Nytt sykehus i Drammen – blir det også for lite?

Nå er arbeidene i gang på Brakerøya ved foten av motorveibrua i Drammen! – der et nytt sykehus i Drammen (NSD) vil stå klart i 2025. Sykehuset blir liggende helt innerst i Drammensfjorden, der det tidligere var industri.

Av Harald Bergan
Overlege, avdeling for bildediagnostikk, Vestre Viken HF

Dette området åpnes dermed igjen for publikum, med kun en sti og fjordpark mellom sykehuset og fjorden. Brakerøya stasjon blir liggende i umiddelbar nærhet, og det er svært kort vei til Drammen sentrum. Jeg har vært ansattevalgt styremedlem i VV-HF fra 2011 -19 og har fulgt prosessen i de ulike planleggingsfaser.

Lokalisering av sykehus er ofte omstridt, og også i vår region var det spenning, særlig omkring forholdet til Kongsberg. I ett scenario (Arbeiderpartiets aksemodell) skulle et nytt syke- hus erstatte både Kongsberg og Drammen, og da ligge på en akse mellom de to byene (f.eks på Ytterkollen i Nedre Eiker, 8 km vest for dagens sykehus, mot Kongsberg). Arbeiderpartiet mistet imidlertid makten i 2013, vi fikk et brev om at den nye ministeren ikke hadde samme syn på saken som den forrige ministeren, og man landet på å bygge et nytt Drammen sykehus på Brakerøya og beholde Kongsberg som et tilpasset lokalsykehus (dog uten akutt bløtdelskirurgi). Det ble tidlig i prosessen slått fast at Ringerike og Bærum sykehus ikke skulle påvirkes særlig av nytt sykehus i Drammen.

Skisse: Link arkitektur

Nest etter lokalisering er dimensjon­ering et nøkkelpunkt i sykehusbygging. I idefasen var det bred involvering av ansatte, og man tegnet et sykehus til estimert pris på ca 10 mrd. Det ble etter hvert klart at investeringsrammen var 8,2 mrd (uten tomtekostnad og IKT-­kostnad) , og i konseptfasen måtte syke­- huset tilpasses denne med ca 20 % redusert areal som resultat. Etter mange runder med innsparingsforslag, der bl.a det å utbedre dagens sykehus (nullalternativet) kom opp igjen som et reelt alternativ, kom vi ut med et sykehus med mindre fotavtrykk og kortere fysiske avstander innad i sykehuset, med alle funksjoner bevart, samlokalisert somatikk og psykiatri, og f. eks øyeavdelingen fortsatt inne i prosjektet. Drammen sykehus er for øvrig det siste sykehuset i Helse Sør-Øst RHF (HSØ) som bygges etter «Høy utnyttelsesgrad» beregningsmodellen. «Middels utnyttelsesgrad» er nylig vedtatt for fremtidige prosjekter i HSØ. Noen nøkkeltall i denne beregningsmodellen fremkommer av tabellen under:

