Uenighet om lønn på Diakonhjemmet

Legeforeningen vant i hovedsak fram da en sentral ankenemnd før sommeren avgjorde lønnsoppgjøret for leger på Diakonhjemmet for 2020.

De lokale forhandlingene for legene på Diakonhjemmet for 2020 endte med brudd. I de private ideelle sykehusene har Legeforeningen ikke streike- og konfliktrett. Systemet er da at tvisten skal avgjøres av en sentral ankenemnd.

Partene var enige om rammen på lønnsoppgjøret. Uenigheten gjaldt hvorvidt innretningen av oppgjøret skulle legges på minstelønnssatsene og ikke gis som personlige tillegg.

Diakonhjemmet Sykehus I Oslo har 256 leger som er medlemmer av Legeforeningen. Av disse er 146 overleger, i underkant av 100 har stilling som lege i spesialisering (LIS) og resten i andre legestillinger. Sykehuset er som arbeids­- giver tilsluttet arbeidsgiverorganisa­sjonen Virke, og bundet av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten og Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for leger.

Partenes anførsler

Diakonhjemmets siste tilbud var en ramme på 1,7 prosent, forutsatt at dette ble gitt som personlige tillegg til LIS kategori A, B og C. LIS 1 ville da få 6 000 kr som økning i minstelønns­satsen og resten som personlige tillegg. Overlegene ville få 10 000 kr i økning og resten som personlige tillegg. LIS D ble ikke nevnt i tilbudet i det hele tatt.

I sitt siste krav aksepterer Dnlf en lønnsøkning på 1,7 prosent, gitt at dette ble fordelt likt mellom gruppene, samt at lønnsøkningen ble innlemmet i minstelønnssatsene for alle kategorier. Diakonhjemmet aksepterte ikke dette og fastholdt at deler av oppgjøret skulle gis som personlige tillegg.

Overfor ankenemnda anførte Legeforeningen at det har vært en fast og varig praksis på Diakonhjemmet at lønnsoppgjørene legges på minstelønnssatsene. Når partene var enige om rammen for lønnsoppgjøret, vil det dermed heller ikke innebære økte kostnader for arbeidsgiver i oppgjøret ved å gi tilleggene på minstelønnssatsene.

Diakonhjemmet bestred ikke at det har vært en langvarig praksis at minste- lønnssatsene har vært endret med samme beløp som de generelle tillegg­ene for de ulike legegruppene, men anførte at lønnsnivået for legene ved Diakonhjemmet er vesentlig høyere enn ved andre sammenlignbare sykehus, og at det er behov for å bremse denne utviklingen.

Sammensetningen av nemnden

Den sentrale ankenemnda besto av tre medlemmer, og var ledet av et nøytralt medlem; tingrettsdommer Richard Saue, som var oppnevnt av Riksmekleren. De to andre medlemmene representerte hver av partene; sjefadvokat Frode Solberg i Legeforeningen og forhandlingssjef Ann Torunn Tallaksen fra Virke.

Sammensetningen av nemnden innebærer at det i realiteten er det nøytrale medlemmet som avgjør tvisten. Dette fordi partsrepresentantene i slike tilfeller så godt som alltid vil stemme i tråd med anførslene fra sin part, noe som også var tilfelle i denne saken.

Nemndas avgjørelse

Nemndens nøytrale medlem legger til grunn at partene over tid har hatt felles oppfatning av at lønnsoppgjørene skal innrettes slik at de generelle tilleggene gis med en korresponderende økning av den lokale særavtalens minstelønnssatser.

Han påpeker videre at når oppgjøret i 2019 resulterte i at det også ble gitt marginale tillegg ut over den korresponderende økningen av minstelønnssatsene, er årsaken i all hovedsak knyttet til partenes håndtering av ­negativt glidningstall under det oppgjøret. Dette kan derfor ikke sees som en omforent endring av den grunn­leggende innretningen som over tid har vært for lønnsdannelsen for legene ved Diakonhjemmet.

I tråd med anførslene fra Legeforen­ingen stemte derfor nemndas leder for at legenes skulle ha en innretning hvor minstelønnen øker med et beløp som tilsvarer det kronemessige tillegget som gis hver enkelt gruppe. Det framgår også av uttalelsene hans at en slik løsning uansett ikke vil ha nevneverdige innvirkninger på sykehusets lønnskostnader.

Når det gjaldt uenigheten om hvor stort kronemessig tillegg den enkelte legegruppe skal gis innenfor rammen på 1,7 prosent, avgjorde nemndas leder at disse skulle gis i tråd med arbeids­givers siste tilbud. Dette innebærer at overlegene fikk 17 000 kroner og de andre legegruppene mellom 6000 og 16 000 kroner.

Understreker partenes ansvar

I sin uttalelse finner også nemdas leder grunn til å minne om at den norske modellen legger ansvaret for lønnsoppgjøret på partene i arbeidslivet, og at partene har er et særskilt ansvar for å delta og bidra til forpliktende og konstruktive forhandlinger om minnelige løsninger. Dette gjelder særlig når avtaleverket reguleres av en avtale uten streikerett, slik tilfelle er for de private ideelle sykehusene i Virke-området.

Han understreker videre at partene fortsatt har et stykke å gå for søke å oppnå en felles forståelse av blant annet sykehusets reelle økonomiske situasjon på kortere og lengre sikt, og at partene både under forhandlingene og nemnds­- behandlingen i stor grad har vist til og vedlikeholdt egne perspektiver og synspunkter.