Nullvisjon mot vold og trusler – vanskelig å være uenig i
Prosjektet «Topp 5 risiko» i Helse Vest beskriver en stille aksept for at vold og trusler er noe man må regne med skjer. En av hovedkonklusjonene til prosjektet er at det må til en holdningsendring i helsetjenesten. Styret i Helse Vest har vedtatt en nullvisjon som første steg på veien for å oppnå dette.
Av Marie Skontorp, nestleder i Overlegeforeningen
Helse Vest har gjennom «Topp 5 risiko» identifisert fem områder for risikostyring. «Vold og trusler mot medarbeidere er et område som vurderes å ha høy risiko. Det kan påvirke kvalitet, pasientsikkerhet, arbeidsmiljø, og muligheten for å beholde medarbeidere» står det i forordet. Foretaksgruppen har sammen med Haraldsplass diakonale sykehus gjennom høsten 2022 og våren 2023 arbeidet med å få mer kunnskap om hvordan situasjonen er, og hvilke tiltak som vil kunne få ned risiko og bedre arbeidshverdagen til medarbeiderne. Problemstillingene beskrevet i rapporten er med stor sannsynlighet lik i de andre regionene.
Prosjektet beskriver en form for stille aksept for at vold og trusler er noe man må regne med at skjer. Det er ikke noe som er beskrevet av noen, verken ledere eller medarbeidere, men informasjon og holdninger prosjektet har fått gjennom arbeidet tyder på dette. En av hovedkonklusjonene til prosjektet er derfor at det må til en holdningsendring i tjenesten. Da styret i Helse Vest hadde saken til behandling vedtok de en nullvisjon som første del av en holdningsendring.
Fra virksomhetsrapporten sak 07823 vedlegg 1 styremøte 5. september 2023 i Helse Vest
Topp 5 hendingar hittil per juli 2023 vs juli 2022 – vald og truslar mot medarbeidarar
Det skal vere nulltoleranse for vald og truslar mot våre medarbeidarar. Gjennom prosjektet Topp 5 risiko – vald og truslar mot medarbeidarar er det identifisert 14 tiltak som skal bidra til ein tryggare arbeidskvardag. Saman med helseføretaka blir det nå etablert i plan for gjennomføring av tiltaka.
Vald og truslar
Tal fordelte saker per hendingstype frå januar 2021 til og med juli 2023
Det er nedgang i tal for fleire hendingstypar for juli 2023, samanlikna med same periode i 2022. Spytting og anna utagering ligg likevel høgare samanlikna med same periode i 2022. Per juli 2023 var det 11 truslar om drap, 20 truslar om vald, 13 anna vald, 22 slag og 10 spark. Tala vil endre seg når alle registreringar er fordelt.
Risiko for vold og trusler i jobbsituasjon er høyere innenfor områdene psykisk helsevern, somatiske akuttmottak og rus ifølge kartleggingen. Prosjektet mener at dette ikke må overskygge særlig risiko i andre avdelinger som eldremedisin, indremedisinske sengeposter og prehospitale tjenester. Prosjektet foreslår at alle medarbeidere må få bedre strukturert opplæring, veiledning og øvelser.
Hvilke yrkesgrupper som utsettes for vold og trusler har det ikke vært mulig å finne data på. Det registreres ikke noe sted når sakene meldes. Det henvises til kartlegging gjort av arbeidstilsynet og tall fra SSB som tilsier at pleiegruppen har større risiko for å bli utsatt for vold og trusler enn for leger og psykologer. Om det er fast ansatte eller vikarer, om det er ansatte med lang eller kort ansiennitet ved avdelingen vet man heller ikke. Men det beskrives at «risikosituasjoner kan ha sammenheng med mangel på hensiktsmessig areal og fysiske rammer for skjerming av pasienter, og beskyttelse av medarbeidere i en akutt situasjon»
Det settes søkelys på at arbeidsgiver på den ene siden er lovpålagt å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, men på den andre siden ikke nødvendigvis har mulighet til det grunnet annen lovgiving. Medarbeidere har for eksempel ikke samme mulighet til å ta fra pasienter farlige objekter innen somatikk som i psykisk helsevern. Ønsket om bedre dialog og samarbeid med politiet diskuteres, og i den sammenheng også at hendelser som skjer med helsepersonell må vurderes like strengt som hendelser mot medarbeiderne i politiet. Opplevelsen er at hendelser som meldes til politiet i stor grad henlegges.
