Sentralstyret i Dnlf for 2019-2021. Fra venstre: Clara Bratholm, Geir Arne Sunde, Kristin K. Utne, Marit Karlsen, Marit Hermansen, Ole Johan Bakke, Anne-Karin Rime, Nils Kristian Klev, Frøydis Olafsen.

Landsstyremøtet 2019

Årets landsstyremøte, som er Legeforeningens øverste organ, ble arrangert i sørlandsperlen Kristiansand. Selv om været varierte fra strålende solskinn til plaskregn og tordenbyger; så gjenspeilte været passende nok debattene og stemningen inne i salen i løpet av de tre dagene møtet varte.

Landsstyremøtet ble tradisjonen tro åpnet med vakker musikk etterfulgt av president Marit Hermansen sin tale. Etter ett minutts stillhet for kollegaer som har gått bort siste år, så satt presidenten tonen med sitt fokus på et sterkt offentlig helsevesen og hun snakket engasjert om fastlegekrisen og mangelfull legedekning i kommunene. Presidenten mente at en styrking av samhandlingen mellom kommune­helsetjenesten og spesialisthelsetjen­esten er sterkt nødvendig. For sykehusene sin del, så presiserte Marit Hermansen viktigheten av gode tillitsvalgte på alle nivå der beslutninger tas. Hun fremsnakket også betydningen av en sterk samlet Legeforening og takket Jus og arbeidsliv-avdelingen og Legeforeningens sekretariatet varmt for deres enorme innsats for medlemmer og tillitsvalgte det siste året.

Dirigenter

Anne Mathilde Hanstad og Kristian Fosså var årets dirigenter. De hadde en stram styring med gjennomføring av alle landsstyremøtet sine saker, og med godt humør og treffende replikker, samt omsorg og veiledning ovenfor nye deltagerne på møtet, så ble møtet gjennomført på en utmerket måte.

Møte i Of-delegasjonen. Foto: Edith Stenberg

Helsepolitisk debatt

Helsepolitisk debatt ble i år gjennomført med temaet «Samhandling». Konferansier var Are Brean, sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, og han gjennomførte debatten på en strålende måte. Fokus var på «5% pasientene» som forbruker 50% av helsetjenestene. Disse pasientene er de mest uorganiserte, de mest lavmelte og de sykeste. Utfordringen med samhandling, er at disse 5%-pasientene er ikke de samme individene på sykehus og i kommunene, slik at det er vanskelig å enes omkring koordinering av helsetjenester hos disse.

Første innleder var Anne-Karin Rime, leder av Legeforeningens arbeidsgruppe for samhandling, medlem av sentralstyret og nyvalgt leder av Norsk over­legeforening. Hun presiserte at man trenger en overordnet enighet og struktur mellom RHFéne, KS og Dnlf for å beslutte hvordan samhandling i praksis skal gjøres for disse pasientene. Anne-Karin Rime sa bla at «Vi må kalle en spade for en spade og slutte å bruke samhandling som et annet ord for prioritering. Samhandling er ikke et magisk pulver man kan drysse over ressurs- og prioriteringsproblemer».

Nikolay Møkleby fra HSØ snakket om pasientdemografi og verktøy for å identifisere disse pasientene, og om fordeling av ressurser. Han fokuserte også på at disse gruppene er svært heterogene og at tjenesteinnovasjon og evaluering av tiltak er nødvendig.

Til slutt snakket Anders Grimsmo, professor på NTNU og tidligere kommuneoverlege om «En helsetjeneste for de med størst behov». 2/3 av helsebudsjettet går til multisyke, som i ­realiteten er en økning av antall ­pasienter med kroniske sykdommer. Psykososiale faktorer synes å være bestemmende for om pasienten selv klarer å organisere sitt hjelpebehov eller ikke, og det er store utfordringer i kommunene med å overta slike pasienter rett fra sykehus. Tidlig inter­vensjon for å bevare funksjonsevnen er viktigst for pasientene, viser tilbakemeldinger.

