Er poliomyelitt på vei tilbake?

Lenge har vi trodd at poliomyelitt var en nærmest utryddet sykdom, i hvert fall i vår del av verden. Men i løpet av de siste månedene har det vært rapportert om et poliotilfelle i USA, funn av poliovirus i miljøprøver i USA og England og bekymring for polioutbrudd i Ukraina. Hva skjer?

WHO startet arbeidet med å utrydde poliomyelitt i 1988. Arbeidet har vært vanskelig, med mange tilbakeslag, men i løpet av de siste årene er vi kommet veldig nær utryddelse av vilt polio­virus. Vilt poliovirus type 2 og 3 er utryddet i hele verden. Vilt poliovirus type 1 finnes i dag bare i to land, ­Afghanistan og Pakistan, og selv der har det vært færre tilfeller de siste par årene enn noen gang før. Så langt er situasjonen lovende.

For å utrydde polio har det i hovedsak vært brukt oral, levende poliov­aksine. Fordi vaksinen er levende, kan den i sjeldne tilfeller gi poliosykdom med lammelser (ca. 1:1mill. doser). Verre er at hvis vaksinevirus får mulighet til å sirkulere i en lite immun befolkning, kan det etter hvert mutere mot høyere virulens, og etter sirkulasjon i et år eller mer gi nesten like stor risiko for lammelser som villviruset. Slike virus, kalt «sirkulerende vaksinederivert poliovirus» (cVDPV), har gjennom de siste årene gitt utbrudd med lammelser i en rekke afrikanske og noen asiatiske land, og er også årsak til langt flere tilfeller av lammelser enn villvirus i Pakistan. Det er særlig type 2 som gir slike utbrudd (cVDPV2). Vilt poliovirus 2 ble utryddet for mange år siden, og i 2016 ble polio 2 tatt ut av den perorale levende vaksinen. Det har nok medvirket til fallende immunitet og økende sirkulasjon av vaksineviruset der det fantes.

«Å holde polio borte krever fortsatt vaksinasjon, årvåkenhet og oppfølging»

I land der man bruker levende ­virusvaksine, er det helt vanlig å finne vaksinevirus i både pasientprøver og miljøprøver. Besøk av personer vaksinert med levende vaksine kan være nok til at vaksinevirus dukker opp i miljøprøver også i vår del av verden. Men når viruset endrer seg, først til vaksinelignende virus og etter hvert til cVDPV, tyder det på at det foregår virussirkulasjon i det aktuelle området. Hvis samtidig vaksinasjonsdekningen i området er lav, øker det også risikoen for at det vil oppstå sykdomstilfeller. Det er det vi nå ser i land ikke så langt fra oss. Og det er viktig å huske at de aller fleste som smittes ikke blir syke – bare noe mellom 1 av 100 og 1 av 1000 smittede (avhengig av alder) får lammelser.

I USA (New York State) har en ­person med lammelser fått påvist cVDPV2. Sekvensering viser så store forandringer fra vaksineviruset at ­viruset sannsynligvis har sirkulert i minst et år. Personen var uvaksinert. Han bodde i et område der vaksinasjonsdekningen er lav (1). Beslektede virus er påvist i kloakken i nærheten, men også i New York City, London og Israel. Det er altså grunn til å tro at det pågår en betydelig virussirkulasjon over landegrensene.

I Nord-London, i et område med lav vaksinasjonsdekning, er det flere ganger påvist poliovirus i kloakken. I begynnelsen av 2022 fant man ­vaksinelignende virus, men nå er det også funnet cVDPV2. Man må altså tro at viruset har fortsatt å sirkulere i befolkningen i London, og utvikle ytterligere virulens. (2)

Det er bare en ting å gjøre: få opp vaksinasjonsdekningen! Derfor går nå helsemyndighetene flere steder i USA nå ut med sterke vaksinasjonsanbefal­inger. Etter virusfunn i flere miljø­prøver erklærte guvernøren i New York unntakstilstand (disaster) for polio i hele staten fra 9. september og frem til vaksinasjon er gjennomført, foreløpig til 9. oktober.

I London tilbys vaksine til alle barn, og det er startet vaksinasjonskampanjer i det aktuelle området.

«Ukraina har lenge hatt en lav vaksinasjonsdekning. Risikoen for polioutbrudd har vært diskutert i flere år»

Ukraina har lenge hatt en lav vaksinasjonsdekning. Risikoen for polioutbrudd har vært diskutert i flere år. I fjor ble cVDPV2 oppdaget i et større område. Landet startet en vaksinasjonskampanje rettet mot alle ikke fullvaksinerte barn mellom 6 måneder og 6 år 1. februar i år, og gjennomfører denne tross krigen (3).

Hva betyr dette for Norge? Sannsynligvis svært lite, fordi vi er så heldige at vi har høy dekning av barnevaksinene i alle deler av landet. Risikoen er riktignok betydelig for at det kan komme en person med vaksinevirus eller vaksinederivert virus og spre det også i Norge. Men risikoen for vedvarende spredning, og dermed utvikling til sykdomsfremkallende virus er liten så lenge befolkningsimmuniteten er god.

Det er imidlertid viktig at vi ikke bare lener oss på barnevaksinasjonsprogrammet, men sørger for å opprettholde immuniteten også hos voksne. Derfor foreligger det en generell ­anbefaling om revaksinasjon ca. hvert tiende år. Det er særlig viktig for helsepersonell, som vil kunne komme i ­kontakt med en mulig poliopasient og for alle som har kontakt med flyktninger og andre som kommer fra land med høyere poliorisiko enn vi har her. ­Situasjonen i England og USA viser at ingen kan føle seg trygge. Å holde polio borte krever fortsatt vaksinasjon, årvåkenhet og oppfølging. •