Forduftet Helsepersonellkommisjonens hovedtese i årets Perspektivmelding?

Den kritiserte ideen om selvpålagt nøysomhet, som Helsepersonell­- kommisjonen (HPK) fremmet, er fraværende i årets Perspektivmelding.

Av Iver Koppen
LIS1 UNN Harstad

En av Helsepersonellkommisjonens (HPK) grunnleggende konklusjoner var at den offentlige helse- og omsorgstjenesten (HO) i fremtiden ikke kunne vesentlig øke sin andel av landets samlede sysselsetting. I de siste tiårene har økt sysselsetting i HO-­sektoren blant annet vært mulig på grunn av økt yrkesdeltakelse blant kvinner, men det er nå vanskeligere å rekruttere nye til sektoren uten å konkurrere med andre bransjer om arbeidskraft.

HPK, med Gunnar Bovim i spissen, mente derfor at «om kort tid vil ikke øvrige næringer og sektorer lenger akseptere en videre økning i syssel­settingen i helse- og omsorgstjenesten. Dette fordi det samtidig vil redusere tilgjengelig arbeidskraft for dem» (1). En slik selvpålagt nøysomhet innebærer at HO-sektoren i fremtiden må «ta til takke med de årsverkene som er igjen etter at andre næringer har forsynt seg» (2). Som kommisjonsleder Bovim uttalte til Dag og Tid 24. februar 2023: «To nye sykepleiere nå, er to ingeniører mindre til Norsk Hydro.»

Med dette bakteppet var det interessant å følge noen av hovedpunktene i lanseringen av Perspektivmeldingen 2024 i august, utarbeidet av Finans­departementet og godkjent i statsråd – et høyere byråkratisk og politisk nivå enn HPK. For å drøfte langsiktige utfordringer i norsk økonomi, belyser meldingen hvordan den økte etterspørselen etter HO-tjenester, grunnet en aldrende befolkning, vil påvirke sysselsettingsutviklingen i både HO-sektoren og samfunnet for øvrig på sikt.

Som utgangspunkt for drøftingen legger Perspektivmeldingen i sitt ­«referanseløp» til grunn at den «økte etterspørselen møtes med økt bemanning, og at produktivitetsvekst i offentlig sektor fører til høyere standard på tjenestene, snarere enn færre ansatte» (3), sistnevnte i tråd med historiske erfaringer.

Perspektivmeldingens referanse­forløp beskriver et behov for omtrent 180 000 flere ansatte i HO-sektoren frem mot 2060. Samtidig forventes det at den totale sysselsettingen i norsk økonomi kun vil øke med 75 000 ­personer i samme periode.

I tillegg legger Perspektivmeldingen til grunn at omtrent 105 000 av dagens cirka 160 000 ansatte i næringer tilknyttet petroleumsrettet virksomhet vil måtte finne nytt arbeid fram mot 2060. Med andre ord beskriver referanseforløpet i Perspektivmeldingen en betydelig økning i HO-sektorens andel av sysselsettingen, og bryter dermed med HPKs antakelse om at andre næringer ikke vil tillate en slik utvikling.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), utarbeidet på oppdrag fra HPK for å belyse størrelsen på arbeidskraftbehovet, beskriver at «i flere scenarier vil befolkningens ønskede bruk av HO-tjenester kreve en dobling av HO-sektorens andel av totale årsverk mot 2060, fra dagens 13 prosent. En tredobling kan ikke utelukkes. For å oppnå nullvekst i sysselsettingsandelen vil det kreve radikale brudd med historiske trender» (4). Dette ­poenget refereres også i Perspektivmeldingen.

Betyr dette at regjeringen, via ­Finansdepartementet, i Perspektiv­meldingen offisielt har avskrevet HPKs ide om at man ikke kan møte den økte etterspørselen etter HO-tjenester med en større andel sysselsatte i den skattefinansierte HO-sektoren? •

Referanser:

1. Helsepersonellkommisjonen (2023): Tid for handling, NOU 2023:4.
2. Motmelding til NOU 2023: 4 Tid for handling; Helsepersonellkommisjon-ens hovedbudskap mangler -begrunnelse av Erling Holmøy
3. Perspektivmeldingen 2024 (Meld. St. 31 (2023–2024)
4. Holmøy, Erling, Geir Hjemås og Fatima Haustveit (2023). Arbeidsinnsats i offentlig helse- og omsorg: Fremskrivninger og historikk, SSB rapport 2023/3
2024-10-07T08:41:59+02:00Overlegen 3-2024|

Del denne artikkelen

Gå til toppen