Godt arbeidsmiljø virker

I de 12 årene jeg var generalsekretær i Legeforeningen hadde jeg mange samtaler med leger og ledere om arbeidsmiljø og trivsel. Jeg har møtt kolleger i alle deler i yrkeskarriere­løpet. Fra de relativt unge til de med lang fartstid. Jeg har hatt god mulighet til å reise rundt og besøke sykehus og ­legekontorer. Møtt kolleger i en travel klinisk hverdag på arbeidsplass og på interne og eksterne seminarer. I og med at mye av min yrkesbakgrunn er fra arbeidsmedisinen har spørsmål om ledelse, organisering, arbeidsmiljø, partsforhold på arbeidsplass vært av ekstra interesse for meg. Min erfaring er at kollegene har vært opptatt av det samme.

Jeg mener at arbeidsmiljøet er en nøkkel til verdiskaping og det å gjøre jobben bedre sammen. Jeg har truffet mange dedikerte og flinke leger som brenner for faget, pasienten, kvaliteten og pasientsikkerheten. Dette sterke engasjementet er kanskje den viktigste ressursen i pasientens helsetjeneste. I praksis har jeg erfart hvor viktig ledelse og arbeidsmiljø er for å lykkes med gode pasientforløp og det å ha en sterk læringskultur med tillit og anerkjennelse. En ledelse som lykkes – har godt samarbeid med tillitsvalgte og følger opp bekymringer tidligst mulig. Suksessen ligger i å lytte av og følge opp det som kommer opp i kontakten/dialogen mellom ledelse og tillitsvalgte. Det er viktig at ledelsen viser anerkjennelse og setter pris på tilbakemeldinger på ting som kan gjøres bedre. En god dialog med tillitsvalgte og ansatte gir også ledelsen flere lys på «dashbordet» for å lede best mulig. Start med noe så enkelt som å hilse om morgenen, bry seg om innspill som kommer og by litt mer på seg selv. Ledelse har et ansvar for å gå foran og bygge en slik kultur. Ansatte har et medvirkningsansvar. Ingen skal kunne være sur som ei mugge hele dagen, det bygger ikke trivsel og tillit. Sats på god samhandling og rutiner som under­bygger at lagets samlede kompetanse brukes best mulig. Alt dette har betydning for det sterke engasjementet for faget og pasientene.

Toppledelse avgjør

En annen ting jeg har erfart er betydningen av at «all trappevask starter øverst». Skal ledere (her også legeledere) lykkes må betydningen av godt arbeidsmiljø være forankret helt til topps. Styret må etterspørre og vise engasjement og interesse for arbeidsmiljøspørsmål. Dette er viktig fordi arbeidsmiljøet er inngangsporten til det å få til god kvalitet og pasientsikkerhet. Administrerende direktør bør sammen med styrets leder sette arbeidsmiljø på dagsorden på styremøtene. Ikke bare en gang i året, men helst på hvert styremøte. Før jeg startet som generalsekretær arbeidet jeg mye med HMS inn mot mellomstore og store virksomheter. En fellesnevner for de virksomheter som bruker arbeidsmiljø til å forebygge sykefravær, skader og uønskede hendelser, var å forankre alt i toppledelsen med godt partsarbeid og støtte til sine ledere. I de deler av helse­- tjenesten hvor det har skjedd, har også mange ting blitt bedre. Fordi det oppleves enklere og tryggere å si fra. Det skal være trygt å si fra om vanskelige saker for å lære, uten å være redd. Professor i psykologi, Ståle Einarsen, ved Universitetet i Bergen har sagt det godt. «Kloke folk gjør kloke ting, når man ikke er redd. Kloke folk gjør ukloke ting, når man er redd». Skal man få det til er toppledelsens engasjement og forpliktelse avgjørende.

En toppleder bør alltid sitte i AMU og delta sammen med de ansatte for å finne felles løsninger.Arbeidsmiljø­arbeidet må være en tydelig og integrert del av ledelse på alle nivåer. Hvis ikke topp­ledelsen er motivert eller interessert, nytter det lite hva som gjøres utover i organisasjonen. Min erfaring er at uten toppledelsens engasjement stopper det hele opp. Toppledelsens synlighet er helt avgjørende, noe jeg har erfart i min tid i generalsekretærstolen.

Åpenhet og læring

Min erfaring er at de som satser på medvirkning, god organisering og tillit kommer lengst. Samtidig bør temaer som omhandler arbeidsmiljø, gjerne også medvirkning og det å bygge gode lag, være oppe på ledermøtene. Her bør det etterspørres aktivitet og resultater. Anerkjenne de lag som får ting til. Og ikke minst. Gi støtte og hjelp til ledere/legeledere slik at man ikke opplever å bli stående alene med vanskelige saker. Mange henvendelser til Legeforeningen i min tid gikk akkurat på manglende støtte. Gi støtte og hjelp der det behøves. Det er viktig å unngå usikkerhet blant ansatte og ledelse. «Å bry meg om mine medarbeidere og få ting til sammen, er noe av det viktigste jeg gjør», sa en bedriftsleder til meg en gang jeg jobbet som bedriftslege. Ansvaret for arbeidsmiljøet kan ikke delegeres. De som klarer kvalitetskravene best, er de som satser på åpenhet og læring av feil uten å lete etter syndebukker. Men som ser på slike hendelser som en mulighet til hele tiden å bli bedre.

