Norske sykehus er også forsvarets sykehus
De fleste fikk med seg at den store NATO-øvelsen i Norge i fjor høst – Trident Juncture – var en suksess. Øvelsen var den største som er gjennomført på svært lang tid. Det var 50 000 deltagere, 10 000 kjøretøy, 65 fartøy og 250 luftfartøy fra til sammen 31 nasjoner. Sammen med våre allierte viste Norge både evne og vilje til å forsvare vår suverenitet.
Av kontreadmiral
Lege Jan Sommerfelt-Pettersen
Kontreadmiral Jan Sommerfelt-Pettersen er lege fra Universitetet i Bergen i 1984. Han har jobbet mesteparten av sin karriere i Forsvaret og opprettholdt sin kliniske kompetanse i allmennpraksis samtidig. Han har bl.a. vært sjef for Saniteten i Sjøforsvaret i 13 år og sjef for Saniteten i Forsvaret i 5 år. I 15 år har han sittet i sentrale posisjoner i helsesamarbeidet i NATO. Han har også vært assisterende fylkeslege og er spesialist i samfunnsmedisin.
Det kanskje ikke like mange har fått med seg er de gjennomgående radikale endringer som har foregått i Forsvaret og Forsvarets forhold til sivilsamfunnet. Vårt nasjonale forsvar har blitt meget lite i omfang. Generalmajor og sjef for Hæren, Robert Mood, spissformulerte dette i 2008 – Den norske hæren er i dag så liten at den kun kan forsvare én enkelt bydel i Oslo1. Sanitetstjenesten i Forsvaret er radikalt endret og består i dag utelukkende av helse integrert i militære enheter. For 20 år siden var det over 50 militære feltsykehus, i dag er det ikke mer enn ett par igjen – og slik skal det være. Dette har store konsekvenser for behandlingen av norsk og utenlandske militære pasienter.
I etterkrigstiden hadde Norge bygget ut ett av verdens største totalforsvar. For helse begynte arbeidet allerede i 1940 og derfor var helsetjenestene brukbare under felttoget. Det ble etablert et nasjonalt råd – i dag heter det Helseberedskapsrådet – som skulle koordinere totalforsvaret innen helse mellom helse-, forsvars- og justismyndighetene. Rådet ledes av Helsedirektøren og sjefen for Forsvarets Sanitet nestleder. De siste som har blitt medlemmer er to av de fire direktørene for de Regionale Helseforetakene.
Poenget er klart. Norge er et langt land med lite folk. Vi har ansvar for et havområde som er nesten syv ganger så stort som landområdet. Vi har svært mange kompetente helsearbeidere og svært mange kompetente helseinstitusjoner, relativt sett. Det hjelper ikke mye absolutt sett med mange skadde på steder i Norge hvor befolkningen (og helsetjenesten) er liten.
Figur 2 Sykehuset i Bodø under bombingen 27 april 1940. Friis, N. 1952. Bodø Sykehus 1927-1952; 15
Helse er i dag en svært viktig verdi for mange, og faget og helsetjenesten leverer meget mer enn for en generasjon siden. Statens utgifter til helse i statsbudsjettet har øket fra 4,2 % i 1978 til 16,8 % i 2013. Statens utgifter til forsvar har i samme periode gått ned fra 7,7 % til 3,1 %.
Fra en militær vinkel er helse blitt mye viktigere enn det var for en generasjon eller to siden. Det betyr at helse blir et viktigere mål for de som vil oss vondt. Eksempler fra utlandet er bruk av ambulanser til å frakte selvmordsbombere inn i folkemengder, hacking av store deler av det britiske National Health Service og her hjemme har vi sett hacking av Helse Sør-Øst. Som samfunn trenger vi å beskytte helse både mot tradisjonelle trusler og moderne hackere.
Vi har bare én helsetjeneste her i landet – vi har ikke både en sivil og en militær helsetjeneste. Det sykehuset du jobber på er like meget sykehus for de som skal forsvare landet, nordmenn som allierte, … og også fiender. Hjemmel for spesialisthelsetjenesten finnes i spesialisthelsetjenesteloven av 1999-07-02. Ifølge § 2-1b skal «det regionale helseforetaket … utarbeide beredskapsplan» og den planen må selvfølgelig inkludere krig.
