Sykehusinvesteringer

– Hva mener partiene

Den forrige regjeringen la frem en Nasjonal helse- og sykehusplan med ­forslag om investeringer for 95 milliarder kroner, noe som ville gitt et rekordhøyt investeringsnivå. Med dagens spesielt store prisøkning både på råvarer og bygningsarbeider, den generelt høye inflasjonen og det økende rentenivået ville dette fått sykehusbudsjettene til å kræsjlande, noe mange av dem ­allerede gjør etter pandemien.

Av Arne Laudal Refsum, overlege,
medlem av redaksjonskomitéen

Det å være organisert som foretak, og drive etter regnskapsloven, gjør at man må gå med overskudd. Selv om sykehusene er statlige helseforetak, og dermed pr definisjon ikke kan gå konkurs, så er oppdraget til styrene å drive i økonomisk balanse. Verdiene som ligger i gamle sykehusbygg skal vises i regnskapene, og slitasje og elde skal håndteres med avskrivninger, som gjør at helseforetakene skal «ha spart opp» ny egenkapital når nye sykehus skal bygges.

Dette gjøres forskjellig i de 4 RHF-ene. Noen foretak har avskrivnings­millionene på egen konto, mens andre må betale inn til sitt RHF, som bruker midlene på konsernnivå, organisert som intern lånevirksomhet.

Vi snakker mye om å splitte drift og investeringer i Legeforeningen. Men dersom det ikke kommer mer midler inn til sektoren vil ikke det løse problemet vi står i, nemlig at vi ikke har råd til å bygge de nye sykehusene store nok til å håndtere aktiviteten de skal håndtere. Dersom vi får mer midler til ­investering, men mindre til drift, ja da har vi ikke penger til å drive pasient­- behandling de nye store bygningene vi har fått investeringsmidler til. Vi har spurt de politiske partiene om hva de mener om investeringssystemet for sykehusbygg. Annet enn Frp er det vel ingen som lover flere midler, men mange lover et annet system, enten det er endring til forvaltningsorganer, eller justering av dagens ordning.

Vi har tatt utdrag av partienes svar inn i denne tabellen, mens hele svaret vil du finne i den digitale utgaven av bladet.

Fremskrittspartiet v/Bård Hoksrud

  1. Det er svært utfordrende å se at byggeprosjekter for sykehus blir utsatt eller stanset. I tillegg ser man at mange nybygde sykehus er overfylt av pasienter så fort de åpner. FrP mener vi må opprette et eget fond for sykehusinvesteringer, slik at vi får mer midler til å bygge. Vi ønsker også å ta samme modell som ble brukt i veiutbygningen gjennom Nye Veier AS, inn i utbyggingen av sykehus. Med omstruktureringen av veibygging fikk vi mer, billigere og bedre vei. Jeg er sikker på at vi har mye lærdom å hente derfra inn i hvordan vi skal bygge sykehusene våre.
  2. Det er klart det er utfordrende når man bygger sykehus for fortiden og ikke for fremtiden. Når man nedskalerer, utsetter eller stanser prosjekter gjør man seg selv en bjørnetjeneste. Det er jeg sikker på at alle i helsevesenet vil kunne kjenne seg igjen i. Når nybygde sykehus omtrent er overfylt med pasienter dagen de åpner, så er det et symptom på at noe er riv ruskende galt. Derfor er vi nødt til å gjøre noe med selve modellen vi bygger sykehus på i Norge. For slik det er i dag fungerer tydeligvis ikke.
  3. FrP vil utarbeide nasjonal investeringsplan for sykehusbygg og finansiere dette direkte over statsbudsjettet, ikke gjennom kutt i driften. Slik får man mer midler til å bygge, uten at det går ut over driften og sykehusenes økonomi. Da FrP satt i regjering var et av våre viktigste gjennomslag at vi fikk opprettet veiselskapet Nye Veier AS. Vi vil at den nasjonale investeringsplanen skal lages etter samme modell. Med omstruktureringen av veibygging fikk vi mer, billigere og bedre vei. Jeg er sikker på at vi har mye lærdom å hente derfra inn i hvordan vi skal bygge sykehusene våre.

Høyre v/ Tone Wilhelmsen Trøen

Solberg-regjeringen la frem to nasjonale helse- og sykehusplaner som slo fast at det skulle finne sted en storstilt satsning på sykehusbygg og medisinteknisk utstyr i hele landet. I planene fra 2021 til 2025 lå investeringer for rundt 95 milliarder kroner i norske sykehus. Gjennom et slikt stort investeringsløft ville vi legge til rette for nye moderne og fremtidsrettede sykehusbygg som vil bidra til bedre pasientbehandling og arbeidsforhold for de ansatte.

Selv om den økonomiske situasjonen er krevende nå, og de regionale helseforetakene peker på at prisveksten vil kunne ha innvirkning på allerede startede byggeprosjekt, mener Høyre det er viktig å sikre fremdrift i de sykehusbygg som er igangsatt. Mange sykehus er svært gamle og i dårlig forfatning. Det går ut over arbeidsmiljø og pasientbehandling. I 2021 var sykehuskartet for Norge ferdig tegnet. Etter valget har utydelige signaler fra regjeringen bidratt til usikkerhet om plassering flere steder, f.eks i Innlandet. Det siste Sykehus-Norge nå trenger er nye omkamper. Vi trenger en regjering som følger opp viktige igangsatte prosesser og skaper forutsigbarhet.

