Nye betingelser for nye investeringslån til sykehusene

25. april i år kunngjorde Helse- og omsorgsdepartementet at de ville endre betingelsene for lån til sykehus.

Hva er endringene?

Endringene åpner for avdragstider opp til 35 år på lån til bygg som ikke er ferdigstilt, og i tillegg er det åpnet opp for at helseforetakene kan velge mellom annuitetslån og serielån. Hittil har maksimal avdragstid vært 25 år og det har bare vært anledning til å velge serielån.

Hva er effektene av endringene?

Forlenget avdragstid har som effekt at helseforetaket får fordele tilbake­betaling av lånene over lengre tid. ­Fordelen med lengre avdragstid er at nedbetaling av lånet da i større grad vil følge levetiden til byggene enn hvis avdragstiden er kortere.

Serielån nedbetales med like avdrag over lånets løpetid, mens renter betales fullt ut ved hvert forfall. I og med at serielån har lik nedbetaling hvert forfall så samsvarer dermed nedbetalingen relativt bra med avskrivningene på sykehusbygget hvis nedbetalingstiden er lik levetiden på bygget. Avskrivning­ene på bygget er en kostnad som belaster resultatet til HFet og som enkelt fortalt er invester­ingskostnaden fordelt over byggets livslengde.

Annuitetslån gir faste beløp ved hvert forfall, dvs at man betaler renter fullt ut ved hvert forfall, mens resten av det faste beløpet går til nedbetaling av lånet. På denne måten betaler man lite ned på lånet i starten av nedbetal­ingstiden og mye i slutten av nedbetal­ingstiden. Summen av ­renter og avdrag blir dermed lik ved hvert forfall. Samlet sett innebærer denne metoden høyere rentekostnader enn et serielån med tilsvarende ned­betalingstid. Hvis HFet velger annuitetslån får de lavere beløp å betale ved hvert forfall de første årene av nedbetalings­tiden enn et serielån med tilsvarende avdragstid.

«Endringene i lånebetingelser på nye investeringslån til HFene vil gi bedre muligheter til å bærekraftig finansiere fremtidige investeringer»

Hvordan legger nye lånebetingelser til rette for investeringer i sykehus?

Et sentralt måletall som brukes i sykehusøkonomien er regnskapsresultatet. Resultatet sier noe om inntektene er store nok til å dekke kostnadene ved virksomheten. Det er et krav fra staten at foretakene skal ha positive resultater. De aller fleste foretak har imidlertid krav eller målsettinger om høyere økonomiske resultater. Grunnene til dette kan være mange, men jeg vil nevne to viktige grunner. For det første gjør positive resultater at foretaket sparer opp penger til den del av investeringene man ikke får lånt penger til. For det andre bidrar positive resultater til å bygge opp kapasitet til å tåle (uforutsette) endringer. Disse to grunnene til å ha positive resultater kan utmerket godt understøtte hverandre på den ­måten at hvis det ikke blir noen endringer så kan disse oppsparte ­pengene inngå i finansiering av ­investeringer (eller andre utgifter).

Et annet forhold er at erfaring fra mange byggeprosjekter har vist at det kan ta tid fra et bygg er ferdig til driften er optimal. Derfor kan det også ta tid før positive økonomiske effekter av en investering viser seg i regnskapsresultatet. De økonomiske resultatene blir dermed lavere noen år etter at et bygg er ferdigstilt. Hvis dette er situasjonen så vil HFet ved å velge annuitets- lån kunne tåle lavere resultater i oppstartsfasen av et nytt bygg bedre (pga lavere avdragsbelastning). Alternativet er at HFet ikke bare må bygge seg opp enda høyere resultater før bygget tas i bruk for både å ­finansiere investeringen, men også for å tåle perioden med ­optimalisering av driften etter at ­bygget er tatt i bruk.

Valg av annuitetslån påvirker i liten grad det regnskapsmessige resultatet til HFet de første årene. Grunnen til dette er at det bare er rentekostnadene som blir belastet resul­tatet. En effekt av å velge annuitetslån er at det likevel er mulig for HFet å leve med lavere økonomiske resultat de første årene i nedbetalingsperioden fordi avdragene også er lavere de første årene enn et serielån.

Gir annuitetslån og lengre avdragstid bedre samsvar mellom nytte og kostnad?

Et nytt sykehus skal gi sykehus og ­befolkning nytte i mange år. Det kan derfor forsvares at hele den økonomiske belastningen av bygget fordeles over alle årene bygget skal brukes. På den måten vil alle generasjonene av innbyggere som får nytte av bygget også bære sin del av kostnaden for bygget. Annuitetslån gjør at HFet betaler en lik sum i renter og avdrag hvert år i den perioden lånet skal nedbetales. Hvis avdragstiden da er lik levetiden til ­bygget så vil økonomien til HFet belastes likt hvert år i byggets levetid, noe som gjør at utgiftene i forbindelse med renter og avdrag bedre samsvarer med nytten HFet (og pasientene) har av bygget. Ved serielån vil utgiftene de første årene være mye høyere enn de siste årene og man kan hevde at ned­betalingen av lånene ikke gjenspeiler nytten HFet har i første del av nedbetal­ingstiden i samme grad.

Legger endringene til rette for mer bærekraftig finansiering av investeringer?

Endringene i lånebetingelser på nye investeringslån til HFene vil gi bedre muligheter til å bærekraftig finansiere fremtidige investeringer. Endringene gir bedre muligheter til å handtere endringer underveis fordi nedbetaling spres over lengre tid, samt at det gir bedre samsvar mellom ut­betalingene hvert år og nytten foretaket har av bygget det enkelte år.