Del to av debatten var ett ekspertpanel som kommenterte på problemstillingene rundt samhandling rundt disse 5%-­ pasientene fra ulike ståsted. Panelet besto av Wenche Dehli, helse- og ­sosialdirektør Kristiansand kommune, Nina Mevold, Adm. dir. Sykehuset i Kristiansand, tidligere kommunal­direktør for Helse og omsorg i Bergen kommune og kåret til årets helseleder i 2018 av Norsk sykehus- og helsetjen­esteforening, Svein Kjosavik, spesialist i allmennmedisin, Phd og samhandlingslege, Stavanger universitetssjukehus og Marit Karlsen, spesialist i allmennmedisin, og fastlege i Kautokeino.

Foto: Thomas Barstad Eckhoff

Svein Kjosavik sa tydelige at «Vi må unngå et Svarteper-spill – hvor det blir viktigere hvilke budsjett kostnaden faller på, enn hva som er best for ­pasienten».

Ekspertpanelet ble etterfulgt av en engasjert og drivende debatt på landsstyremøtet med fokus på ressurser, prioriteringer, og hvordan motivere sykehusleger og fastleger til å fremme samhandling rundt disse pasientene. Landsstyredeltagerne fikk ulike synsvinkler både fra kommunehelsetjen­esten, fra sykehus og fra fastlegene.

LIS-saken

LIS saken viste seg å være en komplisert sak, der NMF (Medisinerstudentene) og Ylf sto på hver sin side. Saken dreide seg i bunn om man skulle tilrettelegge for mulighet for «postlege-jobber» for ferdigutdannede leger som ikke har fått LIS-jobb. Det var gode argumenter på begge sider. Ylf argumen­terte for stillingsvern, unngå to parallelle løp, fare for utnytting (ref dommen fra OUS), mangel på formell veiledning og supervisjon og problemet med grå stillinger. NMF støttet seg på sentralstyret sin saksfremstilling og fryktet manglende jobbtilbud etter endt utdanning. NMF mente at man burde kunne skaffe seg jobberfaring etter utdanning med slike «postlege-­jobber». I debatten ble behovet for 200 LIS stillinger også tydeliggjort, noe som hele Legeforeningen støtter. For landsstyret ble denne saken vanskelig, og man ønsket ikke en splittet Legeforeningen. Vi i Overlegeforeningen kom til slutt med et forslag om å ut­sette saken for å få belyst den bedre, i tråd med hva flere delegater til­kjennega fra talerstolen, og Of fikk landsstyret sin tilslutning til dette. Saken ble derfor sendt tilbake til ­sentralstyret for videre behandling.

Foto: Thomas Barstad Eckhoff

Valg

Landsstyret takket av sittende sentralstyret med stående ovasjoner. Det ble en god stemning under valget, med mange kompetente kandidater. Nytt sentralstyre for perioden 2019-21 ble valgt, og sammensetningen er beskrevet på Legeforeningen sine sider. Ofs leder Anne-Karin Rime ble visepresident.

Klimaresolusjon

Landsstyret vedtok også en resolusjon om klima, miljø og folkehelse, og opprettelsen av et menneskerettighetsutvalg. Saken om menneskerettigheter ble oversendt sentralstyret som foreslo ett interimstyre og en skikkelig prosess der alle foreningsledd blir invitert inn til å komme med innspill.

Regnskap og budsjett

Sentralstyret sitt saksfremlegg ble vedtatt med en liten endring der ­allmennlegenes lånemuligheter ble forbedret.

Prinsipp og Arbeidsprogram

Denne saken viste stort engasjement i forsamlingen, som kom med over 30 endringsforslag fra talerstolen. Takket være en dyktig redaksjonskomite så kom man i havn også i år og fikk vedtatt en PAP for kommende 2 år.

Banketten

Tradisjonen tro ble det arrangert ­bankett siste kveld. Denne var veldrevet, med stram regi, få og gode taler, og god mat og underholdning.

Valg av arrangør for 2021

Tradisjonen tro arrangerer Legeforen­ingen landsstyremøte i Oslo i partallsår (ikke valgår) og hos lokale foreninger i valgår (oddetallsår). Valg av arrangør for landsstyremøte for 2021 sto mellom Bergen, Østfold og Stavanger. Alle tre hadde gode innlegg og video, og landsstyremøtet besluttet at Stavanger og Rogaland legeforening skal arrangere landsstyremøtet i 2021. Gratulerer, og vi gleder oss.

Til slutt: takk til Vest-Agder lege­forening for ett flott arrangement.