekstra ferieuke og redusert arbeidstid. Kolleger med lang fartstid er en ressurs som ikke så lett kan overvurderes og strategien burde være å «fravriste» dem deres kompetanse før de forlater arbeidsplassen – gjerne ikke før de må ved 70/72 års alder. Det krever selvsagt både vaktfritak og noen arbeidstidsendringer ledsaget av for begge parter «spiselige» økonomiske verktøy.
Dette tema og andre viktige tema som våre dårlige IKT-løsninger i en tid med en eksplosiv teknologisk utvikling som akselererer utviklingen av også vårt fag – for ikke å snakke om det unevnelige AI (kunstig intelligens) som ligger like rundt hjørnet, er det ikke rom for å snakke om. I Oslo lever vi med en sykehushverdag som er svært preget av en ulykkelig fusjonsprosess som kom i stand uten særlig debatt og konsekvensutredning. Planlagte bygg på Gaustad og et nå antagelig forsinket Aker (som nettopp jo ble nedlagt ved en misforståelse – og vedtatt åpnet igjen) vil presse foretaksøkonomien så vi kan bare drømme om å ta opp investeringsbehov vi har for å følge utviklingen i hvert av våre fag i 10-15 år framover. Kan det være riktig, gitt protestene å holde fast ved nedleggelse av Ullevål, det største sykehusanlegget i landet med dets traumekompetanse? Når en ser hvilke problemer det medfører?
Dette er vedtatt – og all diskusjon stemples som omkamp. Dette er ikke omkamp – det er den diskusjonen vi skulle hatt før vedtakene ble fattet. Sannheten er at i en tid der den teknologiske utviklingen raser i vei, skulle vi hatt alt vårt fokus på nettopp denne og ikke først og fremst en krevende byggeprosess – er dette da en klok posisjonering?
I det hele tatt er «Offentligheten» først og fremst preget av mangel på debatt – men den er derimot fylt av vedtak. Når ble den siste utbyggingen av Gardermoen diskutert – til og med Avinor reiser spørsmålet om den er i tråd med vår offisielle klimapolitikk.
Vi på vårt sted, er i stedet fortsatt opptatt av de nære ting – de evige budsjettunderskudd og nytt av året det faktum at vi ligger etter plantall for antall opererte pasienter estimert i fjor. Dette får all oppmerksomhet – og vi kommer ikke videre før vi får orden på dette. Det er satt ned en egen gruppe som skal se på en mer effektiv drift ….