De fleste søksmålene i pasientskade­sakene avsluttes før saken kommer til rettssalen

Hvert år behandler Norsk pasientskadeerstatning rundt 6000 søknader om erstatning. Under to prosent av pasientskadesakene ender i rettsapparatet.

Av Live Cathrine Halmø, avdelingsdirektør for pasientskadeerstatning, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er et forvaltningsorgan under Helse- og omsorgsdepartementet. Vi behandler klager på vedtak fra 12 offentlige instanser, og er klageinstans i over 50 ulike sakstyper innen juss og medisin. Vi er også sekretariat for Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet og Apotekklagenemnda. Hvis du skal klage på et vedtak, må du sende klagen til den instansen som har fattet vedtaket. Dersom de opprettholder avgjørelsen sin, sendes klagesaken til Nasjonalt ­klageorgan for helsetjenesten for ny juridisk vurdering.

Oversikt over mottatte og behandlede klagesaker totalt per år
* Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ble opprettet 1. januar 2016. Vi overtok ansvaret for klagesaker fra Helfo 1. januar 2017. Derfor er mottatte klagesaker i 2016 en del lavere.
Pasientskadenemnda mottar årlig rundt 2000 klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning Den norske pasientskadeordningen er blant verdens beste erstatningsordninger. Vilkårene for å få pasientskadeerstatning er:
  • Du må ha en skade som følge av svikt i helsehjelpen.
  • Pasientskaden må som hovedregel ha ført til et økonomisk tap på minst 10 000 kroner.
  • Pasientskaden må ikke være for gammel.
Det er Norsk pasientskadeerstatning som behandler s­øknad­- ene. Pasientskadenemnda behandler klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning. Klagesakene gjelder enten avslag på erstatning (erstatningsansvaret) eller størrelsen på erstatningsbeløpet (erstatningsutmålingen). Sekretariatet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten utreder klagesakene for nemnda, eller fatter vedtak etter delegert myndighet. De siste årene har Pasientskadenemnda mottatt gjennomsnittlig 2000 klager på vedtak fattet av Norsk pasientskadeerstatning.

 

Oversikt over mottatte og behandlede klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning per år
 

Medholdsprosent i pasientskadesakene hos Pasientskadenemnda per år

 

Det er vanligvis høyere omgjøringsprosent (medholds­prosent) i klagesaker som gjelder erstatningsbeløpet.
Få pasientskadesaker havner i retten Vedtaket i en pasientskadesak er endelig. Det betyr at det ikke kan påklages videre i forvaltningen. Vedtaket kan i stedet bringes inn for domstolene for rettslig overprøving. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er prosessfullmektig når staten ved Pasientskadenemnda saksøkes. Når en pasientskadesak behandles i rettsapparatet, er det ­erstatningssaken og ikke Pasientskadenemndas vedtak som vurderes. Under to prosent av søknadene som Norsk pasientskadeerstatning mottar hvert år ender i rettsapparatet. Dette tallet er egentlig lavere når vi justerer for antall trukne og forlikte saker, det vil si saker som ikke ender med hovedforhandling. De fleste pasientskadesakene løses derfor i forvaltningen, uten domstolsbehandling.

 

Antall stevninger av staten ved Pasientskadenemnda per år

 

Andel stevninger av vedtak fra Pasientskadenemnda per år*
* En stevning blir ikke alltid tatt ut i samme år som nemndvedtaket er fattet. Tallene tar ikke hensyn til dette, men viser antall mottatte stevninger per år delt på antall vedtak fattet av nemnda samme år.
Hovedårsaken til at de fleste søksmålene avsluttes før saken kommer til rettssalen, er at sakene trekkes eller forlikes før domstolsbehandling. Den vanligste grunnen til at en sak blir trukket, er at rettsoppnevnt sakkyndig konkluderer med at det ikke var svikt ved helsehjelpen.

 

Antall trukne søksmål per år på pasientskadeområdet
Vi forliker også noen saker. Den vanligste årsaken til forlik, er at det kommer fram nye opplysninger som ikke har vært kjent tidligere eller at saken blir bedre belyst under bevisførselen. Forlik skjer som oftest før hovedforhandling, men i noen få saker inngås det forlik etter at hovedforhandlingene er påbegynt.

 

Antall forlikte saker per år på pasientskadeområdet
Gjennomsnittlig frifinnelsesprosent i rettskraftige dommer i perioden 2013–2021 er rundt 70 prosent. Den høye fri­finnelsesprosenten viser at regelverket blir praktisert riktig i forvaltningen.

 

Frifinnelsesprosent for Pasientskadenemnda i rettskraftige dommer per år

 

Frifinnelsesprosenten regnes utfra sakene det har vært hovedforhandling i.
Viktigheten av sakkyndigarbeid i klagesakene I behandlingen av pasientskadesakene er sakkyndig medisinsk kompetanse svært viktig, for å sikre et godt beslutningsgrunnlag og ivareta rettsikkerheten på en god måte. Det er tidvis krevende å få tak i medisinske sakkyndige, og på noen fagområder er det mer krevende enn andre. Dersom forvaltningsorganene ikke har slik tilgang til sak­kyndige, kan det gå ut over blant annet saksbehandlingstiden. Se helseklage.no for mer informasjon om Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, sakstyper, de ulike nemndene og hvilke sakkyndige vi til enhver tid har behov for. •

Åpne hele magasinet