– Stykkprisbetaling av pasientene finansierer ikke sykehusbygg

Sykehusene finansieres av Staten med en rammefinansiering, og ved ISF, som i 2022 utgjør ca. 43 mrd. kr. Enhetsprisen i somatikken er nesten 48.000 kr., som skal utgjøre ca 50 % av finansieringen. I psykisk helsevern er enhetsprisen ca 3.300 kr., slik at her må basisfinansieringen dekke opp mer enn i somatikken.

Av Arne Laudal Refsum, overlege,
medlem av redaksjonskomitéen

2022 – 43 mrd. kr

Rammefinansiering:
Aktivitetsuavhengig basisbevilgning
Denne delen av bevilgningen bestemmes av antall innbyggere i regionen, dens alderssammensetning, ulike sosio­økonomiske kriterier og kostnadsdata. Denne delen dekker også kostnadene til psykisk helsevern og rus, samt for eksempel investeringer. Rammefinansiering gir i følge Helse­direktoratets rapport god kostnadskontroll, men er mindre egnet til å stimulere til aktivitetsøkning.

ISF:
Sykehusene vil gjennom mer effektiv drift kunne oppnå bedre økonomisk resultat
ISF ble innført i 1997 som en del av finansieringen av de fylkeskommunale sykehusene for å stimulere til økt aktivitet, og samtidig kostnadseffektiv pasientbehandling. Ordningen ble videreført når staten overtok sykehusene. Overføringene fra staten til sykehusene går til RHF-ene, som så har egne systemer på hvordan de bevilger midler videre til de underliggende foretak eller sykehus. Til slutt vil det enkelte sykehus bevilge penger til den enkelte klinikk eller avdeling. Dog fastslår Helsedirektoratet ikke har vært tiltenkt bruk på et lavere nivå, for eksempel avdelingsnivå

Helse Sør-Øst skriver i en utredning fra 2021:

Enhetsprisen for et ISF-poeng skal gjenspeile de ordinære gjennomsnittlige driftskostnad­ene for et gjennomsnittlig sykehusopphold. Det betyr at for eksempel kapitalkostnader ikke er inkludert i beregninger av enhetsprisen.

(Uthevet av meg)

ISF-andelen har variert fra 35% i 1997 til max 60 % i 2003, deretter 40 % i 2006 og så 50% i 2014. Støreregjeringen har varslet redusert DRG-sats. I tillegg til Rammefinansiering/basisbevilgning og ISF er de polikliniske takstene og Kvalitetsbasert finansiering deler av finansieringssystemet.

Gir økt aktivitet bedre økonomi? Både-og!

Når Stortinget hver høst vedtar statsbudsjettet, og med det også bevilgning­ene til sykehusene, så legges det opp til en viss aktivitetsøkning. Denne økningen er imidlertid utsatt for det såkalte marginalfinansiering av vekstmidler- forutsetningene. Det betyr at økt aktivitet bare finansieres med 80% av kostnaden. Så ja- økt aktivitet gir økt antall DRG-poeng som er «produsert», men disse er ikke like mye verd som andre DRG-poeng. Videre er det slik at når økningen av enhetsprisen på et DRG-poeng skal fastsettes, så utsettes dette for en nedjustering på basis av ABE-reformen, avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Helse Sør-Øst skriver i sin rapport:
Det stilles allerede høye krav til effektivisering av tjenestene, og det antas at en lavere ISF-andel vil gjøre behovet for effektivisering enda større gjennom at en større del inntektene blir marginal­finansiert.

Finansiering av investeringer

I Helsedirektoratets arbeid med sin rapport så har de også hatt møte med RHF-enes økonomidirektører. Her har økonomidirektørene pekt på flere områder som må vurderes for utvidelser av ISF-ordningen. Det ønskes at ISF-kostnadsvektene må inkludere kapital, men at det enda ikke er foretatt slike beregninger. Man ønsker også at kapitalkostnader for Medisinsk-teknisk utstyr skal omfattes av ISF ordningen. Det påpekes videre: En del av investeringene til de regionale helseforetakene vil være samfunnsøkonomiske lønnsomme, men ikke nødvendigvis lønnsomme for RHF-ene. Det ble videre etterspurt ny vurdering av finansieringsmodellen for investeringer, bl.a. lån versus egen­finansiering, og lokalt versus regionalt versus nasjonalt ansvar for fordelingen. I sin oppsummering i rapporten har Helsedirektoratet ikke anbefalt noen endring av dagens ordning når det gjelder investeringer.


Oppsummert:

Helseforetakene/sykehusene må fortsatt effektivisere driften for å ha nødvendig egenkapital til å igangsette store investeringer i bygg og for å ha overskudd nok til å håndtere renter og avdrag på lån til byggene. Økt aktivitet gir ikke nødvendigvis bedre økonomi. •