Gevinstrealisering i byggeprosjekter, et eksempel fra OUS

Investeringsplanene i OUS er av en skala vi aldri før har sett. Og gevinstplanene likeså. Fram til 2030 planlegger sykehuset å investere 64 milliarder i bygg og utstyr. Seks år senere skal ­ytterligere 10 milliarder investeres. I tillegg har sykehuset inngått forpliktelser i form av lang­siktige ­leieavtaler med Oslo kommune (legevakt på Aker) og Universitetet i Oslo (Livsvitenskapsbygget).

Den draumen me ber på

Investeringene gir en kraftig økning i renteutgiftene og beløpet som må avsettes til avskrivninger, sykehusets kapitalutgifter. Bærekraften i prosjekt­ene er basert på gevinstrealisering i en størrelsesorden en bare kan drømme om. Fram til innflytting i nye bygg er det stipulert med en reduksjon i årlige driftsutgifter på 1,7 milliarder. Ved innflytting i Livsvitenskapsbygget øker beløpet til 1,9, og ved innflytting i nye bygg på Aker og Gaustad må den samlede gevinsten (les reduserte drifts­utgifter) være mer enn 3,4 milliarder kroner. I årlige lavere kostnader.

Beløpene er av en størrelsesorden det er vanskelig å ta inn over seg. For å forstå utfordringen kan vi trekke opp noen sammenligninger. I dagens drift tilsvarer 3,4 milliarder om lag 20 prosent av lønnsbudsjettet. Hvis en av fem i sykehuset sies opp uten at produksjonen påvirkes vil vi altså være i mål. En annen måte å anskueliggjøre beløpets størrelse kan gjøres ved å måle dette i reduserte vaktlinjer. OUS har om lag 170 legevaktlinjer. Kostnaden per vaktlinje ligger i størrelsesorden halvannen til tre millioner årlig. Hvis sykehuset etter flytting til Aker og Gaustad klarer å redusere vaktlinjene med tjue prosent utgjør dette om lag 70 millioner i innsparinger. Altså to prosent av beløpet som kreves ­«gevinstrealisert».

Dobbel bokføring gir gevinster i bøtter og spann

En skal ha særdeles dårlig greie på drift av sykehus for å tro at dette kan la seg gjøre. Når spørsmålet reises til administrerende direktør i OUS gir han et ganske ullent svar på utfordringen. Han uttrykker at han er «veldig sikker på at det er områder hvor vi kommer til å kunne kutte utgifter på en måte vi ikke overskuer» (NRK Oslo og Viken 5. september). Han mener det vil skje mye innen teknologi og medisin som gjør det mulig å spare mer. Direktøren er ikke alene om å peke på medisinsk og teknisk utvikling som løsninger. Men det er en hake ved å være så samstemte; det er allerede gjort fratrekk for framtidstro i oppgavene OUS har fått seg servert. Den mye omtalte «Sykehusbyggmodellen» for framskrivninger stipulerer med betydelige gevinster grunnet digital­isering og smartere samhandling i helsetjenesten. Spørsmålet blir da om gevinstene ikke er bokført minst to ganger i ulike sammenhenger. La oss se nærmere på regnestykkene.

Færre senger for psykisk syke og færre ansatte per seng

Sykehusbygg sin framskrivnings­-modell stipulerer behovet basert på en fram­føring av befolkningen. Der­etter gjøres det fratrekk for «endringsfaktorer», ulike forhold som noen ­mener vil gi et redusert behov. Størst effekt tillegges ulike teknologiske framskritt og samhandling i helse­tjenesten.

I Oslo vil befolkningen øke, i tillegg til at svære opptaksområder skal overføres fra Akershus universitetssykehus tilbake til Oslo. I dag har sykehuset om lag 230 senger for å ivareta 272 000 innbyggere i opptaksområdet. I 2035 vil opptaksområdet ha økt til 435 000 (inklusive Groruddalen) og sengetallet være 300. Antall senger per 100 000 innbyggere faller fra 85 til 70, en red­uksjon på i underkant av tjue prosent. Utgangspunktet for direktøren og hans klinikk for psykisk helse og avhengighet er altså at ulike tiltak skal gi en kraftig reduksjon i behovet for sykehusinnleggelser. Det er fra dette utgangspunktet OUS skal starte gevinst­realiseringen sin.

