Kjære kolleger

Vi har ønsket å bruke plass på forskningens kår i spesialisthelsetjenesten i denne og neste utgave av OVERLEGEN. Pandemien er like relevant og former derfor innfallsvinkelen. Vi må anta at vi er i emningen av en ny fase med økede smittetall – smittetiltak evalueres og diskuteres daglig, flere land blir røde igjen. I skrivende stund har jeg mottatt en epost fra en kollega i London som mener det nå igjen er svært usikkert om han får forlate ­England for å delta på en operasjon kommende uke likevel – de nærmer seg en lock-down situasjon som i mars. Pandemien har fortsatt et nakketak på samfunnene – i kraft av frykten for hva som kan skje med helsetjenesten om smitten kommer ut av kontroll.

Hvor er det blitt av den forskende klinikeren, spør Randsborg – og dette var hva vi opprinnelig hadde i tankene da tema for nummeret ble diskutert. Hvordan er forholdene for den akademisk interesserte kliniker som har en problemstilling han ser er viktig i sin kliniske hverdag? Fordi vi har fått en uventet pandemisk twist på absolutt alt de siste månedene, og så at den nye hverdagen umiddelbart endret takt og form på forskning og formidling, er det naturlig å starte i det hjørnet. Og, faktisk helt i hverdagen – hvordan samhandle oss i mellom som helsearbeidere og hvordan skape muligheter for det mest nødvendige av alt, kontaktflaten mot pasienten: Poliklinikk er ikke lett gjennomført med nye krav til smittevern og fysisk avstand. Sykehushverdagen ligger av flere grunner ikke fremst i den digitale utviklingen når det kommer til Klinisk IKT. Fysisk fremmøte til kontroller er fortsatt regelen framfor å bruke telefon eller andre videokonferanseløsninger. Frammøtet for å dokumentere resultater av behandling kan ikke helt erstattes av nye løsninger, men en svært stor andel av den poli­kliniske virksomhet kan over på andre plattformer.

Vi har forventet en slags «naturlig fødsel» etter hvert her – nå fikk vi hjelp av en «styrtfødsel» – og overgangen til nye videoløsninger kom over natten. Da kollegiet ble satt inn i ulike former for Corona-turnus, fikk vi ALLE plutselig og uventet hjemmekontorløsninger – som fungerte bedre enn noen gang! Ømme tanker er ikke akkurat «default» i min verden når det gjelder Sykehuspartner, men denne plutselige utfordringen ga et uventet effektivt skyv til det arbeidet som forhåpentlig har vært på gang i lengre tid, og en helt ny fleksibilitet har kommet til syne. Det skal de ha, og dette har flyttet oss fremover i den digitale hverdag. Fortsatt har vi likevel den utdaterte EPJ løsningen vi har og foretaket baserer seg fortsatt på Windows 7 – hvilket er et problem selvsagt…

Hastverk er altså ikke bare lastverk. Likevel er ordtaket ikke avsannet – den meget opphetede situasjonen har skapt et globalt diskusjonsforum på ulike sosiale og faglige media; undergrupper for norske kolleger har oppstått på Facebook som skulle sikre «god informasjon». Mange har meldt seg til disse gruppene, fordi man tidlig forsto at det ville bli vanskelig å skille «skitt og kanel» i de diskusjonene der veldig ­mange eksperter med uforenlige «fakta» gjorde seg synlig på en gang. HVOR vanskelig dette skulle komme til å bli, viser jo bare at selv tidlige resultater fra velrennomerte forskere internasjonalt om effekten av hydroxychlorokin ikke engang bar igjennom sommeren. Og – tidlig – er stikkord her; krisen har tvunget fram et krav om konklusjoner i et helt annet tempo enn hva man ellers mener må til for å kunne teste holdbarheten av sine egne og andres resultater. Det har oppstått en konsensus om et nytt turtall på prosessene fram til publikasjon – selvfølgelig også utifra et helt naturlig ønske om å være først med resultater. Sannsynligheten for verdiløse resultater er da mer til stede. Prosessen fram til en virksom vaksine som vi er vitne til, ser man jo på med en viss angst og beven – den trengs sårt, men tidligere erfaringer gir grunn til bekymring. Et storskala vaksineprogram med uvirksom vaksine er en ting; ikke erkjente bivirkninger er en annen bekymring.

Haug diskuterer dette temaet og trekker frem FHI s lansering av «Smittestopp» – veldig raskt og ubyråkratisk. For så vidt etter undertegnedes hjerte – hvis det kunne hjelpe oss i den forvirrede situasjonen vi da var midt oppe i – men den måtte altså trekkes tilbake fordi den ikke likevel var evaluert godt nok. For effektivt altså.