Nye Kirkenes sykehus – nytt, men for lite

Nye Kirkenes sykehus ble offisielt åpnet 12. oktober 2018 med statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie tilstede. 27. november var resterende avdelinger og pasienter flyttet over og det nye sykehuset i drift.

Av Tone Hagerup
Tillitsvalgt Of

Det har vært betydelige forsinkelser, og også store overskridelser av budsjettet. Kirkenes sykehus er lokalsykehus for befolkningen i Øst-Finnmark. Sykehuset gir tilbud innenfor følgende fagområder: Akuttmedisin, akuttkirurgi, ortopedi, ØNH, øye, ­indremedisin inkl. revmatologi og hud, gynekologi/føde, rehabilitering og voksenhabilitering. Tilbudet innen fysikalsk medisin og rehabilitering er fylkesdekkende. I tillegg er VPP og BUP i bygget, men organisert i egen klinikk.

Sykehuset på 20 000 m2 har en kapasitet på 43 heldøgnsenger samt 11 senger tilgjengelige mandag til ­fredag. Kirurgisk 5-dagerstun har i praksis vært driftet som 7-dagerstun siden åpningen. Sengepostene har store enerom med store gode bad, pasientene og personalet er veldig fornøyd med rommene som enerom. Dessverre har vi for få rom, og de er ikke dimensjonert for ekstra seng, man kommer ikke forbi den ytterste med den innerste senga. Likevel praktiseres ofte med dobbeltrom da det er enda mindre plass til senger i korridoren og umulig med skjermbrett rundt. Brannvern og smittevern er en utfordring. God bredde på korridorene ifht at det ikke skal stå noe der, men ikke nok lagerrom i sengetunene, og ingen ­lagringsplass for ekstra senger, som dermed blir stående i korridoren likevel. Medisinsk avd har måttet øke ­legebemanning i sengepost for å holde tritt med overbelegg, på bekostning av poliklinikk, mye som følge av tun-­basert, ineffektiv drift.

«Sengetunene er bygget uten fellesarealer for pasienten, ingen sittegrupper, ingen samtalerom, ingen pauserom for personalet»

Sengetunene er bygget uten felles­arealer for pasienten, ingen sitte­grupper, ingen samtalerom, ingen ­pauserom for personalet. Kun ett te- kjøkken for 5 sengetun (40 senger), uten sitteplass, ikke engang plass til en enkel krakk. Spisesal for pasientene, dekker 6 sengetun, men det er ikke nok sitteplasser til halvparten av pasientene. Spisesalen ligger langt unna senge­tunene, vanskelig for pasienter som er dårlige til beins, flere må serveres på rommene enn før, hvilket fører til mye merarbeid for pleiepersonalet.

Det er ingen pauserom/fellesareal for leger. Vi må booke oss inn på møterom for morgenmøte og lunsjpauser. Kantine er felles med pasienter, på­rørende og andre besøkende, og er i samme rom som vestibyle uten vegger eller dører. Også langt unna sengetunene, svært upraktisk for personalet på senge­tunene å sitte der til lunsj.

Det er snaut med kontorer. Avdel­ingsoverleger har eget kontor, medi­sinske overleger deler kontor 2 og 2, øvrige leger sitter i kontorlandskap, i utgangspunktet ikke fast plass, men stort sett lar det seg gjøre at faste leger har fast plass. Det er utfordrende mtp taushetsplikt og arbeidsro, og oppleves lite effektivt når man må logge seg av PC og rydde bort alt av papirer mellom hver arbeidsøkt.

«Mye fungerer fortsatt ikke som det skal, men ting begynner å gå seg til. Vi har fått et flott bygg, arealene er i utgangspunktet bra, men som i de fleste andre nye sykehus svært underdimensjonert»

Vi har 3 flotte og velutstyrte vaktrom med eget bad til leger i tilstedevakt. Dessverre er det kun 3 rom, ett til LIS1 kir/med (felles vakt), ett til LIS2 med og ett til LIS2 kir (hjemmevakt). Overleger i hjemmevakt uten forvakt (anestesi, gynekologi) har ikke vaktrom, og sover på vanlig kontor når de ikke kan sove hjemme pga dårlige pasienter. Sykepleiere med hjemmevakt (anestesi, operasjon) har heller ikke hvilerom.

Intensiv/overvåkningsavd. har 5 enerom, hvorav ett luftsmitteisolat. Det er ingen mulighet for simultanobservasjon av to pasienter. Veldig trange rom, utfordrende å intubere pasienter på intensivrom. Ikke plass til ekstra utstyr. Også svært dårlig plass i akuttmottaket, 3 mottaksrom, men ingen venterom/triageringsrom for pasienter på båre/seng, heller ikke observasjonssenger. Ved traumemottak kan ikke naborommet være i bruk pga plassmangel. Felles venterom med legevakt, alt for lite (enkelte pasienter har forlatt sykehuset før de har blitt undersøkt pga manglende sitteplass å vente på). Det er ikke pasienttoalett i akuttmot­taket, så pasienter og pårørende må følges av sykepleier og låses inn til radiologisk avd, og deretter låses inn igjen tilbake til akuttmottak.

All poliklinisk virksomhet er sam­lokalisert, noe som gir bedre utnyttelse av rommene. Polikliniske rom er av god størrelse for ordinær konsultasjon med enkel klinisk undersøkelse, men alle rommene er like store, og alt for små når det er behov for ekstra utstyr pga spesialundersøkelser (Gyn, ØNH f.eks). Det er dårlig luftkvalitet og ikke mulighet for lufting (passivhus, vinduer skal ikke åpnes). Ventilasjonsanlegget har ikke fungert som det skal siden inn­flytting.

Radiologisk avd har blitt veldig fin med store, gode rom. Vi har en av ­landets beste CT-maskiner, og kan gjøre det meste av undersøkelser vi har behov for, inklusiv biopsier.

Mye fungerer fortsatt ikke som det skal, men ting begynner å gå seg til. Vi har fått et flott bygg, arealene er i utgangspunktet bra, men som i de fleste andre nye sykehus svært underdimensjonert. Det er nå prosess på gang for å prøve å øke pasientnære arealer.

Sundhedsplattformen, den danske utgaven av EPIC, i hardt vær!

30.000 ansatte i Region Hovedstaden og Region Sjælland mottar i disse dager et elektronisk spørreskjema som ledd i en brukertilfredshetsundersøkelse om IKT-systemet Sundhedsplattformen. Systemet ble innført i mai 2016- november 2017, og har møtt stor kritikk. Ved forrige undersøkelse i januar 2019 var hele 61% av respondentene misfornøyde. Det er spesielt medisinkurvemodulen som vekker mye frustrasjon.
Kilde Dagens Medicin (Danmark)

Av Arne Laudal Refsum, Redaksjonskomiteen