Høyre har ikke tatt til orde for en endring av dagens investeringssystem. Jeg minner om at vi fra juni 2019 endret lånebetingelsene til helseforetakene, som gjør at sykehusene kan bruke lenger tid på å nedbetale lån til staten. Maksimal avdragstid ble endret fra 25 til 35 år. Frem til da hadde sykehusene bare mulighet til å velge serielån, men vi åpnet også for at annuitetslån kan velges. Å gjøre låneordningen mer fleksibel bidro til at de regionale helseforetakene lettere kan investere i sykehus og teknologi.

Kristelig Folkeparti v/ Olaug Bollestad

KrF mener det er behov for å se på hvordan vi finansierer større investeringer i sykehusene. Det viktigste for oss er å sikre at pasientene får den behandlingen de trenger, og det er viktig at vi har moderne og godt utstyrt sykehus. Det kan ikke være sånn at kravene til overskudd for å bygge nytt går utover behandlingen som kan tilbys i spare- og byggeperioden.

Venstre v/ André Skjelstad

Venstre er opptatt av at nyinvesteringer i nye sykehus, må bidra til et bedre helsetilbud. Det må stå i samsvar med befolkningsvekst og behov. Kostnadene ved eventuell nybygging må også holdes under kontroll. Planene for Oslo universitetssykehus er et eksempel på det motsatte. Venstre er som kjent mot planene for nye sykehusbygg i Oslo, og mener Ullevål må bevares og videreutvikles. Det gir rom for å tenke annerledes rundt økonomi i prosjektene samlet sett, og fordele investeringene utover en lenger tidsperiode. Høy inflasjon på materialer og arbeidskraft har gitt utilsiktet høye priser i flere prosjekter, inkludert sykehusbygg. Dette, i kombinasjon med behovet for en strammere økonomisk politikk fra statens side, er gode argumenter for å tenke nytt om prosjekter som nytt sykehus i Oslo. Der det styrker helsetilbudet og er økonomisk fornuftig å bygge nytt, vil vi si ja til nye sykehusprosjekter, men vi må sørge for at helseforetakene først og fremst får anledning til å ruste opp bygningsmassen der det er behov for det.

Senterpartiet v/ Hans Inge Myrvold

– Regjeringen har nå satt i gang flere prosesser. Arbeidet med sykehusutvalget vil danne grunnlag for at vi kan gjøre nye vurderinger av finansieringsmåter for sykehusbygg.

Sosialistisk Venstreparti v/ Marian Hussein

Skille drifts- og investeringsbudsjett – Sykehus er ikke en kiosk, det er en tjeneste

 

Helt siden lov om helseforetak ble innført i 2001 Har SV pekt på det problematiske i at vi driver sykehusene våre som om det var en kiosk som skal gå med overskudd. For det er dessverre ikke slik at om vi bare teller på riktig måte, så får vi de beste beslutningene. Derfor har vi, en rekke ganger, foreslått å avvikle helseforetaksmodellen. Det innebærer både å slutte med DRG-poeng og innsatsstyrt finansiering, og å innføre et skille mellom drift og investering.

Om jeg som privatperson ønsker å pusse opp leiligheten min, er det helt naturlig at jeg må spare til det. Spise havregrøt i noen uker. Det er ikke like rasjonalt at høyst nødvendige sykehusbygg for framtida skal føre til innsparinger på dagens sykehusdrift. Hvorfor skal pasienter og ansatte bære byrden for at beslutningstagerne ikke har klart å planlegge for nødvendig infrastruktur?

I disse dager ser vi at både driftsbudsjetter og investeringsbudsjettene får seg en smell. For samtidig som strømutgiftene (drift) går opp, går også materiellutgiftene opp (investering). Begge deler rammer hardt. Det ser vi også i helseforetak etter helseforetak.

På andre samfunnsområder er investering og drift over ulike budsjetter. Om en kommune bygger nytt sykehjem, går ikke det automatisk ut over driften av dagens sykehjem. Det kan vi fint få til i sykehussektoren også. I en stortingsbehandling i 2021 var SV derfor med å fremme følgende forslag, som ble stemt ned:

Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til ny finansieringsmodell for sykehus, der investering og drift skilles, og der store sykehusinvesteringer prioriteres av Stortinget og fullfinansieres over statsbudsjettet

Dette forslaget understreker det grunnleggende: store sykehusfinansieringer skal både prioriteres og finansieres etter politisk beslutning. Da helseforetaksmodellen ble innført var det med et ønske om å unngå de store debattene om plassering av sykehus. Det var hverken vellykket (vi har åpenbart fortsatt store og opprivende debatter), eller klokt. Som politikere må vi tørre å stå i debattene om plassering av sykehus, og forholde oss til kostnadene av det.

Rødt v/ Seher Aydar

Rødt mener man må organisere sykehusene på en annen måte enn vi gjør i dag. At sykehusene skal drives etter bedriftsøkonomiske modeller der drift og investeringer skal i balanse i samme budsjett skaper store problemer. Stadig ser vi at sykehusene må kutte i drift fordi utbygginger blir dyrere enn planlagt. Psykiatriske sykehus legges ned og selges for å finansiere nye sykehusbygg. Nå står vi i en situasjon der det at betongprisene har steget, kan føre til at det må kuttes i helsetjenestene til befolkningen. Det er en absurd situasjon.
Rødt vil forkaste helseforetaksloven og erstatte den med en ny forvaltningslov for spesialisthelsetjenesten. Vi vil organisere sykehusene som offentlige forvaltningsorganer, ikke som bedriftsøkonomiske foretak. Investeringer og drift skal ikke konkurrere med hverandre i samme budsjett. Vi mener at sykehusene skal eies av staten og styres av Helse- og Omsorgsdepartementet og Stortinget med øremerkede bevilgninger til regionale helsestyrer i tråd med sentralt vedtatt sykehusplan.

Åpne hele magasinet