Ny Intensivavdeling på UNN

Stort og flott kan også være problematisk

I mai 2018 åpnet den nye A-fløya på UNN. Behovet for en større og bedre intensivavdeling var en viktig grunn til at man startet bygging av en helt ny fløy ca. 20 år etter at nysykehuset stod ferdig i 1994.

Intensivavdelingen på UNN var liten og trang med 8 pasienter bak forheng på to små saler og to enkeltrom. Det var behov for flere isolater og behovet for å behandle de sykeste pasient­- ene under mere tidsriktige forhold var presserende.

I forkant hadde det vært to utred­ninger om hvordan den nye intensiv­avdelingen skulle organiseres. Det var besluttet at medisinske- og kirurgiske intensivpasienter skulle behandles i det samme geografiske området, men utover det var man ikke enige fagmiljøene imellom. En avdeling med felles ledelse i samme klinikk eller to separate avdelinger organisert i hver sin klinikk slik som det hadde vært siden man fikk klinikkorganisering på UNN i 2007. Det endte med at direktøren besluttet en felles avdeling med felles ledelse i samme klinikk, Anestesi- og operasjonsklinikken. En beslutning som for noen var den riktige, men for andre var så feil som det kan bli. Noe av det man ville var å øke samarbeidet mellom fagfeltene og kunne dra nytte av hverandres kompetanse. Man skulle tilby de dårligste pasientene den samme kompetansen og nivå på behandling uavhengig av fagtilhørighet og man skulle bruke sykepleierne på tvers av nivåene. Her lå det nok et håp om inn­sparing, bedre ressursutnytting stod det i styrepapirene. Her kommer spørsmålet, ble det for stort? Kanskje ikke, det er bra med store rom hvor det er god plass til både personell og utstyr inne på rommet. Det fungerer som infeksjonsforebyggende tiltak, men det er ikke ressursbesparende når det gjelder personell. Avstandene blir lengere og det er vanskeligere med kompetanseutveksling på tvers, særlig i sykepleiergruppen. Sykepleierne sitter en til to på hvert enerom og de føler seg mer isolert enn tidligere. Mange sykepleiere har sagt opp sin stilling, nok ikke som en direkte følge av dette, men arbeidsmiljøet er viktig og dersom man syns at det var artigere før hvor kollegiet var tettere på, kan nok dette bidra.

The Twist / Kistefoss. Foto: Anne Berit Reinsborg

Som nyrelege som ikke har sin faste arbeidsplass på intensivavdelingen var det lettere å finne den doktoren man ville snakke med tidligere. Arealet er så stort at det er vanskelig å finne folk. Man har følelsen av at det er nesten folketomt dersom man stikker innom for å se til en pasient på ettermiddagen, men det er fint og moderne. Det som er litt merkelig er at det er begrenset med arbeidsstasjoner for legene inne i avdelingen. Man skulle tro at med så mye plass hadde man tatt hensyn til det. Men tross alt, pasienter og pårørende har det bedre nå og dersom man finner en organisering som fungerer bedre enn den vi har i dag blir det nok bra også for de ansatte.