Intervju med Wibeke Stuen Leira

Wibeke begynte som PhD-kandidat i delt stilling som innebar 75% forsking og 25% klinikk ved Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF. Ordningen var at hun var ansatt 100 % ved Ålesund sykehus, men at lønnen som omfattet forskningen var stimuler­ingsmidler fra HMN i et spesielt prosjekt for rus/psykiatri. Etter at PhD-tiden gikk ut, gikk hun over i 100 % stilling som overlege ved Gruppe­behandlings­teamet.

Hvordan opplever denne kombinerte stillingen, både fordeler og ulemper?

Det som er positivt med å forske sam­tidig som en jobber klinisk er at man får et avbrekk fra den kliniske hver­dagen og kan fordype seg i et fagfelt.

Ulempen med å ha to baller i luften er at man hele tiden må skifte mellom det ene og det andre, og det kan være vanskelig å holde kontinuiteten i forskningen. Man må være streng med å holde forsknings-dagen fri, fordi klinikken lett kan spise opp tiden ved at det dukker opp akutte problemstillinger.

Hennes inntrykk er at ved å forske lokalt så styrer du prosjektet mer selv, mens man på de større universitetene er del av en forskningsgruppe. Men dette er både på godt og vondt, sier hun. Noen ganger føler hun seg alene og blir stående fast. Da er det viktig med god veiledning, en ordning hun er fornøyd med. Jeg har vært så heldig å ha hoved- veileder lokalt, som har vært lett tilgjengelig, sier hun. I og med han ble pensjonert, har jeg nå fått hovedveileder i Trondheim, og det synes hun også fungerer bra. Sammen med veileder blir de fleste problemstillinger oppklart via Skype. Hun kan likevel noen ganger savne et forskningsmiljø. Det er vanskelig å få til et forskningsmiljø lokalt, fordi vi sitter spredt og tilhører ulike klinikker.

Kunne noe ha vært bedre organisert eller tilrettelagt?

I den kliniske stillingen, har jeg ikke avsatt tid til forskning. Ledelsen har vært velvillige til at jeg får avsatt en dag i uken til forskning, der jeg bruker av utdanningspermisjonen min. Når det er tid for sammenskriving av PhD avhandlingen, er tanken at jeg skal søke FoU lokalt om frikjøp fra klinisk stilling. Tror det er vanlig å få 4 uker til dette, sier hun.

Det meste av PhD programmet er lokalisert til Trondheim. Det er lærerikt og inspirerende å delta på kursene og møte andre forskere. Det krever imidlertid en del reising og dessuten er det kostbart. Det at jeg var ansatt ved Ålesund sykehus, lønnet med stimuleringsmidler fra HMN og student ved NTNU bød også på en del problemer vedrørende min tilhørighet. Jeg var ikke helt forberedt på de datatekniske problemene, da jeg ikke kunne logge meg på NTNU fra maskinen i Ålesund, og brukte en del tid på det. Denne løsningen har endret seg nå og er ikke like vanskelig. Selv om det til tider har vært frustrerende, så føler jeg at jeg har lært veldig mye, og fulgt mitt eget prosjekt i alle ledd.

Hva tenker du om veien videre?

Veldig usikker, men i så fall blir det noe fra det jeg har samlet inn, da det er mye data som ikke er sett på enda. Og mulig­ens prosjekt via Gruppebehandlingsteamet og Personlighetsnettverket som er knyttet til Ullevål. Men har mer enn nok med å ferdigstille artiklene nå, sier hun.

Professor Solveig Klæbo Reitan

Avdelingen ledes av professor og overlege Solveig Klæbo Reitan. Hun jobber 50% ved St. Olav og 50% ved NTNU. Denne delingen med stilling begge steder er et strategisk tiltak for bedre integrering mellom sykehus og universitet. Her er ut­strakt nettverk og avdel­ingen er tilknyttet flere enheter for forskning på universitet og sykehus. Hun sier at her kan klinikere ta kontakt for både råd, veiledning og hjelp til å komme i gang med forskningen. Enheten fasiliterer også forskningsnettverk og kan være en base for ­forskere. For at ansatte i klinikken skal fatte interesse for forskning, må det også finnes en kultur for forskning og ledere må tydeliggjøre at dette er ønsket aktivitet på linje med pasientbehandling. Å fremme en kultur for forskning og kompetanseutvikling er et langsiktig, ressurskrevende og omfattende arbeid, men det er sentralt for å lykkes. Der forskning meritteres, der mange ansatte tar del i et prosjekt enten som forsker eller som støtte i prosjektene, styrkes kompetansen til de ansatte og pasientene får generelt bedre behandling. Forskningsintensive avdelinger implementerer også ny kunnskap raskere! Det er viktig at ledere løfter frem forskning og forskere i klinikken, sier hun.

Direktør Tor Åm sine betraktninger rundt forskning i Helse Nord-Trøndelag

Han trekker fram at forskning er en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten – også for små lokalsykehus. For oss i Helse Nord-Trøndelag er forskning og forskningskompetanse et satsingsområde som skal bidra til kunnskapsbasert praksis, bedre pasientbehandling og kvalitet i tjenestene. En kultur for forskning og et godt ­støtteapparat for forskning er også viktig i rekrutteringen – både for å beholde kompetanse og tiltrekke oss ny kompetanse.

Vi har mange ansatte som deler sin arbeidshverdag mellom klinisk praksis og forskning. Jeg opplever dette som svært positivt for Helseforetaket. De fleste av våre forskere er knyttet opp mot NTNU gjennom stipendiatstill­inger, post doc-stillinger, professor II-stillinger og førsteamanuensis­stillinger. Da NTNU startet opp med et desentralisert medisinstudietilbud hos oss i Helse Nord-Trøndelag fikk vi flere kombinertstillinger som førsteamanuensis eller professor.

Helse Nord-Trøndelag har mye forskning sett i forhold til at vi er et relativt lite helseforetak. Vi ønsker å styrke den kliniske pasientnære forskningen. Nå i høst starter vi derfor å bygge opp en klinisk forskningspost inklusive en forskningsbiobank, med midler fra Helse Midt-Norge. Dette vil bli en del av den regionale forskningsinfrastrukturen.

De kommende årene vil befolkningens sammensetning og behov endres, det vil komme tydeligere krav til dokumentert kvalitet, ansatte vil bli en knapphetsfaktor og økonomien vil bli en større utfordring enn i dag.

Disse utfordringene vil hver for seg, og samlet, generere store endrings­behov i helsetjenesten. Det er derfor viktig at utvikling, forskning og innovasjon brukes som instrumenter for å kunne møte disse utfordringene. Innovasjon er foreløpig ikke en lovpålagt oppgave på samme måte som forskning og utdanning. I Helse Nord-Trøndelag har vi i flere år jobbet systematisk med produktinnovasjon i et samarbeid med eksterne innovasjonsaktører. Framover vil vi også satse betydelig på tjenesteinnovasjon spesielt knyttet til å ta i bruk vårt kommende nye journalsystem Helseplattformen som vil endre måten vi jobber på innenfor mange områder, sier han.