«En trenger ingen glasskule for å gjette utfallet av sykehusets planer og metoder»

Gevinstarbeidet i klinikken

Alle klinikker i OUS har fått i oppgave å arbeide med å utarbeide gevinster. Fram til nye bygg skal sykehuset som vi har sett effektivisere driften med 1,7 milliarder (eller 850 vaktlag. Som kjent har sykehuset bare 170). Innsparingskravet omfatter også klinikk for psykisk helse og avhengighet som skal effektivisere med om lag 10% frem til 2030, dvs en innsparing på omkring 150 millioner kroner. I denne situasjonen, hvor tilbudet til psykisk syke er effektivisert betydelig både gjennom reduksjon i antall senger og reduksjon i antall ansatte er det klinikken starter arbeidet med å fremstille gevinster når de flytter inn i nye bygg. Etter å ha gått gjennom avdeling for avdeling og vridd og vrengt på bemanningsfaktorer og vaktlinjer forestiller så klinikken seg at de kan ta ned driftskostnadene med ytterligere 80 millioner (2031-2037). Dels ved spesifiserte tiltak og dels ved generell effektivisering. Kostnadsreduksjon på 80 mill kommer frem når klinikken kun ser på de positive sidene ved nye bygg og samling på Aker. Det var ikke anledning å se på ulemper for driften som følge av planene. Dette oversendes så til sykehusets ledelse.

Gevinster frembrakt av ledelsen

Etter at sykehusets øverste ledelse og økonomiavdeling har tygget på klinikkens innspill et halvt års tid er beløpet økt anselig og mer enn doblet; 80 millioner har blitt til 193 millioner i årlige reduserte kostnader. Forklaringen er (igjen) generell effektivisering og digitale framskritt, det meste skal tas ut på sengepostene. Det er dette beløpet som så legges inn i sykehusets samlede gevinstrapport. Prosessene i de øvrige klinikkene ­følger i hovedsak samme mal. Til sammen legges det frem en rapport på mere enn 1300 sider basert på denne metodikken;

• behovet er stipulert vesentlig lavere enn endring i demografi tilsier – grunnet endringsfaktorer som effektivisering
• generell kraftig effektivisering i de kommende 8 årene
• yttterligere kraftig effektivisering etter innflytting i nye bygg hvorav bare en brøkdel har latt seg konkretisere.

Det endelige resultatet når likevel ikke målsetningen. Kravet til (ytterligere) effektivisering ved innflytting i nye bygg er ikke innfridd selv på tegneblokka, det mangler stadig 300 millioner. Foreholdt denne problemstillingen svarer altså direktøren ved OUS med å peke på medisinske framskritt og teknologi.

Shit hits fan

En trenger ingen glasskule for å gjette utfallet av sykehusets planer og metoder. Og realitetene er allerede i ferd med å manifestere seg. Etter de opprinnelige planene skulle sykehuset allerede i år kunne levere et resultat på 460 millioner kroner. Nå ser resultatet ut til å havne et steds mellom 0 og 100 millioner. Det gir et innsparingskrav neste år på tre prosent. I siste styre­møte tok styreleder Gunnar Bovim til orde for å øke ambisjonen til seks ­prosent. Klinikklederne bivånet det hele i taushet. Resultatet for 2023 er for øvrig allerede tatt ned med 140 millioner kroner.

Hva vil skje? Det er ingen realisme i de overordnede gevinstplanene i OUS. Men det er realisme i invester­ingsplanene. Når sykehuset ikke når sine innsparingsmål vil pengesekken i det regionale helseforetaket raskt brukes opp. Som kjent er dette den samme pengesekken som alle øvrige sykehus i regionen er avhengig av for å ha egenkapital til investeringene de trenger å gjøre. Vi styrer etter alle solemerker inn i en situasjon hvor investeringene i alle sykehusområder i helseregionen rammes. Hvordan dagens og kommende regjeringer skal komme seg ut av denne gordiske knuten er det ikke lett å se, når de fastholder planene om at tidenes største og ­dårligst funderte fastlandsprosjekt skal oppføres på to alt for trange ­tomter i Oslo by. •