Kjære kolleger

Vi har villet fokusere litt på den situasjonen at andelen eldre i befolkningen kommer til å øke. Dette er ingen nyhet og har vært et faktum i den offentlige samtalen lenge. De eldre er politisk en sikker valgkampsak og derfor også i fokus i anledning årets valg som nettopp er avholdt. Eldre og pensjonister fikk denne gangen ikke noen særskilt oppmerksomhet – årets viktigste sak ble nok klimaforandringene og oljenæringens videre framtid, om man skal trekke fram én sak.

ELDREBØLGEN er den etablerte betegnelsen på denne demografiske endringen. Bølger assosieres ofte med problemer og utfordringer – og en viss klang av varslet katastrofe – kan denne billedlige benevnelsen derfor gi. En uhåndterlig mengde eldre skyller inn over samfunn og helsevesen – og dette er problematisk, fordi rent intuitivt er eldre mer syke enn den øvrige befolkningen. En annen side er at det følger med en samfunnsøkonomisk utfordring der stadig flere individer da skal bæres av stadig færre skuldre og helsesektoren vil kreve stadig flere ansatte for å møte pleie og omsorgsbehovet.

Hvordan møter vi denne situasjonen i spesialisthelsetjenesten? Forbereder vi oss på denne utfordringen vi må for- vente at det blir? Dette vil det være naturlig å belyse i flere utgaver enn denne, men det er greit å forsøke å få de rette perspektivene på «problemet» vi står overfor. Fra Fagavdelingen kommer det interessante og viktige momenter som at gruppen eldre endrer seg på en interessant måte. Man lever lenger, men både for menn og kvinner er vi friskere en lengre del av denne fasen – og hjelpetrengende like lenge eller tom kortere! Utfordringen blir ikke borte med det, siden gruppen eldre (>75 år) blir nesten dobbelt så stor fra 2021 til 2040, men kanskje ikke like stort. Vi må derfor ha strategier i de ulike spesialiteter og overordnet i spesialisthelsetjenesten for hvordan møte den.

Kalnes har vært mye diskutert siden åpningen, fordi det viste seg å bli for lite – og dermed eksempel på den gjerrigheten som preger all sykehusbygging de senere 2-3 dekader. Både før, under og etter realiseringen av det nye sykehuset har det vært vanskelig å etablere en felles forståelse av hva som er riktig dimensjon. Berømt er Høies eget utsagn om at «Nei, Kalnes ikke er for lite – man har bare ikke lært seg å bruke det enda»! Fra et myndighetsperspektiv har det vært viktig å bagatellisere både korridorpasienter og dårlige arbeidsforhold – i et splitter nytt sykehus. Det foreligger nå flere evalueringer av hele prosessen der den siste fra Agenda Kaupang på oppdrag fra OF er temmelig klar i sin dom: For lite på grunn av en for dårlig planlegg­ing som bygger på ønsketenkning i denne fasen. Korrigerende innspill får ikke tilstrekkelig vekt til at prosjektet kommer på riktig spor. Det er ikke nødvendig å bruke ord som knusende, det holder med klar. Det kan jo ikke herske noen tvil om at sykehusenes nåværende finansieringsform i så stor grad fremtvinger trange rammer og økonomisk kontroll, at man går skoene av seg i prosessen mot et nytt sykehusbygg og bare må se bort fra selv de mest opplagte innvendinger. Det ender altså med bitter malurt i begeret selv om byggene ellers er flotte og nye. Det viktigste er dog at de fungerer når pasientstrømmen flyttes fra gammelt til nytt – og at man i hvert fall i noen år kan absorbere en befolkningsvekst man faktisk kan beregne!

Klimaforandringene kom fortjent i fokus ved dette valget. Blant andre viktige saker savnet man en debatt omkring foretaksmodellen. Slik den anvendes med blindt søkelys på budsjett, er den en trussel mot drift i både gamle og nye bygg – og går man med byggeplaner (Nye OUS) vil det bli ødeleggende for driften, og legge en klam hånd over fagutviklingen gjennom altfor dårlige investeringsbudsjetter. Nytt utstyr krever allerede langvarig og svær innsats for å legitimere – siden realisere, og driften presses uten å harmonere med forutsetninger ellers i organisasjonen: 2% effektivisering ligger inne i ethvert nytt årsbudsjett og opera­- sjonsplanlegging butter mot eksisterende intensivkapasitet, for å ta det jeg kjenner til. Dette helt uten Korona. Pandemien har skapt noen debatter omkring vår strippede intensivkapasitet, men det var ikke nok til å sette sykehusfinansieringen på agendaen i årets valgkamp!