Er vi blinde for vold?

Fokus på vår egen arbeidssituasjon, ikke bare på pasienten

Somatisk og psykisk ivaretagelse av pasienter utsatt for vold er en tematikk vi som leger møter. Vi er også oppmerksomme på at våre pasienter i sjeldne tilfeller p.g.a. sykdom kan utøve vold mot andre. Dette lærer vi om allerede i medisinerstudiet.

Av Solveig Klæbo Reitan, lege, spesialist i psykiatri, dr. med., professor i psykiatri

Det vi leger kanskje ikke har så stor bevissthet rundt er hvordan vi skal håndtere det å selv være utsatt for volds- risiko. Fokuset vårt er på å hjelpe, redde liv, ikke gjøre forskjell på pasienter. Hvis dette fokuset er for ensidig kan vi stadig befinne oss i farlige situasjoner. Av og til er pasientene voldelige og ­utagerende på bakgrunn av psykiatrisk sykdom, rus eller andre forhold. En annen grunn til at vi er voldsutsatt er vårt forvaltningsansvar. Vi meddeler ubehagelige opplysninger, vi aviser sykmeldinger folk ønsker, vi avviser foreskriving av medikamenter folk ønsker. Dette bidrar til at vi kan utsettes for hets f.eks. på sosiale medier så vel som direkte fysiske trusler og vold fra enkelte pasienter. Vår umiddelbare refleks også i disse situasjonene er ofte å godta, ikke anmelde, anerkjenne at det kommer fra syke mennesker i krise, vektlegge vår taushetsplikt. Alt dette er riktige og gode verdier og vi skal ikke øke stigmatisering av pasienter med enkelte typer problematikk. Om vi ikke har større bevissthet rundt kompleksiteten kan det imidlertid fort bli farlig.

Farlig å være lege

Flere ganger i året minnes vi i media om farlige situasjoner. Leger (og annet helsepersonell) trues av pasienter på legevakt og fastlegekontor (1). Leger (psykiatere) er nylig drept av pasienter i Danmark og Sverige (2, 3). Flere leger lever på hemmelig adresse fordi pasienter truer legen selv eller dennes familie på livet p.g.a. misnøye med legens yrkesutøvelse (eller vrangforestillinger om dette) (4). Svenske kolleger har nylig publisert en undersøkelse som viste at 12% av legene var utsatt for vold eller trusler om vold siste 12 måneder. For AT-leger (tilsvarende LIS) var tallet 18% og for leger i psykiatrien 31% – alt dette altså bare ila siste 12 måneder (5). Hvor hyppig forekomm­ende trusler og faktisk fysisk vold er i helsevesenet (bl.a. fastlegekontor, legevakt, psykiatri, rus) i Norge har vi ikke entydige tall på, men det er ikke fra­værende. Hvor godt ansatte ivaretas i forhold til dette varierer, og det kan være ulikt for ulike yrkesgrupper.

Hva kan vi gjøre med dette?

Alternativet til å fortsette å «stikke hodet i sanden» i forhold til vold mot leger (og annet helsepersonell) er å gjøre noe med problematikken. Først og fremst må vi anerkjenne at det er et problem og at vi ikke aksepterer det. Vi har også et ansvar selv – individuelt og som profesjon og kollegium. Vi må bryte med gammel tradisjon om at vi leger «tåler alt og aldri viser svakhet eller frykt». Dette er også i tråd med den reviderte legeeden som pålegger leger også å ivareta egen helse, dette er omtalt bl.a. her i Overlegen tidligere (6, 7). Dernest kan vi uttrykke forventninger til at arbeidsgivere og organisasjon og samfunn ivaretar også vår sikkerhet. Taushetsplikten er ikke til hinder for å kontakte andre der Helsepersonelloven §31 pålegger oss å « …varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom» (8) og Politiloven §2 punkt 5 og 69 pålegger politiet å samarbeide og bistå oss når vi behøver deres hjelp for å utøve vårt yrke sikkert. En rekke andre profesjonsutøvere har høyt fokus på egen sikkerhet. ­Politifolk som utsettes for trusler og vold anmelder umiddelbart. Det at fornærmede er offentlig tjeneste­person ansees ofte som skjerpende. Når fornærmede er lege synes praksis ofte å være at saken ikke engang ­anmeldes. Det er på høy tid med en endring av praksis her. •

Litteratur

  1. https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/q1dx3w/bevaepnet-politi-rykker-ut-til-trusselsituasjon-paa-legekontor-paa-froeya-i-troendelag
  2. https://www.berlingske.dk/samfund/ansatte-i-psykiatri-tav-i-et-minut-til-aere-for-draebt-kollega
  3. Stor sorg inom psykiatrin: »Om han velat prata hade hon lyssnat« (lakartidningen.se)
  4. Personlige meddelelser
  5. Ny rapport: Hot och våld i vården – Sveriges läkarförbund (slf.se).
  6. https://legeforeningen.no/ Om-Legeforeningen/Organisasjonen/Rad-og-utvalg/Organisasjonspolitiske-utvalg/etikk/world-medical- association-deklarasjoner/
  7. https://forskning.no/medisin/leger-ofrer-egen-helse-for-andres/263598
  8. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
  9. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-08-04-53
2023-10-03T08:24:03+02:00Overlegen 3-2023|

Del denne artikkelen

Gå til toppen