Illustrasjonfoto: Andrey Popov, stock.adobe.com

Stabile tall om pasientskadeerstatning

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har de siste fem årene mottatt et stabilt antall søknader om pasientskadeerstatning. Omtrent 30 prosent får medhold på sine ­søknader, mens 70 prosent får avslag. Omtrent 36 prosent klager på avslaget.

Følgende tall fra NPE har vært relativt stabile de siste fem årene:

• antall mottatte søknader om pasientskadeerstatning
• antall medhold og avslag på søknadene
• antall klager på avslag

6000 søknader i året

NPE mottok i årene 2017–2021 nesten 30 000 søknader om pasientskade­erstatning, noe som tilsvarer rundt 6000 søknader per år. Flest søknader ble mottatt i 2021 med 6550 søknader, av disse er 574 relatert til koronavaksiner og koronasmitte. I første halvår 2022 har NPE mottatt 3574 søknader, av disse er 483 relatert til koronapandemien. Hvis en ser bort fra erstatningssaker som er relatert til koronapandemien, så har det de siste fem årene vært et relativt stabilt antall søknader om ­pasientskadeerstatning. Tallene knyttet til pasientskader som skyldes svikt ved helsehjelpen, som for eksempel behandlings- eller diagnosesvikt, har også ligget stabilt i denne perioden. Inndelt i medisinske områder er det flest søknader innen ortopedi (26 prosent), svulst/kreft (12 prosent), psykiatri (7 prosent) og nevrologi (5 prosent). I tillegg står saker knyttet til odonto­logi for omtrent 10 prosent av den samlete saksmengden.

1200 klager på avslag i året

I perioden 2017–2021 fikk omtrent 30 prosent av søkerne medhold i sin søknad om pasientskadeerstatning. Omtrent 70 prosent fikk avslag på sin søknad, og omtrent 36 prosent av de som fikk avslag klaget på avslaget. 6073 søkere klaget på avslaget hos NPE, noe som tilsvarer rundt 1200 søkere per år.

Mottatte klager på avslag:

• 2017: 1130
• 2018: 1131
• 2019: 1290
• 2020: 1314
• 2021: 1208
• Første halvår 2022: 644

Når en erstatningssøker klager på et vedtak fra NPE, blir saken vurdert på nytt i NPE med tanke på om det kan være grunnlag for NPE å omgjøre vedtaket. De fleste klagene blir imidlertid oversendt til Pasientskadenemnda (PSN) i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), som behandler klagen.

Dersom PSN omgjør NPEs avslagsvedtak, vil saken gå tilbake til NPE for beregning av erstatning. Opprettholder PSN vedtaket, har den som klager mulighet til å bringe saken inn for domstolene. Erstatningssøkerne kan også påklage NPEs vedtak om erstatningens størrelse. Dersom PSN opprettholder NPEs erstatningsberegning, kan også saken bringes inn for dom­stolene. Saker kan ikke bringes inn for domstolene før PSN har behandlet klagen.

– Det er effektivt for så vel erstatningssøkerne som helsetjenesten at langt de fleste erstatningssakene av­gjøres innen forvaltningen, og at kun et mindre antall saker blir behandlet for domstolene, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE. Hva skal til for å få erstatning? Hovedregelen er at følgende tre kriterier må oppfylles for å ha rett til pasientskadeerstatning fra NPE:

1. Pasientskaden må skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp

Pasienten må ha fått en skade som skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. En slik pasientskade kan være både forbigående og varig. For å gi rett til erstatning må pasientskaden skyldes en eller annen form for svikt ved helsehjelpen, typisk behandlingssvikt. Dersom skaden skyldes den sykdommen pasienten ble behandlet for, har pasienten ikke krav på erstatning. I noen helt spesielle tilfeller kan man få erstatning selv om det ikke har skjedd en svikt i behandlingen. Dette gjelder dersom skaden er spesielt stor og uventet.

2. Pasientskaden må ha ført til økonomisk tap og/eller et varig mén

Pasientskaden må som hovedregel ha ført til et økonomisk tap. Formålet med erstatningen er altså å dekke ­inntektstap eller utgifter som skyldes pasientskaden. Har det oppstått en varig og betydelig pasientskade, har pasienten krav på menerstatning. Med varig menes vanligvis at pasientskaden varer i en periode på minst ti år. Med betydelig menes at pasientskaden må gi en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent. Krav på menerstatning gjelder uavhengig av om det har ­oppstått et økonomisk tap.

Dersom pasienten dør som følge av pasientskaden kan de etterlatte få erstatning for tap av forsørger og andre utgifter i tilknytning dødsfallet. Hvis det økonomiske tapet er under 10 000 kroner, kan pasienten ikke kreve erstatning fra NPE, så sant det ikke har oppstått en varig og betydelig skade. Pasienten kan i stedet henvende deg direkte til det behandlingsstedet der skaden skjedde. Grensen på 10 000 kroner gjelder ikke for saker som gjelder følger av koronavaksinen. I de sakene er det ingen nedre beløpsgrense. Dersom pasienten har hatt forbigående plager eller en dårlig opplevelse, men ikke et økonomisk tap, vil vedkommende ikke få erstatning. ­Pasienten kan heller ikke få erstatning for «tort og svie» fra NPE.

3. Pasientskaden må ikke være foreldet

Pasienten kan søke om pasientskadeerstatning innen tre år etter at pasienten burde ha forstått at det er behand­lingen eller mangel på behandling som har ført til skaden.

Fokus på pasienten, ikke enkeltpersonell NPEs samfunnsoppdrag er å ta stilling til erstatningskrav fra pasienter som mener de er påført en skade i møtet med helsetjenesten, samt utbetale erstatning til de som har krav på det.

– Vi kan forstå at så vel helsepersonell som behandlingsmiljøer kan oppleve det som krevende når det kommer en henvendelse fra NPE. Alle ønsker jo å gjøre en god jobb! For oss i NPE er det viktig å minne om at ved utredningen av om pasienten er påført en skade gjennom en eller annen form for svikt ved helsehjelpen, så er det ikke vår oppgave å bebreide noen i helsetjen­esten for skader som har skjedd. Vi fokuserer heller ikke på enkelthelsepersonell i vår utredning, sier direktør Jørstad. •

Illustrasjonfoto: Andrey Popov, stock.adobe.com