Kjære kolleger

«Nå går det rett på dunken – enda verre dag for dag!»

Einar Schankes tidløse revyvise fra «Kjære lille Norge» i 1972 tar for seg datidens elendighet – og pussig nok var helsevesenet en av de mange kriserammede områder i samfunnet også den gang: «Det skal brukes smule og smitt, det er aksjer og kommanditt. I våre sykehus finns ikke en ledig brisk – så du må stå på nå – og holde deg frisk»! Teksten er mer enn passende for vårt øyeblikk i historien – også når det gjelder utfordringer i tiden som veibygging og miljøkrise. Underholdende – men trist!

I alle regionale helseforetak meldes det nå om katastrofale negative budsjettbalanser – og alle forbereder ­drastiske innstramninger. Total stopp i innleie av personell, nei til dekning av reiser og kursdeltagelse og avlyste planlagte arrangementer. Dette er EN ting, noe annet er at nesten alle bebudede byggeprosjekter innen- for foretakene får stoppordre – og investeringer i nytt utstyr er en ennå mer fjern drøm enn hva det allerede lenge har vært. Det er panikken som råder – full kraft på nødbremsen, ­samtidig som produksjonen skal og må økes, og ideen om effektivisering er løsningen på alt.

Åsgård i Tromsø som representant for psykiatrien og utvidelse ved Sunnaas som eksempel på Rehabiliteringsmedisin er vedtatt utsatt – to områder som også nå er salderingsposter. Men – Nye Gaustad hvor omkring det må være tillatt å si det hersker megen diskusjon, er skånet og går sin skjeve gang mot realisering. For å få de nødvendige startlisenser i form av byggelån, har OUS levert en Gevinstrealiserings­rapport som omhandler de antatte innsparinger før, under og etter ­byggeprosjektet. Den bærer preg av at man vet hva «egenandelen» er – og stiller opp regnestykkene basert på de mest optimistiske antagelser for å kunne vise innsparinger i Milliard-­klassen. Premissene skal være inn­samlet i dialog med de ansatte – i så fall kanskje i noen grad, og av typen Wesensteens tannlege-sketsj: «Volvo Sonett har 6 forgassere – ikke sant?» Som Foretak må sykehusene følge de regnskapsregler som gjelder for næringslivet – og det blir satt på sin spiss når nye bygg skal realiseres. ­Ideen om budsjettbalanse og endog lønnsomhet har knapt materialisert seg i de 20 årene Foretaksmodellen har eksistert – grunnlaget for en sunn egenøkonomi som kan bære slike ­monsterprosjekter som kompliserte sykehusnybygg faktisk er, må sies å være naiv. Det har ikke manglet på protester mot modellen så lenge den har eksistert – men den har vært kun kortvarig og ved noen valg et tema i den politiske debatten.

Vi har merket oss at Gunnar Bovim og Stig Slørdahl lufter tanker om å endringer i investeringsmodellen for nye sykehusbygg i sine innlegg her – og DET er interessant. De innehar posisjoner som gjør at de kan bli lyttet til, selv om det naturligvis er en kjettersk tanke innfor de styrerom de befinner seg , i departementet og for mange politikere. De går ikke så langt som til å be om mer penger – det er dog en start! Men med de til vanlig svært anstrengte foretaksbudsjetter – og som nå med store underskudd – har vi bare Driften igjen å betjene prosjektkostnad­ene med. Det MÅ gå utover tilbudet, og det er vanskelig å forstå at ikke dette etter 20 år med denne forretningsmodellen burde være modent for revurdering. At man ved slike ­økonomiske løft fikk overført ekstra­ordinære midler over statsbudsjettet, synes å være det rimeligste.

Nå er situasjonen helt spesiell, med dyrtid på grunn av energikrise og krig – men sykehusnybygg har vært preget av overskridelser, forsinkelser, knappe arealplaner og vanskeliggjort drift under dette regimet. For små, og derfor suboptimalt fungerende bygg har vært regelen de siste 10-årene – dette er påvist i flere rapporter – kom med noen nye tanker! •