Hva trenger du som overlege å forsikre deg om vil virke i krig for at du skal kunne gjøre jobben din når det kanskje trengs mest?
Du må ha flinke folk på jobb. Det har du, men hva hvis du får mange ganger så mye å gjøre i lang tid? Hva skal du slutte med? Prioritering i krig er ikke bare å ordne køen, det er å konsentrere begrensede ressurser der de gir mest effekt. Hvis fagfolkene må være mer på jobben, hvem skal da være hjemme når det trengs? Kan fjorårets pensjonister brukes? Det er mange muligheter, hvis du har en plan. Har du det?
Institusjonens fysiske integritet er avgjørende. Uten en relativt intakt institusjon, vil produksjonen lide. I aprildagene 1940 ble mange norske byer bombet og mange steder også sykehusene, selv om de var merket med store Røde Kors. Det skjedde i 1940, det har skjedd siden og det skjer i Afghanistan. Er du tilstrekkelig forberedt på angrep, sabotasje, falske nyheter? I Norge har vi nettopp bygget nytt sykehus i Kirkenes. I den byen som ble bombet flest ganger under krigen, over 300 ganger, har vi bygget sykehus uten bomberom. Det er bare ett eksempel.
La oss forutsette at du har de folkene du trenger, pensjonistene settes i arbeide og akkurat ditt sykehus var så heldig at det ikke ble utsatt for sabotasje eller angrep. Hvor er lageret av essensielle legemidler og utstyr? Hvor mange uker med krig vil det vare? DSB sin kampanje – Råd om egenberedskap – fra 2018 anbefalte at alle husstander skal ha egenberedskap for tre – 3 – dager. Hvis befolkningen får bruk for egenberedskap er det sannsynlig at sykehuset får bruk får mer beredskap enn tre dager. Er det drivstoff til strømaggregatet i en uke? Hvor lenge varer blodbanken din? Er det fullblodsberedskap til krigs- og terror-traumer? Er vannforsyningen sikker og har du trygt vann tilgjengelig lenge nok? Er datasystemene mulig å beskytte mot inntrengere? Kan de fungere hvis du låser murene? Kan du lukke murene? Kommer heisene til å gå og dørene til å åpne seg? Er det lurt å redusere antall veier inn i sykehuset og ha kontroll på de veier du vil holde åpne? Er det politiet, heimevernet eller et vaktselskap som skal stille opp … og når ble dette sist øvet?
Kan du være sikker på at ingen vil ditt sykehus vondt? Er du trygg på at en så viktig samfunnsinstitusjon og en vesentlig garantist for befolkningens helse og ikke minst tillit til myndighetene ikke også selv kan bli «et mål». Hvis du ikke kan det og tror at et samarbeide med forsvaret er nødvendig for å gjøre en god jobb for sykehuset og samfunnet, må sentrale personer i sykehuset sikkerhetsklareres. Hvis du er en slik sentral person bør du være sikkerhetsklarert.
Under den nasjonale helseøvelsen som ble arrangert blant annet i fjor høst samtidig med Trident Juncture var det mange deløvelser – bussvelt og terrorhandling på Tynset, havnen i Orkdal ble angrepet av en fiendtlig styrke og Elverum ble utsatt for giftangrep. Den nasjonale helseøvelsen var en suksess. I evalueringsrapporten kan du lese «Helsetjenesten har ikke trent på å samarbeide med Forsvaret på mange år. Vi har nok heller ikke i tilstrekkelig grad tatt inn over oss at vår rolle i totalforsvaret innebærer at i en situasjon med mange skadde som følge av krigslignende tilstander, så må helsetjenesten være i stand til å yte helsehjelp ikke bare til sivile, men også til skadde soldater. Dette utfordrer oss på mange områder, både faglig, organisatorisk og ledelsesmessig.»2
Landets helsetjeneste er meget god. Landets helsetjeneste har håndtert mange mindre kriser. Jeg våger den påstand at norsk helsetjeneste ikke er forberedt på krig. Mitt råd om egenberedskap til norske overleger og sykehusledere er å sikre en egenberedskap vesentlig bedre enn befolkningens egenberedskap – det er til dere på sykehusene de kommer for å få hjelp. … og ikke glem at våre soldater og våre allierte trenger dere minst like mye.
Referanser: