Hva vil det si å være en god leder?

Legeforeningens lederpris deles ut årlig til leger som har vist god ledelse. Hva vil det egentlig si å være en god leder? Og hvordan kan vi skape gode ledere for fremtiden?

Av Nezar Raouf
Spesialist i indremedisin og i hjertesykdommer og avdelingssjef ved Avdeling for akuttmedisin, Sykehuset Østfold

Hovedteksten er også publisert i Tidsskriftet

Jeg har blitt bedt om å skrive denne teksten fordi jeg ved Legeforening­ens landsstyremøte ble tildelt årets lederpris. Innstillingskomiteen trakk frem forbedringsarbeid, nytenkning og kreativitet som begrunnelse for avgjør­elsen. En slik anerkjennelse fra kollegaer gir grunn til ydmyk ettertanke over hva som kjennetegner en god leder. Prisen kan kanskje sees på som en bekreftelse på at tankesettet som preger min lederstil, fungerer. Her vil jeg forsøke å skissere dette tankesettet.

«I Sykehuset Østfold er vi veldig stolte over at Nezar har fått årets lederpris. Prisen er velfortjent. Inntrykket er at han har fått den fordi han har funnet den gode balansen mellom å stille klare faglige krav og samtidig ta godt vare på sine medarbeidere. Han er også opptatt av å skape god stemning, noe som er svært viktig i en hverdag med mange alvorlige problemstillinger og mye å gjøre»

Hege Gjessing, adm. direktør, Sykehuset Østfold Kalnes

En leder bør ha en klar visjon med sitt lederskap og være i stand til å formidle dette til sine medarbeidere, for vedkommende kan kun lede hvis han eller hun har et team rundt seg som deler visjonen. Som avdelingssjef ved en akuttmedisinsk avdeling er jeg omgitt av en gruppe yngre ledere som har blitt delegert til å styre innenfor sine arbeidsområder. Jeg har erfart at en leders tankemåte kan være smittende og at medarbeiderne på den måten projiserer disse tankene videre. Slik generasjonskontinuitet gjenspeiler mester-svenn-forholdet som gjennom tidene har vært vanlig i vårt yrke og som vi aldri må miste gjennom faste rutiner og automatiserte algoritmer.

Foto: Thomas Barstad Eckhoff

Jeg leder et akuttmottak der tilstanden kan skifte raskt mellom orden og kaos. Ofte er det en jevn flyt, men plutselig kan krevende situasjoner dukke opp. Da er panikk, men i kontrollerte former, forventet. Årvåkenhet, nærmest til det paranoide, bør det også være rom for. Kreativitet og fleksibilitet kan være avgjørende når det er behov for å avvike fra standardrutiner. Jeg mener kjernen i vår medisinske profesjon er at vi nærmest daglig tvinges ut av komfortsonen. Kartet stemmer ikke med terrenget og vi kan ikke forutse hva som kommer. Gode rutiner og prosedyrer kan være med på å begrense kaoset i krevende situasjoner, men det er ikke tilstrekkelig. Minst like viktig er det å vite når man skal avvike fra rutinen. Man kan planlegge, trene, vurdere og revurdere i det uendelige, men det kan ikke erstatte en fleksibel tankegang, der man tør å avvike fra normen når situasjonen krever det. Dette gjelder kanskje spesielt i akuttmottak, der ting skjer fort og situasjoner skifter raskt. I legeyrket kan improvisasjon av og til oppfattes som en risikosport, og det er en hårfin balanse mellom det å gi et medisinsk team spillerom og samtidig ikke oppmuntre til en «cowboykultur». For å gi rom for optimal mestring av slike situasjoner er det avgjørende at medarbeiderne kjenner sin leders tankegang og aksept for fleksibilitet. Det er også viktig at man som leder har forståelse av hva de ulike arbeidsoppgavene innebærer, derfor bør kliniske ledere velges fra samme profesjon som dem de skal lede. Det er lettere å oppnå respekt og få gehør for sine avgjørelser når man leder sine «egne».

Nærhet til dem man skal lede, er avgjørende. Det samme er nærhet til faget

Nærhet til dem man skal lede, er avgjør­- ende. Det samme er nærhet til faget, til vitenskapen vi alle er dedikert til. Å miste det vitenskapelige engasjementet, enten fordi man distraheres av daglige kriser og administrative oppgaver eller fordi man setter forskning lavere på prioriteringslisten av hensyn til budsjettet, kan få enorme konsekvenser. En medisinsk leder bør alltid kjempe for vitenskap og forskning som kjerneverdier og være talsmann for disse.

Administrasjon er nært knyttet til ledelse, og administrative evner er en kunst i seg selv, et eget mål for lederskap. Men altfor ofte blir administrasjon klumpet sammen med andre oppgaver. Når det skjer, blir medisinsk leder fanget i en labyrint av regelverk og papirarbeid og dermed isolert fra oppgaver og relasjoner som er avgjør­ende for å lede et bredere medisinsk team. I det øyeblikket lederen mister bakkekontakten og kontakten med de man skal lede, er slaget tapt.

Helsevesenet står overfor en fremtid med mange utfordringer, og gode ledere er viktigere enn noen gang. Derfor bør sykehusene prioritere å få frem unge ledertalenter og legge til rette for at de kan få utvikle seg til å bli gode ledere. En viktig egenskap hos en god leder er nettopp å gjenkjenne spirende leder­talenter og kunne delegere ansvars­områder til disse, gjerne på et tidlig stadium. Vi er ikke klare til å møte morgendagens utfordringer før neste generasjons ledere er klare til å overta fakkelen.

Kollegaenes kommentarer:

Nezar Raouf er fremfor alt en nytenkende og kreativ leder, som på kort tid har klart å forbedre og effektivisere driften av akuttmottaket og akuttmedisinen sådan. Han inspirerer med sitt pågangsmot og interesse for både fag og medarbeidere, noe som har gitt han bred støtte blant både fagpersonell og ledelsen. Mennesket Nezar dyrker åpenhet og samarbeid, og lederprisen er utvilsomt fortjent, da hans kombinasjon av egenskaper virkelig er unik!

Filip Gorski – konst. overlege akuttmottaket, Sykehuset Østfold

Nezar er som leder både en selfmade batman og en farsskikkelse med et KGB-aktig tilsnitt med DIPS tilgang hjemme. Han er oppmerksom sine ansatte og lydhør for tilbakemeldinger for å skape forbedring samtidig som han stiller krav tilbake og aldre gir urealistiske forventninger. Han er uthold­ende, alltid i utvikling, faglig fokusert og tør å tenke nytt i et etablert system.

Heidi Marthea Tomtum Runningen – lege i spesialisering i indremedisin, Sykehuset Østfold

Nezar har en egen evne til å se hver enkelt av oss, lytte til oss og gå i dialog om utfordringer dukker opp. Han har opparbeidet seg stor tillitt blant oss underordnede. Nezar er ambisiøs, har tydelige og høye faglige mål og han har bygd opp et godt lærings­- miljø. Han er et godt eksempel på en leder som har åpenhet og samarbeid som strategi – motsatsen til fryktkultur.

Lars Magnus Aker – lege i spesialisering i indremedisin, Sykehuset Østfold

Nezar er en god leder fordi han har empati med pasienter og ansatte. Han er faglig dyktig og flink til å videreformidle sin kunnskap. I tillegg er han veldig god til å fordele ansvar slik at alle har mulighet til utvikle seg og å føle seg som en del av teamet. Han motiverer oss hver eneste dag til å bli bedre.

Peter Deeg – konst. overlege akuttmottaket, Sykehuset Østfold