De tillitsvalgte har nokså samstemt og over lang tid ment at det har vært betydelig risiko for at det nye sykehuset skal bli for lite. Vi bygger dette på at beregningsmodellen hos oss er det samme som ble benyttet for Kalnes og AHUS. Vi synes det virker som man ikke helt har tatt innover seg erfaringene derfra, og den formelle evalueringsrapporten derfra er heller ikke klar ennå, snart fire år etter at Kalnes ble åpnet, og altså uansett for sent til å få noen innvirkning på vårt nye sykehus. I pkt 3.3 i saksfremlegget som fulgte forprosjektrapporten for NSD står det at «i perioden 2013-2017 har aktivitetsveksten vært betydelig større enn forutsatt i konseptfasen. Dersom denne aktivitetsveksten fortsetter, er dimensjoneringen av nytt sykehus utfordret. Siden de økonomiske beregningene bygger på framskrivninger av dagens aktivitet, er den underliggende aktiviteten i ØLP (økonomisk langtidsplan) høyere i 2030 enn det som lå til grunn for dimensjoneringen i konseptfasen. Det kan dermed stilles spørsmål ved om nytt sykehus har fysisk plass til å håndtere den økte aktiviteten.» Deretter drøfter man ulike virkemidler for å motvirke dette, som bl.a medisinsk avstandsoppfølgning. Det skal sies at i motsetning til de to nevnte foretak har vi fire somatiske sykehus og Hallingdal sjukestugu å spille på i vårt, men min erfaring er at når det er fullt ett sted er det også ofte fullt på de andre. Helse Sør-Øst RHF ba om en tilleggsvurdering av dimensjoneringen i forbindelse med sin behandling av forprosjektet. Forskjellen mellom beregnet antall senger i de to modellene alene anslås der til 22 senger. Imidlertid har gjennomsnittlig liggetid allerede i tiden fra 2013 til 2017 gått ned til 3,7 dager (som var estimert nivå i 2030) noe som i stor grad kompenserer for dette, med en differanse da på +/- 11 senger til begge disse. Man estimerer nå antatt liggetid i 2030 til 3,6 dager, noe som gir ytterligere 11 senger redusert behov, og altså ingen gjenstående differanse. En konkluderer da med at antall planlagte senger er tilstrekkelig til å dekke forventet behov, også hvis middels utnyttelsesgrad-parametere benyttes. Når det gjelder poliklinikkrom og dialyse har vi også vært redd for at det kan bli knapt, og særlig for dialyse er det en utfordring at man nå bygger for at to pasienter skal få dialyse i samme stol per dag. Antall poliklinikkrom er anslått til 154 ved høy utnyttelsesgrad og 210 ved middels utnyttelsesgrad. Vi skal bygge 173. Avdeling for patologi får mindre plass i det nye enn i det gamle sykehuset. Alle skjønner at dette ikke er lett å fremskrive og beregne, og at vi antakelig skal jobbe annerledes i fremtiden, med nettopp medisinsk avstandsoppfølging, enda raskere mobilisering, mer poliklinikk og dagkirurgi. Vi føler imidlertid at de fremtidige pasientene som evt må ligge i korridoren og vi som jobber i sykehusene bærer mye av risikoen hvis dette ikke slår til, og at den demografiske endringen med økt antall eldre og økte behandlingsmuligheter vil kunne utfordre dette mer enn beregningene viser. Det er også mange andre usikkerhetsmomenter, som f. eks økt antibiotikaresistens, som gjør at vi gjerne skulle hatt mer plass å gå på. En forutsetning for korte liggetider for infeksjonspasienter er jo raskt virkende antibiotika. Dagens Drammen sykehus har i perioder måttet stenge enkelte sengeposter pga utbrudd av vancomycinresistente enterokokker. Sykehuset skal bygges med enerom til pasientene. Ringerike sykehus, som er det eneste sykehuset i VV-HF med kun enerom i dag, er det sykehuset som har desidert mest korridorpasienter. En annen bekymring er for lite plass avsatt til disposisjon for de ansatte i form av få og små vaktrom, møterom, demonstrasjonsrom, granskningsrom og undervisningsrom. Vi har ment at dette burde være nokså rimelige kvadratmeter å bygge, i og med at det er nokså enkle rom. Sykehuset er bygget med ekspansjonsmuIighet ved siden av bygget. Mange av de fremtidige ekspansjonsbehovene kan imidlertid tenkes å komme innad i de enkelte avdelinger.

I mellomtiden ønsker vi å bidra til at prosjektet som er vedtatt virkelig blir så bra som mulig, det er mange detaljer som skal på plass ennå. Og så får vi håpe og tro at det vil bidra til å gi befolkningen i vårt område enda bedre spesialisthelsetjenester enn i dag! Jeg har ved enkelte anledninger tatt til orde for takterrasser på de store takflatene mellom sengekorsene, slik at det ville være kort vei for pasienter og ansatte å kunne få litt frisk luft – med en utrolig utsikt over Drammensfjorden. Men det lar seg visstnok dessverre ikke gjøre.

                                                                        «Høy»         «Middels»
Belegg i normalsenger                                90 %            85 %
Belegg i observasjonssenger                     80 %            75 %
Belegg i pasienthotell                                 75 %             75 %
Antall driftsdager per år                            240 dager   230 dager
Effektiv behandlingstid per dag               10 timer      8 timer

Referanser

https://vestreviken.no/om-oss/nytt-sykehus-i-drammen.
Saksframlegg til forprosjektrapporten Nytt Drammen sykehus, vedtatt i VV-HF 21.1.19 Notat om dimensjonering Drammen sykehus, HSØ, 1. mars 2019. https://www.nrk.no/buskerud/sengepost-stengt-etter-funn-av-antibiotikaresistent-bakterie-1.13832865

Her er noen nøkkeltall over hva som vil møte oss i 2025:

Somatikk
378 døgnplasser (inklusiv observasjon, intensiv og intermediær)
23 operasjonsstuer
6 intervensjonsstuer
5 MR 4 CT
173 poliklinikkrom

Psykiatri
167 døgnplasser
16 poliklinikkrom
Total areal: 122 000 m² BTA