Stine Andreasen

Det er lett å irritere seg over ting som ikke fungerer så bra i hver­dagen og det er også vanlig å snakke om det. Men sen skjer det ofte ikke så mye mer. Men det gjelder ikke for klinikkoverlege Stine Andreasen ved kvinneklinikken Nordlandssykehuset Bodø. Hun er nå i gang med ikke mindre enn 3 innovasjonsprosjekt som alle har sitt utspring i den kliniske hver­dagen. Her er hennes historie.

Vi trenger stadig nye løsninger på nye og gamle problemer. Innovasjon handler om dette. Mye av innovasjon innen helsesektoren i dag er tjenesteinnovasjon med utvikling av ikt-systemer og apper. Men dette skal handle om produktinnovasjon.

Ved enhver fødeavdeling i Norge og store deler av verden er induksjon av fødsel vanlig. I Norge blir ca 25% av alle fødsler satt i gang og trenden er økende. Til fødselsinduksjon brukes medikamentelle og mekaniske metoder og ofte en kombinasjon av disse. Ved Nordlandssykehuset har man hatt fødselsinduksjon med ballongkateter som hovedmetode i 10 år. Ved umoden livmorhals starter man fødselsinduksjon ved å føre inn et kateter gjennom cervix og fylle kateterballongen med vann. Til formålet brukes et tykt urinkateter. Det kan være noe vanskelig å sette inn kateteret både for gynekologen og den fødende. Man må ha innsyn til cervix og komme i riktig vinkel for å få det til. Prosessen kan oppleves som ubehagelig for pasienten. Når kateteret er på plass kommer neste utfordring som er å fylle ballongen med 80 ml vann. Ballongen er lagd for å romme 10-30 ml vann og da kan det være at den sprekker til frustrasjon for de involverte og prosessen må gjentas. Det finnes riktig nok et spesialkateter til fødsels­induksjon på markedet i dag, men den det brukes lite, sannsynlig på grunn av høy pris og få fordeler sammenlignet med det rimeligere urinkateteret.

Andreasen ønsket å utvikle et ballong­- kateter til fødselsinduksjon, et brukervennlig og ikke så dyrt. Hvordan går man da videre fra en lur idé til et ferdig produkt? Det første skrittet kan være å søke lokale prosjektmidler. Teknologi­overføringskontorene (TTO -Technology Transfer Office) tilknyttet universitet­ene er en viktig samarbeidspartner. Her kan man komme med sin ide og få hjelp videre. De undersøker blandt annet rettigheter, unikhet, kundebehov og markedspotensial for et nytt produkt eller tjeneste. Hvis man passerer nåløyet går man videre til forretningsutviklingsfasen. Her vil TTO kunne frikjøpe deg helt eller delvis, du vil kunne få adgang til finansiering. For å finne ut om ideen virker lager man en prototype eller tester ideen i samarbeid med partnere i næringslivet. Her vil det også være aktuelt å søke om patent eller designbeskyttelse. Det å søke patent er ikke et hinder for å publisere forskningsdata, men det er viktig å søke patent først. Produktet kan så komme ut på markedet gjennom at man leier ut bruksretten til en bedrift gjennom en lisensavtale. Alternativt kan man starte et nytt selskap (spin-off) som lager produktet. I portføljefasen er ideen klar for lansering i markedet. Hvis man skal ha et selskap skal man bland annet ha et styre, kapital og ­investorer, følge opp lisensavtaler og sikre etisk og bærekraftig bruk.

Og hvor langt har prosjektet med ballongkateteret til fødselsinduksjon kommet? Jo med hjelp av innovasjonsmidler fra Helse Nord har man nå søkt patent, og kontaktet produsent med fore- spørsel om produksjon av testversjoner.

En ide kan avle nye ideer og underveis har prosjektet blitt utvidet til å også omfatte spekulum for bedre innsyn og mindre ubehag for kvinnen og en simulator for vaginalundersøkelser. Men her har Andreasen foreløpig satt stopp for nye prosjekter. •