Hvordan vi tar i bruk fremtidens teknologi i dag

Selv om KI ikke er nytt – det ble faktisk definert så tidlig som i 1956 under en workshop ved Dartmouth College i USA – er KI i dag særlig ­aktuelt for helsetjenesten.

I dette innlegget vil vi argumentere for at vi akkurat nå befinner oss i en slags «perfekt storm» i positiv forstand, når det gjelder å ta i bruk KI i helse­tjenesten. Vi vil også beskrive hva ­Helse Sør-Øst gjør for å høste gevinstene og samtidig håndtere risikoene som ofte nevnes i forbindelse med KI. Nøkkelen til vår tilnærming er å jobbe ut fra konkrete behov i sykehusene, med en risikobasert strategi.

Mulighetsperspektivet er stort akkurat nå

Norge har vært tidlig ute med å innføre elektroniske pasientjournaler (EPJ) og andre initiativer som har digitalisert store mengder data. Etter de siste ­20-30 årene med digitaliserings­prosjekter, har vi i den norske helse­tjenesten et svært godt utgangspunkt for å bruke KI-baserte løsninger som kan utnytte innsikten i disse dataene. I dag brukes imidlertid dataene stort sett som «rådataoppslag», hvor helsepersonell søker etter informasjon uten at dataene er bearbeidet til å gi økt innsikt.

Inntil nylig har mesteparten av KI-innsatsen på sykehusene vært ­knyttet til forsknings- eller utviklingsprosjekter. Dette har gitt sterke forskningsresultater og viktig læring som har påvirket endringer i lovverket, for eksempel gjennom prosjekter som BigMed og DoMore! ved Oslo universitets­sykehus. Ved Akershus universitetssykehus har et KI-­utviklingsprosjekt i samarbeid med Datatilsynet gitt viktig innsikt i hvordan KI-løsninger kan være diskriminerende, og hvordan vi kan unngå dette.

En annen grunn til at vi i dag står i en spennende posisjon, er teknologiske nyvinninger som store språkmodeller, blant annet transformerteknologien fra 2017 (Vaswani et al.). Mange av oss har begynt å bruke verktøy basert på disse modellene, som for eksempel ChatGPT. Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven i 2021 (LOV-2021-06-11-67) og den nye KI-forordningen har også klargjort regulatoriske forhold rundt KI. Samtidig har utvalget av CE-merkede KI-løsninger på markedet økt betydelig, noe som gjør det enklere å ta i bruk teknologiene til fordel for pasienter og helsepersonell.

«Perfekt storm» av muligheter

Et siste element som gjør at vi befinner oss i en «perfekt storm» av KI-muligheter, er de tydelige utfordringene helsesektoren står overfor i årene fremover. Perspektivmeldingen og Helsepersonellkommisjonens rapport har gjort det klart at mangel på helsepersonell blir en av de største ­utford­- ringene. KI-teknologier kan gi helsepersonell muligheten til å fokusere på kliniske oppgaver som gir størst verdi for pasientene, og dermed blir KI særlig interessant. Selv om KI ikke er en magisk løsning på alle problemer, har teknologien stort potensial til å bli en viktig del av løsningen.

Hva gjør Helse Sør-Øst med KI?

For å utnytte potensialet i KI, må vi benytte oss av markedet og anskaffe CE-merkede løsninger der teknologien er mest moden. Det er viktig å ­differensiere mellom ulike typer KI-løsninger innen helsetjenesten, og en nyttig kategorisering er:

1. KI til administrative oppgaver

Administrativt arbeid utgjør en betydelig del av arbeidsdagen på sykehus. KI kan forbedre sykehuslogistikk og turnusplanlegging. Helsepersonell bruker i dag mye tid på dokumentasjon, ­koordinering og rapportering. KI-baserte teknologier kan redusere ­denne byrden, blant annet ved å automatisere journalnotater, som i etterkant kan verifiseres av behandler.

2. KI til medisinsk forskning

KI kan bidra til å analysere store datamengder for å skape ny innsikt, spesielt innen genetikk og prognostikk. AlphaFold fra DeepMind er et eksempel på hvordan KI kan forutsi biologiske ­prosesser. Dette er et spennende felt, men omtales ikke videre her.

3. KI i klinisk praksis

I klinisk praksis kan KI bidra på mange måter, som klinisk beslutningsstøtte. Ved å frigjøre tid for helsepersonell, kan KI-baserte verktøy hjelpe klinikere med raskere og mer presise beslutninger. Et eksempel er Vestre Vikens bruk av KI til å analysere radiologiske bilder for brudd, slik at pasienter slipper å vente på en radiolog for vurdering. Vi ønsker å legge til rette for en ­gradvis innføring av KI-løsninger på sykehusene. Gevinstene kommer når vi tar de ­nødvendige organisatoriske grepene og tilpasser prosessene.

Implementering på en trygg måte

KI-løsninger må innføres trygt, noe som innebærer å starte med områder der risikoen er lav og evidensen er sterk. CE-merkede algoritmer krever ofte klinisk validering, og dette må utvikles i takt med at vi innfører flere KI-løsninger.

Helse Sør-Øst deler erfaringer ­gjennom et regionalt fagnettverk for implementering av KI i bilde­diagnostikk. Vestre Viken har også utviklet veiledere for KI-innføring, som deles med sykehus i hele landet.

For å anskaffe løsninger effektivt har Helse Sør-Øst nylig inngått ramme­avtaler med tre plattformleverandører av KI-løsninger, som kan brukes til å løse konkrete utfordringer i sykehusene.

Avslutning

KI er ikke lenger noe mystisk og uhåndgripelig, men et sett teknologier som kan bidra til å løse konkrete utfordringer i helsetjenesten. Vestre Viken har vist oss hvordan dette kan gjøres, og vi legger til rette for videre innføring, med fokus på læring og erfaringsdeling, både regionalt og ­nasjonalt. Den nye KI-forordningen vil være en hjelp i dette arbeidet.

Potensialet i KI-løsninger er enormt. Det vil være uansvarlig å ikke forsøke å realisere dette potensialet. Den beste veien fremover er gjennom praktisk bruk, læring og nysgjerrighet. Vi kan ikke forutse alle gevinster og utfordringer, men vi vet at fremtiden vil bli annerledes enn vi tror. Kanskje snakker vi ikke engang om KI som eget begrep om noen år, men ser det som en integrert del av løsninger som gir verdi i hverdagen. •