Intervju med Bjørn Atle Bjørnbeth, ny direktør for OUS

Bjørn Atle Bjørnbeth (58), gastrokirurg har overtatt direktørstolen ved Norges desidert største sykehus, med 24.000 ansatte og et budsjett på 23 mrd. kr. Han har lovet de ansatte en hånd på rattet i utviklingen av sykehuset fremover, og står foran store byggeprosjekter med nytt klinikkbygg Radiumhospitalet, Nye Aker sykehus og store nye bygg på Gaustad. Noen ansatte er høylytt misfornøyde.

Av Arne Laudal Refsum
Redaksjonskomitéen, Overlegen

Dersom noen annen offentlig virksomhet hadde fått nær 40 mrd kr til nybygg så hadde det vært flaggdag og champagne, mens her er det bare misnøye å høre i media og på sosiale medier. Hvordan er det å møte dette?

Virkelighetsbilde er mer nyansert. Store grupper av de ansatte vil at disse planene skal realiseres og ser frem til nye bygg. Se på Radiumhospitalet. Her pågår det store byggearbeider og det er kummerlige forhold for de ansatte. Allikevel møter jeg mye smil og velvilje, for de vet at de får det så mye bedre frem- over. Jeg har vært på mange morgenmøter rundt i hele organisasjonen, og jeg møter mye nysgjerrighet og posi­tivitet, selv om det selvfølgelig også er en del skepsis. Det er ikke til å stikke under en stol at det er en historie om at beslutningene er tatt med for liten med­- virkning, kanskje spesielt fra de tillitsvalgte. Det jeg kan by på herfra og inn er full åpenhet. Så må vi huske på at vi bygger primært for våre brukere, deretter for ansatte og våre samarbeidspartnere, kanskje spesielt Universitetet i Oslo og Oslo Met storbyuniversitet.

Man hører at det blir alt for lite.

Nye Aker Sykehus blir like stort som Kalnes Sykehus pluss 50.000 m2. Det tilsvarer ca. 8 hele fotballbaner. Vi må nå starte prosjektarbeidet med å for­dele funksjoner mellom våre lokalisasjoner, men kanskje også se på for­delingen i hele Stor-Oslo området. Helsearbeidere og leger har stor ­kompetanse i å se hva som skal til for å få velfungerende funksjoner, mens det er ikke sikkert at de har størst ­kompetanse på selve lokaliseringen, og den får man faktisk overlate til ­politikerne etter dagens system.

«Det er ikke til å stikke under en stol at det er en historie om at beslutningene er tatt med for liten medvirkning, kanskje spesielt fra de tillitsvalgte. Det jeg kan by på herfra og inn er full åpenhet»

Trives du som direktør?

Ja, det er både spennende og utford­- r­ende. Jeg liker det. Jeg har jo mye ­erfaringer fra klinikken, og det er viktig for å lede en slik virksomhet. Men samtidig er det viktige satsingsom­råder jeg kjenner dårlig. Jeg må også lære meg å bruke en stor og dyktig stab på en riktig måte. Det krever at jeg klarer å overlate ansvar og delegere. Staben gjør jo for eksempel alt forarbeidet for rapporteringen til styret, mens jeg som klinikksjef måtte gjøre det aller meste selv. Jeg forsøker å vri den interne rapporteringen fra klinikkene til å bli en dialog. Lederne får fortelle om det de er fornøyd med, det de får til. Er dette noe vi kan bruke som eksempel overfor andre ledere? Der hvor målene ikke nås, er spørsmålet om det er noe vi i sentral stab kan gjøre for å hjelpe? Ellers er jeg jo som direktør sykehusets ansikt, både innad og utad, og jeg kommer til å prioritere å vise meg rundt i organisasjonen.

Du har mange ansatte, høyt profilerte leger som er tydelige i media. Her kan nevnes stormen om Pacemakerregister, som Gunhild Alvik Nyborg «skremte vannet av halve Norge» med sine uttalelser om corona eller Espen Rostrup Nakstad, fung.ass helsedirektør som uttalte seg om smittetårn. Hvordan håndtere dette, frihet kontra OUS sitt omdømme?

For å ta uroen omkring Pacemaker­registeret. Her vil jeg jobbe videre med forskerne fremover. Helselovene sier at det er en plikt å legge til rette for forskning. Pasientsikkerhetslov­givningen er en «JA-lov», og når slike vurderinger kommer på mitt bord så er det viktig for meg hvilke vurderinger en leder nedover i systemet har gjort av gevinsten for pasientene, og det er dette som må være sentralt både når vi vurderer IKT-systemer, informasjonssikkerhet og personvernombudfunksjonen.

I OVERLEGEN har vi flere ganger hatt artikler om «Hard HR». Har HR blitt en egen lederlinje i sykehusene?

Her må jeg snakke ut fra OUS. HR her gjør en stor og hederlig innsats, med gode og flinke medarbeidere, på å lage den overordnede strukturen, enten det er lønn og lønnsforhandlinger, ferie og nå under coronapandemien. Men det kan nok glippe i overgangen mellom dette overordnede systemet og hånd­teringen ute hos arbeidstagerne. Dette går både på opplæring og brukerstøtte for de som sitter med personalansvar.

Hege Gjessing, direktør ved Kalnes tok i siste OVERLEGEN til orde for ledere på deltid. Det vil si ledere som både er ledere og klinikere. Sørlandet sykehus har akkurat lyst ut avdelingssjef ved Kir.avd., hvor det åpnes for også klinisk aktivitet. Hva tenker du om slik hybridledelse?

Dette er en god ting. Man står i fare for å miste kontakt med organisasjonen dersom man på Nivå 4 bare er leder. Men her vil det jo være forskjell, hvor leger ofte har et relativt begrenset personalansvarsspenn, mens mange sykepleiere har ansvar for mer enn 50 personer. Da bør man nok være leder på heltid, for å klare å håndtere lederspennet på en god måte.

Om Bjørn Atle Bjørnbeth

• Født 1962
• Oppvekst i Stjørdal og Sandnessjøen
• Skilt, 3 barn. Giftet seg på nytt 13.8.20
• 1984-1991 Utdannelse i medisin, Køln og Oslo 2000 Dr. grad innen leverfysiologi
• 2008-2010 Avdelingsleder Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus
• 2010-2014 Avdelingsleder Gastro- og barnekirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus
• 2014-2.2.2020 Seksjonsleder for lever- og bukspyttkjertelkirurgi, Oslo universitetssykehus
• 3.2.2020-dd Direktør Oslo universitetssykehus
• Tildelt Dnlfs lederpris 2013
• Etablerte og ledet NGICG-HPB (Norsk gastrointestinal cancergruppe for lever- og bukspyttkjertelkirurgi) fra 2004-2015. Sitter nå i styret.