Er spesialisthelsetjenesten klar for eldrebølgen?

Eldrebølgen er blitt en negativt ladet betegnelse på noe som egentlig er positivt. Takket være økt levestandard, mer kunnskap om egen helse, og et ­helsevesen med stadig mer tilgjengelig behandling, lever vi betydelig lengre. Dette krever mye ressurser av helsevesenet på alle nivå, de siste årene vi lever.

De eldste eldre i Norge vil øke betydelig de neste 40 årene. Eldre over 80 vil være tredoblet i 2060, og antall eldre over 90 vil være nær femdoblet! (Kilde SSB) Personer med demenssykdom vil øke fra ca 101.000 i dag, til estimert ca 238.000 i 2050. (kilde Aldring og Helse).

Bare innen demens-­omsorgen vil det være et betydelig behov for økte ressurser, ikke minst i den siste og ofte lange fasen av sykdommen. Andelen av eldre som defineres som skrøpelige, med betydelig sykdoms-belastning, funksjonssvikt og stort hjelpe­behov, øker betydelig. Dette er en spesielt sårbar pasientgruppe, som i liten grad har talspersoner eller organisasjoner som taler deres sak.

Helseforetakene med spesialisthelsetjenesten har i liten grad tatt innover seg den betydelige økningen av eldre i samfunnet. Det er krav om effektivitet og inntjening, som ikke er tilrettelagt den eldre pasienten med sammensatt sykdomsbilde. Liggetiden på sykehus går stadig ned med færre tilgjengelige sengeplasser.

Det trengs mer kunnskap innen alle fag om den eldre pasienten. Mange eldre innlegges for behandling av spesifikke enkelttilstander, som da skal behandles ved ulike spesialavdelinger. Alle skal ikke innlegges på en egen geriatrisk enhet. Allikevel er er det viktig at det er etablert en robust geriatrisk avdeling på de store og mellomstore sykehusene. Dette nødvendig for å både ivareta de komplekse geriatriske pasientene ved egne geriatriske enheter, og bidra til vurderinger på andre avdelinger, og for­midle geriatrisk kompetanse.

Onkogeriatri

Det etableres i økende grad geriatriske tilbud knyttet opp mot andre spesialiteter, mange sykehus har orto­geriatri, og onkogeriatrien er i frammarsj. Geriatri knyttet til gastrokirurgiske operasjoner, og til eldre hjertepasienter, er andre aktuelle fagområder som ønsker geriatrisk kompe­tanse.

Sykehusene bør se på hvordan de skal bli mer eldrevennlige. Det er krev­ende å finne fram på sykehus, skiltingen vanskelig å forstå. De mange digitale løsningene er ikke tilpasset eldre som i liten grad mestrer bruk av mobilapper, nettbrett ol. Mange eldre er avhengige av hjelp fra på­rørende for å finne fram i helsevesenet, mens syst­emet er laget for at den ­enkelte pasient skal klare dette selv.

En annen stor utfordring er at vi bruker mye ressurser på diagnostikk og behandling av eldre som er i en siste livsfase. Med lavt funksjonsnivå og stor sykdoms-belastning, er nytten for pasienten liten, eller fraværende. Ofte medfører dette en nærmest nytteløs belastning og lidelse for pasienten. Mange eldre tilbringer mye av sin siste levetid i en «runddans» mellom sykehus, korttidsopphold sykehjem, og til­bake til hjemmet.

Vi må i større grad enn i dag kunne etablere en samarbeidsarena rundt eldre pasienter som trenger mye ressurser fra helsevesenet. Spesialisthelsetjenesten må være mer tilgjengelig for samarbeid, og tilrettelegg­ing, sammen med pasienten, de pårørende, og primær- helsetjenesten, slik at man finner det rette behandlingsnivået til den eldre pasienten. Formålet bør være å unngå unødig ut­redning og behandling, med redusert forflytning mellom de ulike helsenivåene. Dette vil bedre livskvaliteten i den siste levetiden.

Utenfor sykehusene

Ikke minst er det viktig å bygge opp kompetanse på sykehjem, slik at de kan ivareta sine beboere, og unngå unødige og krevende sykehusinn­leggelser. Alt dette krever kommunikasjon mellom behandlingsnivåene, definerte samarbeidsarenaer, og kompetanse­- overføring. Vi trenger bedre digitale løsninger på tvers av helsenivåene, bla felles legemiddelliste og felles journal. Dagens finansierings­modell er et hinder for ­samarbeid mellom spesialist- helse­tjenesten, og primærhelse­tjenesten. Det er to adskilte «pengesekker», som i hovedsak ikke ses i sammenheng. Fra sykehuset lønner det seg å ha et kort behandlingsløp, også for eldre pasienter. Man er ikke forpliktet til å ta hensyn til primærhelsetjenesten. I mange tilfeller må de ta imot en dårlig pasient med stort hjelpebehov, og ofte med ­fortsatt uavklarte problemstillinger. Et lengre opphold, med avklaring av det totale sykdomsbildet, kartlegging av funksjons­nivå, og videre hjelpebehov, og ofte bedre funksjonsnivå, gir ikke økte inntekter til sykehuset. Det er ingen DRG-takster for god behandling av eldre på sykehus, for bla tverrfaglig utredning, medikament ­gjennomgang, og tilrette­legging før utreise!

Eldre – dårlig butikk

Geriatri er pr i dag «dårlig butikk», og det forklarer tildels at et så sentralt fag, som skal sette premissene for å ivareta et sterkt økende antall syke eldre, nedprioriteres på mange sykehus og i mange regioner. Slik kan det ikke fortsette, hvis vi skal ivareta og håndtere den betydelige økningen av de eldste eldre i det norske helsevesenet! «Eldrebølgen» er her nå, det er ikke noe som kommer, men den vil øke betydelig. Alle nivå innen helsevesenet må stå samlet for å gi våre eldre ­pasienter et verdig og tilrettelagt tilbud i de neste tiårene. For å få dette til må vi tenke nytt, og gjøre endringer. Det haster!