IArbeidsmiljøloven slås det fast at alle ansatte har krav på et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Og at arbeidsgiver skal gjennomføre systematiske undersøkelser for å sikre forsvarlig­heten. I sykehusene er dette ivaretatt gjennom den årlige kartleggingen ForBedring. Men ForBedringsrapportene gir oss ikke noe svar på hvordan arbeidsmiljøet i legegruppen er, eller har utviklet seg. Den korte oppsummer- ingen av funnene kan formuleres som et «godt, men hektisk arbeidsmiljø».

Samtidig vi vet at realiteten er en annen. Sammen med Norsk Sykepleieforbund har Kristin Kornelia Utne, daværende leder i Ylf, og jeg nylig beskrevet hvordan belastningen har økt og arbeidsmiljøet har blitt svekket over de siste tiårene. 1

Hvorfor vet vi ikke mer om hvordan arbeidsmiljøet for yrkesgruppene i sykehusene faktisk er og utvikler seg? Flere forhold spiller inn. Etter at Pasientsikkerhetsprogrammet ble avviklet, har de regionale helseforetakene hatt full kontroll over ForBedring. De har motsatt seg å hente ut rapporter fordelt på yrkesgrupper i sykehusene, til tross for at dette ble bestemt gjennomført av styringsgruppen for Pasientsikkerhetsprogrammet. De regionale helsefore­takene har heller ikke latt ansatte bidra i utformingen av undersøkelsen, til tross for en rekke anmodninger. De har også endret beregningen av sikkerhetsklima; fra den etablerte metoden brukt av Helsedirektoratet, til sin egen metode. Denne endringen medfører at alle syke­- hus skårer langt over departementets krav til sikkerhetsklima. 2,3,4,5

Et siste og sentralt poeng er at ­ForBedring ikke egentlig kartlegger arbeidsmiljøet for mange leger. De fleste leger arbeider gjerne, i mot­setning til øvrige yrkesgrupper i sykehusene, i flere enheter samtidig. En kliniker kan ha arbeidssted i akutt­mottak, på operasjonsstue, post og poliklinikk. Oppgavene er sammen­satte, fra direkte pasientbehandling til arbeid med ventelister og vaktplaner, vurdering av henvisninger, veiledning, forskning og undervisning. I tillegg til å dekke opp for andres fravær.

Ulike arbeidssteder, oppgaver og for- pliktelser av ulike slag i ulike en­heter i sykehuset utgjør til sammen den enkeltes leges arbeidsmiljø. Under­søkelsen gir bare et lite utsnitt av ­arbeidsmiljøet. ForBedring er innrettet for å kartlegge tilstanden i egen organisatorisk enhet (kostnadssted) og til nærmeste leder. Nærmeste leder gjør oftest sitt beste innenfor eget handlingsrom. En stor del av øvrige ­elementer som til sammen danner arbeidsmiljøet, er utelatt.

Manglende kartlegging av legers faktiske arbeidsmiljø i tråd med lovkravet, kan forklares med at yrkes­gruppens rolle i sykehusene gjør det vanskelig å innrette en god undersøk­else. Men dette er er i beste fall bare halve forklaringen. At kostnadssted ofte ikke er en egnet enhet for kart­legging av arbeidsmiljø og pasient­sikkerhetsklima er godt kjent.6 Flere forhold tyder på en motvilje mot bedre kartlegging av det faktiske arbeids­miljøet; at de regionale helsefore­takene ikke har opptrådt i tråd med bestemmelsene og tilrådningene til styringsgruppen for Pasientsikkerhetsprogrammet er et slikt forhold. At ansatte har blitt plassert på gangen i utformingen av undersøkelsen. At de nå avlyser evalueringen av under­søkelsen.

Legeforeningen har selv gjennomført medlemsundersøkelser for sykehusleger, i 2018 og 2021. 7 Tre av spørsmålene i denne undersøkelsen er til­- nærmet like som i ForBedring. Tallene fra ForBedring viser til det samlede resultatet for alle ansatte i helsefore­takene, mens vi undersøkte kun for sykehuslegene. Legene i vår medlems­undersøkelse skårer langt lavere på spørsmålene om arbeidsbelastning.

Der 59 prosent av de ansatte i helseforetakene oppga at arbeidsbelastningen er passe stor i medarbeiderundersøk­elsen, er den tilsvarende andelen blant legene i Legeforeningens medlems­undersøkelsen på 35 prosent. Det er en forskjell på 24 prosentpoeng. Det er naturlig å tenke at dette skyldes at legene skiller seg fra andre ansattgrupper på helseforetakene ved høyere arbeidsbelastning.

I tillegg er det verdt å merke seg at 60 prosent av sykehusleger opplever at arbeidsintensiteten i tilhørende vaktordning har økt de siste tre-fem år, og at 45 prosent svarer at de opplever et ubehagelig stressnivå. Den største utfordringen i årene som kommer ser ut til å bli å beholde og rekruttere ansatte i vår offentlige helsetjeneste. Reell kartlegging av det faktiske arbeidsmiljøet og pasient­sikkerhet er en viktig kunnskapskilde for å identifisere problemer og iverksette tiltak. Dagens undersøkelse ­oppfyller verken lovens krav om kartlegging av arbeidsmiljøet eller de behov vi har for utvikling av helsetjen­esten. Men med mindre de regionale helseforetakene får særdeles tydelig marsjordre om en annen retning vil dette trolig skli videre. Det beste ville trolig være om eksterne aktører, som for eksempel Statens arbeidsmiljø­institutt (STAMI) i samarbeid med Helsedirektoratet og ansattes organisasjoner, fikk ansvaret for utformingen av undersøkelsen. •