Rekruttering og medisinsk biokjemi

Medisinsk biokjemi er en liten spesialitet med 89 yrkesaktive spesialister under 70 år ifølge Legeforeningens oversikt fra 2021. Flertallet av spesialistene er ansatt ved de store universitetssykehusene og det er også her de fleste LIS blir utdannet.

Av Morten Lindberg
Leder, Norsk forening for medisinsk biokjemi

Små og mellomstore syke­- hus har utfordringer med rekruttering, og flere sykehus har ikke lenger ansatt spesialist i medisinsk biokjemi etter at forrige generasjon gikk over i ­pensjonistenes rekker uten å bli erstattet. Når man først er havnet i en slik situasjonen har en mistet muligheten til selv å utdanne nye spesialister og er avhengig av ­«import» fra et universitetssykehus eller fra utlandet. Som for andre spesialiteter gjør kombinasjonen av faste stillinger og familieetablering at de nyutdannede ­spesialistene er mindre mobile enn tidligere.

Er så det et problem? Medisinsk biokjemi er et av fagene der Legeforeningen i sin rapport om spesialistutdanningen fra 2009 konkluderer med at antatt etterspørselsvekst i årene frem­- over er null. Undertegnede er ikke enig i den vurder­ingen.

Medisinsk diagnostikk er i konstant endring, og laboratoriemedisin er en sentral komponent i de fleste pasientforløp. Det er anslått at 70% av medisinske beslutninger helt eller delvis baseres på laboratorieresultater. Ved vårt laboratorium har vi de siste 10 år registrert en årlig vekst i analysevirksomheten på 3 – 5 prosent, mer enn hva som kan forklares med endringer i pasient­populasjonen. Samtidig som vi ser en økende bruk av laboratorietjenester er det også dokumentert at underforbruk medfører forsinkelse i diagnostikk og behandling med økt belastning for ­pasientene og helsevesenet som resultat. Vi har en stor utfordring i å sikre at rett analyse blir rekvirert på rett pasient til rett tid, og det er et kontinuerlig behov for å utdanne/etterutdanne kolleger om riktig bruk og nye muligheter i laboratoriet. Kampanjen «Kloke valg» er et eksempel på dette arbeidet, og spesialister i medisinsk biokjemi er en viktig leverandør av evidensbaserte råd for beslutningstakere.

I ny studieordning er faget medisinsk biokjemi lite synlig og undervises stort sett integrert med de kliniske fagene av kolleger som ­naturlig nok har sitt hovedfokus på andre deler av medisinen. Vi ser en ned­skalering av undervisningstid som tildeles medisinsk biokjemi. Studentene får høre om hvordan resultatene fra laboratoriet anvendes i klinikken, mindre om hvordan resultatene fremkommer, hvilken kunnskap/dokumentasjon som ligger bak en test sine diagnostiske egenskaper og hva som kan påvirke resultatet ut over pasientens helsetilstand. De hører dermed lite om hverdagen til en spesialist i medisinsk biokjemi. Dette påvirker kanskje andelen nyutdannede leger som vurderer medisinsk bio­kjemi som yrkesvei.

Et medisinsk laboratorium produserer mange millioner resultater hvert år med en ekstremt høy riktighet og presisjon. Rekvirentene tenker ikke så mye over hvilket arbeid som ligger bak denne produksjonen så lenge alt fungerer som det skal (det skal de heller ikke behøve!).

Laboratorielegen samarbeider tett med bioingeniør­ene som utgjør den største faggruppen ved medisinske laboratorier. Bioingeniører har høy kompetanse på analysevirksomhet og kan selvstendig drifte mange av oppgavene i et medisinsk laboratorium. Imidlertid oppstår regelmessig problemstillinger der medisinsk kompetanse er ønskelig eller helt nødvendig for å ta gode beslutninger.

Arbeidsdagen til en spesialist i medisinsk biokjemi er variert og meningsfylt. Avhengig av arbeidssted er dagen delt mellom rutineoppgaver som vurdering av spesialundersøkelser og ikke-kvantitative analyser (for eksempel proteinelektroforeser), veiledning av rekvirenter ved valg av ­analyse og tolkning av svar, evaluering av nye metoder, kvalitetsovervåkning av virksomheten, og videre­utvikling av faget gjennom forskning initiert i laboratoriet eller i samarbeid med kliniske kolleger.

Medisinsk biokjemi er en spesialitet med kontaktpunkter mot de fleste medisinske fagområder. En viktig funksjon er å ivareta kommunikasjon med våre rekvirenter ved henvendelser om diagnostisk utredning av enkeltpasienter, etablering av pakkeforløp for pasientgrupper og når det oppstår tvil om resultatet med spørsmål om feilmåling eller interferenser.

I laboratoriemedisin ligger et stort potensiale for å heve kvaliteten på helse­tjenestene uten bruk av økte ressurser gjennom å utnytte tilgjengelig data bedre. ­Medisinsk kompetanse på laboratoriet er avgjørende for å lykkes med denne oppgaven. Gjennom å verifisere referanseintervaller og beslutningsgrenser lokalt ­sikrer en optimal diagnostisk nøyaktighet ved det enkelte laboratorium. En av de store gullgruvene i laboratoriet er enorme mengder godt strukturerte data, lett tilgjengelig for analyse. Inn­- føring av kunstig intelligens (KI) og maskinlæring gir helt nye muligheter for ­raskere diagnostikk, bedre risikostratifisering og mer persontilpasset medisin. Utviklingen av faget grenser tett opp mot bioinformatikk, men medisinsk kompetanse er avgjørende for å kunne lage gode modeller. Det er vist at KI-algoritmer basert på laboratorieresultater fra primærhelsetjenesten er gode verktøy for å finne pasienter med høy risiko for pre-symptomatisk cancer. Spesialist i medisinsk biokjemi kan lokalt optimalisere bruken av laboratoriet gjennom «refleks- og reflektiv testing», det vil si automatiske algoritmer eller tilleggs-rekvirering etter individuell vurdering av kliniske opplysninger og øvrige resultater hos den enkelte pasient. Ved hjelp av elektroniske verktøy kan laboratoriet sette grenser for «minste retesting intervall» ved å sperre for muligheten til å rekvirere samme analyse hyppig når dette har liten hensikt. Dette er bare noen eksempler på hvordan vi kan bidra til å utnytte ressursene i helvevesenet bedre. For å kunne innføre slike endringer på laboratoriet kreves imidler­tid medisinsk kompetanse og god kommunikasjon med lokale klinikere.

Det mangler ikke på ­arbeidsoppgaver. Pasienten, sykehusene og helse-Norge er tjent med et sterkt korps av spesialister i medisinsk biokjemi. Til det må vi sikre rekrutteringen fremover, også på små og mellomstore sykehus. •