De forskjellige foretakene har ulike rutiner, prosedyrer, tiltak, opplæring, og rutiner for å melde til politiet, og det foreslås en økt grad av standardiser- ing og læring på tvers og felles kunnskapslæring som vil kunne bidra til å utvikle gode tiltak. Prosjektet har også sett at det sannsynligvis er få pasienter totalt sett som er involvert i veldig mange hendelser. Det beskrives derfor et ønske om en standardisert måte å dele informasjon om disse få pasientene mellom tjenestene. I dag legges informasjon i Dips, men på forskjellige måter. Utfordringen er også at det ikke er alle medarbeidere som har tilgang til denne informasjonen. Her stilles taushetsplikt og forsvarlig arbeidsmiljø opp mot hverandre.
Et tall i en tabell som del av mange saker på styrets bord er et tall i mengden, men for den enkelte medarbeider er en hendelse noe man ikke glemmer. Mange medarbeidere og ledere har jobbet med tematikken over tid, men det er prisverdig at det nå tas opp som del av et systematisk arbeid i hele organisasjonen. Prosjektrapporten er bare starten, det store arbeidet er hva som gjøres videre med forslagene til tiltak. Nettverksgruppen som er nedsatt fra foretakene skal arbeide videre med en handlingsplan og lære av hverandre. Arbeidet med denne risikoen er noe som aldri vil ta slutt, og desto viktigere at systematisk arbeid blir en del av daglig drift. •
Illustrasjonsfoto: stock.adobe.com
De 14 tiltakspunktene i «Topp 5 risiko»
Prosjektet har identifisert tiltaksområder som kan bidra til å redusere vold og trusler mot medarbeidere:
- felles holdninger; vi aksepterer ikke at medarbeidere utsettes for vold og trusler
- regulatoriske bestemmelser må endres slik at det er tilstrekkelig handlingsrom og vern, og like muligheter uavhengig av somatikk og psykiatri for medarbeidere til for eksempel å frata pasienter farlige gjenstander, gå gjennom bagasje mv
- vold og trusler som fast tema i avdelingsmøter – bygge felles kultur
- lik metodikk for risikovurdering av vold og trusler, og lik registrering og dokumentasjon i DIPS. Risikovurderinger skal foretas etter forskrift om utførelse av arbeid, §23A
- voldshendelser politianmeldes og følges opp
- sørge for at rutiner, melding av vold og trusler i Synergi og registrering av kritisk informasjon i DIPS er lett tilgjengelig og godt kjent
- holdningskampanjer synlig i helseforetakene, eksternt; i sosiale medier, tidsskrifter og aviser
- standardisering av opplæring, veiledning og øvelser
- foretakene bør etablere et system for å sikre rett dimensjonering og sammensetning av personell ved plutselig endring i driftssituasjonen med hensyn til voldsrisiko (en form for plan for høy aktivitet/høy risiko for vold)
- samarbeidsavtaler og dialog med politiet. I tillegg skape felles holdning sammen med politiet slik at de følger opp anmeldelser på samme måte som når polititjenestemenn utsettes for vold og trusler
- gjennomføre kartlegging, trening av risikovurdering av forhold ved arbeidssituasjonen, vurdere tiltak som kan benyttes når det er nødvendig, særlig for avdelinger med høy risiko for vold og trusler
- gi tilstrekkelig veiledning og eventuelt opplæring til andre medarbeidere enn de som tilhører avdelingen, (renholdere og portører mfl.), etablere rutiner om å ta kontakt med avdelingen ved risiko, (informasjon via Imatis)
- tiltak som kan gi ledere trygghet for å kunne ivareta medarbeiderne etter alvorlige hendelser
- etablere regionalt nettverk for videre læring og systematisk utvikling over tid, med ulike dele erfaringer på tvers av foretakene