Å lytte til legene

Å lytte av hva leger og legeledere erfarer i det daglige er en effektiv måte å bli bedre på, dersom det følges opp i det daglige. Det er viktig at ForBedrings­undersøkelsene også omfatter legenes arbeidssituasjon på avdelingene, noe som det er vanskelig å hente ut nå. Den viktigste kunnskapen sitter der hvor det kliniske arbeidet foregår, og i møtet mellom pasient og lege. En viktig kunnskapsbase for sykehuset, legekontoret og helsetjenesten. Utfordringene er mange i pasientsikkerhetsarbeidet. I 2019 var det i 12.4 prosent av alle somatiske sykehusinnleggelser en personskade. Samme år opplevde 2.1 prosent av alle inneliggende pasienter en skade knyttet opp til legemidler. Det er viktig å lytte til legene, som erfarer om verktøykassa er stor nok til å gjøre jobben. Det gjelder alt fra om nødvendig medisinsk teknologi er tilgjengelig, om de fysiske og psyko­sosiale arbeidsmiljøforholdene er tilfredsstillende, om rutinene fungerer og om leger kan skrive ut de medisiner som finnes tilgjengelig og som kan gi økt livskvalitet og livslengde for pasient. Legers trivsel på arbeidsplass er nært knyttet opp til om vi kan hjelpe pasienten best mulig ut fra medisinsk kompetanse og erfaring. En viktig erkjennelse for all organisering og ledelse. Det kom også ofte fram når jeg møtte kolleger som på en eller annen måte merket slitasje fra jobben på egen helse.

Å bry seg om hverandre – finne felles løsning

Jeg opplever at det er økende interesse for betydningen av godt arbeidsmiljø i hele helsetjenesten. Legeforeningen har sammen med Of og flere av foreningsleddene bidratt til at betydningen av arbeidsmiljø er satt på ­agendaen og fulgt opp. Å bry seg om hverandre, gi støtte og hjelp når det behøves, er viktig. I Legeforeningens formålsparagraf står det at vi skal verne om medlemmenes fysiske og psykiske helse. Det kan vi gjøre ved å ha en god kollegastøtteordning, gi hjelp og støtte til kolleger som sliter eller ved å ha gode hjelpetilbud ved Villa Sana og Trasoppklinikken. Men det alene er ikke tilstrekkelig. Det er viktig å bry seg om hverandre på arbeidsplassen, ta opp vanskelige saker før disse blir belastende. Ha god dialog mellom legene og med tillitsvalgte. Ha evne og vilje til å ta ting opp og kreve at tingene løses. Det gjelder både for leger og legeledere. Da er det viktig å oppleve ytrings­frihet og interesse fra ledelsen om at vanskelig saker skal tas opp. Så raskt som mulig. Gjerne satt opp som en rutine, slik at alle involverte vet hva som skal gjøres uten unødvendig opphold. Vanskelige saker blir ofte kroniske fordi det tar for lang tid å finne en god vei videre. Mange saker får også lov til bare å utvikle seg over tid, uten at det gjøres nok for å følge opp. Jeg har sett hvor ødeleggende det kan være for et arbeidsfellesskap.

Legeledere er viktig

Vi får til mye sammen og enda mer hvis vi har et målrettet siktepunkt mot at arbeidsplassen skal være et sted hvor vi skal trives og få til ting sammen. Være rause mot hverandre. Bruke gjerne teknikken med å gi hverandre anerkjennelse. Et anerkjennende nikk til en kollega eller lag virker. Vi har alle behov for å bli sett og anerkjent. Jeg har ofte brukt Bestemor Duck sin ­enkle lov: «Hver dag skal jeg knipe en kollega i å lykkes». Er det en ting det sjelden blir for mye av, så er det anerkjennelse og ros. Det er så mye bra arbeid som gjøres i helsetjenesten som kan kommenteres og vises fram. Gjerne i et styremøte eller i ledermøtene.

Generalsekretærjobben har vært et spennende utkikkspunkt på norsk helsetjeneste. Jeg er imponert over hva vi får til. Den sterke «korpsånden» som råder. Hvor sterkt vår identitet som lege er knyttet til pasientens beste og det faglige legefellesskapet. Legeforeningen og Of har en viktig rolle framover. Fortsett med å sette ledelse og arbeidsmiljø langt framme i bevisst­heten. Hold tak i at ledelse er viktig. God ledelse gjør en forskjell. Til det bedre. Legeforeningens lederpris gir oppmerksomhet og bekreftelse fra kollegafellesskapet. Vi må fortsette med å motivere leger som er opptatt av ledelse til å bli legeledere. Den ­amerikanske lederguruen George ­Kenning hadde ikke rett. Han mente at faglig dyktighet ikke er en leder­kvalitet; en leder kan lede hva som helst. I dag vet vi bedre. Sammen med personlig egenskaper er fagkunnskap helt nødvendig for alle ledere. Vi må fortsette å få flere leger til å ville bli gode ledere. Av hensyn til pasienten, faget og kvaliteten på norsk helse­tjeneste. Og for vårt arbeidsmiljø. Takk til dere alle for 12 spennende år som generalsekretær. Jeg ser fram til fortsettelsen for Legeforeningen og Of.