Det beste for de beste

Overlegeforeningen er 60 år i år. På grunn av rådende omstendigheter har større festligheter måttet vente. Men 31. august og 1. september var ­ventetiden endelig over, og den store feiringen kunne avholdes på Grand Hotel i Oslo. I dette reisebrevet kan du gjenoppleve jubileumskurset – fra de beste plassene i huset.

Det er når man sitter der på første rad, og hører summingen fra overleger som ankommer, at det virkelig synker inn. Hvilken reise det er Overordnede sykehuslægers forening har foretatt!

Fra stiftelsesmøtet i Det norske medicinske Selskap 15. februar 1961, til et utvalg av Norsk overlegeforenings medlemmer møtes til feiring, mingling (og pittelitt ­mimring?) og faglig opp­datering på Grand Hotel sensommeren 60 år senere.

Alt er likt, alt er forandret

400 betalende medlemmer i 1963 er blitt til 10 529 medlemmer i 2021. Helsevesenet har hatt en på alle mulige måter formidabel utvikling i den samme perioden. Det siste mye takket være driftige og engasjerte overleger gjennom alle disse årene. Overlegene ordner opp.

– Arbeidsoppgavene for foreningen har på mange måter vært helt like de siste 60 årene, sier Anne-Karin Rime og fortsetter.

– Men de har ikke blitt mindre viktige med årene, og arbeidet med å utvikle helsetjenesten stopper aldri opp. Når Rime ytrer disse ordene er hun leder av Overlegeforeningen. Og når hun takker alle fremmøtte for oppmøtet og ønsker god tur hjem 24 timer senere, gjør hun det som president i Den norske legeforening. Den 43. i rekken. Det er ganske kult.

Lederskap gjennom tillit

Når man har bursdag, kan man gjøre som man vil. Og hva er vel mer naturlig enn å starte på topp – og så bare fortsette der utover de ­kommende to dagene?

Det hele starter med ledelse. Ledelse er naturlig nok, og per definisjon, noe som opptar Overlegeforeningen og deres medlemmer. Og det er noen, men ikke så mange, som jevnlig kjenner på alle fasettene av ledelse i den grad general Eirik Kristoffersen, Norges forsvarssjef, gjør.

– Jeg vil ha lojale, men ikke lydige medarbeidere. Lydige medarbeidere vil ikke nødvendigvis si ifra om sikkerhetsrisikoer. Det er essensielt å melde fra om det er noe galt, når man jobber i det feltet vi gjør, sier general Kristoffersen fra den ikoniske Grand-talerstolen.

Det er et gammelt ordtak lydene «Less is more». ­General Kristoffersens ­opptreden og presentasjonsteknikk et godt eksempel på dette.

Effektiv formidler

Ingen power point-presentasjon, ingen visuelle hjelpemidler eller triks for å holde på publikum. Kun tydelig formidling av sin ledelses­filosofi, gjennom betraktninger og anekdoter fra en hendelsesmettet hverdag som leder for en styrke­struktur på nærmere 70 000 mennesker.

– Min lederskapsfilosofi er oppdragsbasert. Det viktige er at oppdragene blir utført, etter en kodeks av respekt, frihet og mot, beretter general Kristoffersen.

For general Kristoffersen er det viktig at han er synlig for alle deler av organisasjonen, og at de som er i front vet at han bryr seg om dem. – Jeg var på Gardemoen for å ta imot de siste soldatene våre fra Afghanistan litt tidligere i uka. Det betydde mye for meg, men enda mer for dem. General Kristoffersen mener Forsvaret og helse­tjenesten har mye å lære av hverandre.

– Vi i Forsvaret legger utrolig mange planer. Siden det ikke er krig, så får vi ikke brukt noen av planene i praksis. Men vi øver oss på å gjennomføre dem, også tilpasser vi planene til de hendelser som måtte inntreffe.

Det er vanskelig å se for seg general Kristoffersens lederskapsfilosofi som videre levedyktig uten tillit som en sentral komponent. Tillit til at jobben blir gjort. Denne tilliten står sentral for Overlegeforeningen også, når det kommer til utviklingen av helsetjenesten.

Høl-i-hue-jobber og helsetjenesten

Det er nødvendig med tillit til at fagpersoner vet hvordan ressursene og kompetansen som finnes i helsetjenesten, blir brukt riktig. Det vi må unngå, er at dyrebare ressurser brukes til «høl-i-hue-oppgaver», slik de blir ­presentert av de to seniorforskerne Kristine Størkersen og Håkon Fyhn, begge fra NTNU Samfunnsforskning.

– Vi trenger en tillitsrevolusjon i Norge, smeller det kontant fra scenekanten. Melodien i samtalen mellom de to forskerne er hvordan vi i Norge er i ferd med å utvikle et arbeidsliv med dokumentasjonskrav på hvert minste nivå – og at dette går ut over arbeidet. Dette gir grobunn for det forskerne kaller for «høl-i-hue-oppgaver», oppgaver som ikke gir mening for de som må utføre dem.

