Sykehuset på Stokmarknes

En lykkelig historie

24. og 25. mai 2014 flyttet pasienter og ansatte over i nye bygninger på Nordlandssykehuset Vesterålen. Byggeperioden var over og forventningene til det nye var selvsagt store.

16. september 2010 satte fylkesmann Hill Marta Solberg spaden i jorda og markerte at byggingen var i gang. Forut for det hadde man i flere tiår planlagt nye sykehus på Stokmarknes, men alle gamle planer var blitt lagt i skuffen. Det gamle sykehuset var nedslitt og daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen kommenterte i 2009 at det gav ham assosiasjoner til russisk bygningsstandard. I februar 2010 godkjente styret i helse Nord RHF forprosjektet for det nye sykehuset i Vesteraalen og byggingen kunne starte.

Det nye sykehuset ble bygd ved siden av det gamle. I byggeperioden var man i liten grad forstyrret av støy. Arbeidet i de gamle bygningene gikk som normalt, bortsett fra de få gangene det ble utført sprengningsarbeid og pasienter og ansatte fikk beskjed om å holde seg borte fra vinduene.

Den oppsatte tidsplanen og bud­sjettet for byggingen holdt. Helse Nord satte i 2012 den økonomiske rammen til 1070 mill. kroner. Halvannet år etter overtagelsen var prosjektkost­nadene kommet opp i totalt 1084,5 mill kroner.

Med et bruttoareal på 15062 m2 er det nye sykehuset betydelig større enn det gamle. Medisinsk og kirurgisk del av sykehuset består alle av tre tun, hver med 8 pasientrom. Alle rommene er enerom med et bad og TV. Man fikk mottagelsesavdeling med behandlingsrom og kort avstand til overvåkingsavdeling .

Krediteres Nordlandssykehuset/Tord Theodor Olsen

Røntgenavdelingen fikk i løpet av byggeperioden installert og tatt i bruk MR i en foreløpig bygning. I den nye bygningen var alt røntgenutstyret ­ellers nytt og arbeidsrommene langt mer funksjonelle.

På laboratoriet ble arbeidsforholdene for de ansatte langt bedre enn tidligere. Støynivået sank og alle maskiner var nye.

Kun kjøkkenet ble beholdt fra det gamle sykehuset. Den nye kantinen for ansatte og besøkende serverer nå kun småretter , og hvis noe savnes fra «gamledager» må det være torske­middagene i skreisesongen og fårikålen på fårikåldagen.

Flyttingen av pasientene og oppstart i det nye sykehuset gikk uten problemer. De ansatte var på forhånd tatt med i de nye bygningene og hadde hatt god mulighet til å gjøre seg kjent. Det var gjennomført brannøvelser for å øke tryggheten blant de ansatte. På leder­nivå hadde man forsøkt å definere de problemer som kunne oppstå under flyttingen, men gjennomføringen gikk uten vansker. Sykehuset hadde en fast stab som fulgte byggeprosessen og senere flyttingen og forberedte den. I den inngikk lederne for avdelingene og dermed var det få ledd i informasjonsgangen. Staben kunne også gi innspill til byggeledelsen og endre planer ­underveis. Denne fleksibiliteten var nyttig. Legenes kontorforhold ble blant annet endret underveis.

Det nye sykehuset har kun enerom og pasienten er svært fornøyd med det nye bygget. I Pasop undersøkelser av pasienttilfredsheten er dette dokumentert klart. Pasientene kan nå gå på spiserom og finne seg mat hele døgnet. Det er også areal tatt i bruk som sykehushotell som brukes både av pasienter og pårørende. Vi hører så å si aldri at noen pasienter ønsker seg tilbake til avdelingen med flermannsrom.

Sengetunene er organisert med tre arbeidsstasjoner med PC samt en bærbar PC. Det er ett felles spiserom for alle tunene der de pasientene som ikke trenger servering på rommene spiser. Vi har ingen felles dagligstue, noe som ofte ble nevnt savnet den første tiden etter innflyttingen. Det er små nisjer på tunene der man kan sitte, men de blir lite brukt og oppfattes av mange som for trange.

«Vissheten om vi har en bygning som kan gi rom for god medisinsk behandling i årene som kommer, er med å skape trygghet i Vesterålskommunene Bø, Øksnes, Sortland, Andøya og Hadsel»

Mange av de ansatte har uttrykt at de savner egne personalrom. De fleste fra sengetunene spiser der og ikke i kantina som planleggerne hadde sett for seg.

Hvilke aktiviteter har vi på det nye sykehuset som vi ikke hadde før?
De største endringene ser vi på poliklinikken. Sykehuset har ambulerende barneleger, revmatologer, øre-nese- halsleger og nevrologer som kommer i fast turnus fra Bodø. Sykehuset har fått høresentral og EEG laboratorium. Den polikliniske virksomheten har økt betraktelig. Skopparken er modernisert og det gjøres flere broncho, gastro og coloskopier enn tidligere. Vi har rehabiliteringsavdeling med 4 senger som behandler pasienter etter hjerneslag fra hele nordre Nordland. Som før har vi akuttberedskap innen medisin og kirurgi. Det er fødeavdeling og ­gynekologiske senger i de kirurgiske tunene. Den psykiatriske DPS ble ­bygget like før det nye sykehuset og virksomheten i både voksen og barnepsykiatrien ble i liten grad liten grad endret av at somatikken fikk et nytt bygg.

Nå fem år etter innflyttingen ser vi at behovet for polikliniske tjenester er større enn man så for seg i planlegg­ingsfasen. Også kreftpoliklinikken og cytostatikabehandlerne trenger noe mer plass. Sykehuset har en plass­reserve i det det ble bygd et tun som ikke brukes som sengeavdeling og hvor det nå er ulike kontorer og behandlingsrom. Bruken av dette arealet ­vurderes nå spesielt på grunn av de endrede behovene.

Historien om «nysykehuset» på Stokmarknes så langt en lykkelig ­historie. Det skapte en stor begeistring lokalt da planene ble realisert og vester­ålingene er takknemlige for sykehuset sitt. Vissheten om vi har en bygning som kan gi rom for god medisinsk behandling i årene som kommer, er med å skape trygghet i Vesterålskommunene Bø, Øksnes, Sortland, Andøya og Hadsel.