Formål, organisasjon og relasjon til regionene?

Sykehusbygg HF eies av de fire regionale helseforetakene i fellesskap. Vi planlegger og gjennomfører byggeprosjekter på vegne av landets helseforetak, og leverer rådgivning og prosjekt­ledelse til de fleste av de store byggeprosjektene i Norge. Helse og omsorgs­departementet har uttalt at Sykehusbygg skal benyttes i alle byggeprosjekt med en verdi på 500 millioner eller mer.

1. Leveranse – hva kan SB bidra med?

Vi bistår oppdragsgivere med rådgivning i utviklings- og utbyggingsprosjekter i alle faser av eiendommenes levetid. Virksomhet og bygg er nært knyttet til hverandre i helsesektoren, og Sykehusbygg har bred kompetanse som dekker både planlegging, bygging og forvaltning.

Rådgivningsavdelingen i Sykehusbygg HF baserer seg på systematisk kunnskapsutvikling gjennom evaluering, forskning og erfaringsinnhenting. Vi utvikler veiledere for planlegging, metoder for evaluering og strategisk utvikling av eiendom på vegne av våre eiere. Et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk gjør det mulig å ligge i front med beste praksis.

Prosjektavdelingen vår gjennom­fører byggeprosjekt på vegne av byggherre/oppdragsgiver. Våre ressurser, sammen med ressurser fra helsefore­taket, utgjør prosjektorganisasjonen i byggeprosjektene. Sykehusbygg skal sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplan­legging og -bygging. Dette sikrer vi ved å innhente, etablere og dele erfaringer. Gode metoder og løsninger som gjennomføres på et prosjekt, blir i stor grad overført til andre prosjekt som kan nyttiggjøre seg disse ­erfaring­ene.

2. SBs rolle i de siste nye sykehusbygg i Norge – ser en mulighetsrommet for standardisering av arkitektoniske og kostnadsmessige rammer ved nye bygg under realisering og planlegging?

Sykehusbygg HF har ikke hatt noen rolle i planlegging og bygging av de nyeste sykehusene i Norge. Både Ahus, St. Olavs hospital, Nye Kirkenes sykehus og Østfoldsykehuset var ferdig planlagt og bygd før Sykehusbygg HF ble etablert.

Flere medarbeidere som i dag jobber i Sykehusbygg HF har imidlertid vært med i prosessene for de nevnte sykehusprosjektene, og har med seg nyttig kunnskap og erfaringer derifra.

Standardisering er kunnskapsbasert planlegging, og det ser vi ofte mulig­heter for.

Sykehusbygg har utviklet standard­romskatalogen (https://sykehusbygg.no/publikasjoner#veiledere) som beskriver krav til de aller fleste rommene som benyttes i et sykehus. I tillegg har vi en erfaringsdatabank på standardiserte løsninger på de aller fleste rom, noe som kan overføres fra ett byggeprosjekt til det neste.

Et eksempel på standardisering, erfaringsoverføring og kunnskaps­deling i praksis er psykiatriutbygging­ene Sykehusbygg HF har hatt prosjektledelsen på de siste årene.

Vi bemanner disse prosjektene med medarbeidere som har deltatt i tidligere psykiatriutbygginger, og som følgelig innehar den mest oppdaterte kunnskapen om denne typen bygg. På denne måten får prosjektene direkte tilgang på erfaring og forskningsbasert dokumentasjon som ligger til grunn for våre valg – både standardiserte løsninger og spesialtilpassede løsninger. Beste praksis blir videreført fra ett prosjekt til det andre.

3. Hva med en svært vanlig kritikk av de nyeste sykehusene – for dårlig planlagt, spesielt med tanke på kapasitet. Kommer SB inn i planleggingen på et tidspunkt der premissene for kapasiteten fortsatt kan korrigeres?

Som nevnt i spørsmål 2 har vi ikke hatt noen rolle i planlegging og bygging av de nyeste sykehusene i Norge, da disse sto ferdig før opprettelsen av Sykehusbygg HF.

For nye prosjekter hvor Sykehusbygg har en rolle fra tidlig fase i planleggingen er vi inne med framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet.

Den nasjonale modellen for framskriving av aktivitet og kapasitetsberegning eies av de fire regionale helseforetakene, men forvaltes av Sykehus­­- bygg HF i prosjektene. Modellen tar utgangspunkt i kjent aktivitet i en region, i et helseforetak eller ved et sykehus med oppdaterte tall fra NPR, SSBs befolkningsutvikling med midlere verdier (MMMM) og deretter framskriver vi aktiviteten fram til den planlegg­ings­horisonten som er aktuell. I de siste prosjektene har vi framskrevet til 2035.

Deretter har modellen noen end­rings- faktorer som epidemiologi og behandlings-/ forventningsutvikling, omstilling fra døgn til dagbehandling og poliklinikk, bruk av pasienthotell og observasjonspost, en andel av aktiviteten som vil skje utenfor sykehus (i kommunen, bruk av digital teknologi for overvåkning av pasientdata og digital kommunikasjon for pasient i eget hjem) og en faktor for intern effektivisering.

Fra denne modellen framkommer et estimat for sannsynlig aktivitet det skal planlegges for, både for døgn­plasser, dagbehandling, poliklinikk, bildediagnostikk og operasjon.

Når estimat for aktivitet foreligger kommer kapasitetsberegning som neste skritt. Her brukes dimensjoner­ende faktorer som hvor mange dager pr. år det skal legges til grunn for planlagt virksomhet, hvor mange timers effektiv åpningstid skal det være i poliklinikk, operasjon, dagbehandling og bildediagnostikk, og hvilket gjennomsnittlig belegg skal legges til grunn for beregning av sengebehov.

Standardmodellen har 230 åpningsdager i året, åtte timers effektiv drift og 85% gjennomsnittsbelegg for ­normalsenger på somatiske sengeavdelinger. Beslutning om hvilke ­dimensjonerende faktorer som skal legges til grunn i hvert enkelt prosjekt tas av eier/byggherre som enten er et helseforetak eller helseregionen.

Sykehusbygg HF har imidlertid en viktig rolle i å gjøre beslutningstakerne oppmerksomme på eventuelle endringer og tilpasninger prosjektet må ta høyde for, ut ifra premissene framskrivningen har lagt til grunn.

Så svaret er ja – for nye sykehusprosjekter er Sykehusbygg inne i planlegg­ingen på tidspunkt der premissene for kapasitet fortsatt kan korrigeres. Hvilke dimensjonerende faktorer som legges til grunn i prosjektene vil være gjenstand for en drøfting mellom eier/byggherre og planleggere fra Sykehusbygg, men den endelige beslutningen tas av eier.