– Krav om rapportering og papirarbeid står i veien for å gjøre jobben på best mulig måte, forteller forskerduoen.

Det store sykehuset som ble bygget for lite

Sykehusbygg, og hvordan vi i Norge til stadighet bygger sykehus som er for små, er klassiske small og hard talk-tema når Legeforening­ens medlemmer møtes. Sykehuset i Østfold, Kalnes, er blitt stående som et skrekkens eksempel på hvor galt det kan gå. Det ble rett og slett bygget for lite, selv om advarslene om dette var godt kommunisert lenge før byggestart.

– De økonomiske rammene har vært svært førende for prosjektet som til slutt ble gjennomført, sier rådgiver Jonas Rusten Wang i Agenda Kaupang. Han presenterer en helt ny rapport, bestilt Overlegeforeningen, om prosessen rundt byggingen av Kalnes.

Rapporten forteller risikoen for at sykehuset skulle bli dimensjonert for lite, kom fram av både konseptrapporter og annet saksunderlag. Likevel opererte prosjektet med svært optimist­- iske forutsetninger. Dette for å kunne forsvare at sykehusbyggingen kunne gjennomføres – innenfor de økonomiske rammene som ble gitt.

Beredskap er å begrense sårbarhet

Mens feiringen skrider frem her på Grand Hotel, tikker det inn pushvarsler om økende smittetrykk og andre covid-19-relaterte bekymringer på telefonen. Vi er fortsatt i en pandemi, og om enn forhåpentligvis på oppløpssiden. Men når kommer den neste store helsekrisen? Vi vet ikke når, men vi vet at den kommer.

– Ofte sier man at «dette kunne vi ikke forutsett» når det skjer noe uventet. Jeg er uenig i det. Jo, det kan vi! Jeg mener vi kan planlegge for det aller meste, proklamerer Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord.

– Sårbarhet handler mye om være avhengig av noe. Det være seg personell, kompetanse, IT-systemer, legemidler, eller noe helt annet som plutselig kan bli borte, forteller Daae som trekker frem cyberangrep som en særskilt bekymring.

– Hvis noen angriper vår IT-infrastruktur, så er vi veldig sårbare.

Det Karolinska konsulenthus

Sårbarhet som følge av avhengighet til ressurser og personell oppsummerer godt innlegget fra de svenske gravejournalistene Anna Gustafsson og Lisa Röstlund fra avisen Dagens Nyheter.

For noen år siden avslørte de hvordan konsulentsel­skapet Boston Consulting Group (BCG) fintet seg inn i utviklingsarbeidet ved Karolinska Universitetssjukhuset. I prosessen ­loppet de sykehuset for summer i milliardklassen gjennom diffuse fakturaer.

– De solgte inn et helt nytt organisasjonskonsept som skulle redde det svenske helsevesenet, sier de to ­journalistene over Zoom fra Stockholm.

Verdibasert behandling, het det og fremstår, på en og samme gang, som uhyre enkelt og fantastisk komplisert. Omtrent som et veldreid scientologi-konsept, hvis du spør du denne ­skribenten.

Déjà vu med Riksrevisjonen

Et innlegg fra Riksrevisjonen minner oss om at konsulentdrevne prosesser i helse­vesenet ikke er noe som kun kan skje i våre naboland.

Prosjektlederne Joachim Sandnes og Camilla Gram drar Grand gjennom de viktigste funnene i en revisjonsrapport fra juni i år, om Direktoratet for e-helse og det store, digitale samhandlingsprosjektet Akson.

– Innleide konsulenter hadde stor påvirkningsmulighet for hvordan arbeidsoppgavene skulle løses, forteller de to, og tegner et nærmest utrolig bilde av et direktorat som lente seg tungt på innleide ressurser for å løse kjerneoppgaver.

Tilbake til fremtiden for Overlegeforeningen

Når vi nå begynner å nærme oss slutten på dette reisebrevet, er det naturlig å se fremover. Hvor er Overlegeforeningen om 60 år? Selv om mange av arbeidsoppgavene nok vil være like i 2081 som de var i 1961 og fortsatt er i 2021, så vil det skje store endringer.

Prodekan Brita Pukstad, fra fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, trekker frem hvordan legerollen er i voldsom utvikling, og kravene til legene forandrer seg raskt.

– Det er behov for kompetanse utover medisinsk kompetanse. Datahånd­tering, innovasjon og ny­tekning blir svært viktig fremover, sier Pukstad, som mener begrepet hybridleger, leger som mestrer både teknologi-og databiten og det medisinske, er kommet for å bli.

Når vi møtes igjen til ­feiring om 60 år, vil det være en sal full av hybridleger og AI-roboter? Tiden vil vise. Men det som er sikkert, er at Overlegeforeningen vil bestå og ha stor betydning for utviklingen av helsetjen­esten også de neste 60 år.

For vi gir oss aldri.

Noen av foredragsholderene på jubileumskurset