Vi er best sammen

Det er med et visst vemod jeg skriver denne hilsenen i Overlegen. Det er alltid utfordrende med forandringer og det er en flott, solid forening jeg nå forlater som leder, men fortsatt er medlem av.

Perioden som leder i Overlegeforeningen ble alt annet enn hva jeg forventet meg. Motivasjonen for å gå inn som leder var å få større fokus på overlegenes arbeidshverdag og hvordan vi kan unngå å bygge sykehus som har for lite areal til det de skal romme. En god arbeidshverdag for legene gir god pasientbehandling og en god helsetjeneste.

Så kom koronaviruset og de fleste av dere fikk overhodet ikke en bedre arbeidshverdag, men sto på natt og dag med ulike arbeidsopp­gaver. Det var i starten mye usikkerhet rundt smittevernutstyr.

Hadde vi nok, var det god nok kvalitet, var det luftsmitte eller dråpesmitte? Vi hadde nok, som nasjon, en god porsjon flaks for at det gikk så bra som det gjorde de første ukene med tanke på at beredskapen langt fra var god nok.

Den innsatsen som ble lagt ned på ulike avdelinger på sykehusene, i lederroller, hos myndighetene og av overleger har vært avgjørende for at det har gått bra med de som ble pasienter, og med samfunnet som helhet. Takk til dere alle.

I april ble historiens første heldigitale forhandlinger gjennomført. Det ble inngått en «Koronaavtale» med Spekter. Det var viktig for oss at vi klarte å sikre at ingen fikk lønnsreduksjon når noen avdelinger nesten ble nedlagt, og at de som måtte jobbe mye ekstra skulle få betalt for det.

Videre var det viktig at vi den våren fikk gjennomslag for at Covid-19 ble godkjent som yrkessykdom.

Hele våren 2020 var ­preget av «historiens første heldigi­tale møter». Det var styremøter, vårt landsrådsmøte og også landsstyre­møte i Legeforeningen ble heldigitalt.

Vi hadde i perioder daglige møter med tillitsvalgte og det hadde ikke vært mulig for få år siden. Det fungerte overraskende bra, men det er ikke tvil om at det er en forskjell på å møte folk fysisk og digitalt, så når vi kunne treffes i fysisk i august var det stor gjensynsglede.

Vi skal i fremover si som Ole Brum; Ja takk, begge deler. Hybride møter hvor noen møtes fysisk og andre er med digitalt, er noe vi må øve på.

Mangel på konferanser og kurs har også preget det siste året og det har blitt et ganske stort etterslep på faglig utvikling for overlegene. Vi fikk i forhandlingene i 2020 tariffestet at hver enkelt overlege har krav på 10 dager til kurs hvert år. Bruk de! Det er viktig med kontinuerlig fagutvikling da den medisinske utviklingen synes å gå raskere og raskere.

Vi har en fantastisk gjeng med tillitsvalgte i hele landet. De står på for at vi som ­kolleger skal ha det best mulig på jobb. Jeg vil rette en spesiell takk til de foretakstillitsvalgte som stiller opp for alle som trenger det og setter seg inn i og påvirker viktige beslutninger ved hvert enkelt sykehus. Det er mange utfordrende saker og det føles ofte som å jobbe konstant i motbakke.

Spesielt vet jeg at det er tøft å stå i krevende personal­- konflikter hvor det er vanskelig å finne en løsning som er god for alle. Til alle sammen, bruk de lokale tillitsvalgte. De har mye kunnskap og kan bidra til å finne gode løsninger på ulike problemstillinger.

Til slutt vil jeg takke alle overleger som påtar seg et lederansvar. Jeg vet det er utfordrende å skulle holde budsjetter og rapportere på alt som rapporteres skal. Mitt ønske er at vi som Lege­forening skal støtte dere som ledere til å si ifra når dere mener at noe er galt eller er etisk i gråsonen. Vi vil ha lojale og ikke lydige ledere. Det gjør helsetjenesten bedre både for oss som ­jobber der og for pasientene.

Lykke til med videre ­a­rbeid til Geir Arne Sunde som ny leder av Overlegeforeningen og til det nye styret. Jeg gleder meg til videre samarbeid. Og vi gir oss aldri.